Luxembourg har tjent seg søkkrikt på hemmelighold. Hvorfor er de så vanskelige å stoppe?
LUXEMBOURG (Aftenposten): EU sliter med budsjettunderskudd og lav vekst. Samtidig har de et av verdens største skatteparadis i sin kjerne.
– Jeg skjønner at folk er sjokkert over Panama Papers, sier Nicolas Mackel.
Vi sitter på kontoret hans i Luxembourgs velfriserte park av glass og stålbygg. Her fosser hundrevis av milliarder kroner hvert år gjennom store og små selskaper, inkludert norske DNB. Panama-lekkasjen har de siste ukene gitt et unikt innblikk i hva som foregår bak de blankpolerte fasadene. Det har skapt en global storm av reaksjoner. Men egentlig er det ikke så ille, bedyrer Mackel, som leder den privat-statlige organisasjonen Luxembourg for Finance.
- Bakgrunn: Tidenes største dokumentlekkasje avslører at statsledere og politikere gjemmer bort milliarder
— Avsløringen er ikke så stor hvis man begynner å skrape i overflaten. Mange forhold stammer tilbake til før 2008. Dette er som før og etter Kristus innen finansiell regulering, sier han.
Den sammen tonen går igjen over hele byen. Alle lover følges. Og dessuten er ting mye bedre enn før.
— Nå må bankene utveksle skatteinformasjon og vite hvem som faktisk eier kontoene. Vi stemples som kjeltringer fordi vi hadde bankhemmeligheter, men det er ikke tilfelle lenger, sier Mackel krystallklart.
Argumentene kjøpes imidlertid ikke av alle. Økonomen Gabriel Zucman omtaler Luxembourg som "skatteparadiset over alle skatteparadiser".
— Landet er hjertet av økonomisk skatteunndragelse i Europa og har paralysert kampen mot denne landeplagen i flere tiår, skriver Zucman i boken "The Hidden Wealth of Nations".
Skandalene avløser hverandre
Luxembourgerne har fått god trening i å forsvare seg mot skandaler. Bare fem dager etter at miniputtstatens store sønn, Jean-Claude Juncker, ble utnevnt til president i EU-kommisjonen i 2014, ble landet rystet av en lekkasje.
LuxLeaks viste at over 300 selskaper hadde fått store skatterabatter gjennom hemmelige avtaler, deriblant norske DNB. Juncker var landets statsminister da avtalene ble inngått. I stormen som fulgte klarte han å klamre seg til EU-maktens tinde. Og mens skatteparadisene tok motvillige skritt mot mer åpenhet, ble det ingen krise for Luxembourgs forretningsmodell.
Forrige helg smalt det igjen. I Panama-papirene dukket Luxembourg nok en gang opp som en sentral aktør. På ny fikk verden innblikk i EU-landets skyggebelagte forretningsmodell. Men denne gangen kommer ikke skatteparadiset helskinnet ut av skandalen, mener Nicholas Shaxson, som har skrevet boken «Treasure Islands: Tax Havens and the Men Who Stole the World».
— Det som skjer nå er helt utrolig – dette er virkelig endring. Presset fra folket enormt, og raseriet er globalt, sier Shaxson.
— Folk har begynt å skjønne hvor sentrale skatteparadisene er i verdensøkonomien, og de godtar det ikke lenger.
En global skandale
Panama Papers er blitt en global skandale. Den viser at banker i Luxembourg har hjulpet kundene sine med å opprette selskaper i skatteparadiser. Av de ti mest aktive bankene på dette feltet på verdensbasis, ligger fire i Luxembourg.
Aftenposten har avslørt at norske DNB la til rette for at kunder kunne skjule pengene sine i skatteparadiset Seychellene. DNB-akrobatikken hadde sitt utgangspunkt i datterselskapet DNB Luxembourg. Til tross for ordninger som strekker seg over mange hav, var pengene hele tiden her i hertugdømmet.
I en redegjørelse fra DNB om aktiviteten i Luxembourg, som er publisert på regjeringens nettsider, har banken erkjent at den fikk skatterabatt i Luxembourg. "Luxembourg et velregulert bank— og finanssentrum med politisk stabilitet," skriver DNB i redegjørelsen.Mange av dem som har fulgt utviklingen av finansindustrien i Luxembourg med kritisk blikk er uenige i beskrivelsen "velregulert". En av dem er den franske revisjonseksperten Jérome Turquey, som i over ti år har jobbet for å eksponere Luxembourgs rolle som skatteparadis.
- Her er avsløringen om DNBs krumspring i skatteparadiser: Slik la DNB til rette for at kunder kunne skjule pengene sine og unngå skatt
- Luxembourg vrimler av tvilsomme selskaper som har fått lov til å drive sin virksomhet uten ordentlig bokettersyn. Hovedaktørene i disse selskapene er ofte fra Seychellene eller Cayman Islands eller Panama, sier Turquey.
— Landet har hatt en svært lite restriktiv ordning som har gjort det mulig for mange selskaper å unnslippe kontroll, blant annet ved å bruke uautoriserte revisorer.
Et svart hull
Også Tax Justice Network har vært svært kritisk til Luxembourg. Tidligere har de kalt landet et "svart hull i Europa", men i den siste landsrapporten er de litt mildere.
— Det har vært en viss fremgang i åpenheten, og Luxembourg en nedgradert fra versting, til middels hemmelighold, sier senioranalytiker Markus Meinzer fra Tax Justice Network.
Han tror likevel at skatteparadiset vil finne nye veier å skjule informasjon – godt hjulpet av EU-president Juncker.
— Vi ser det allerede. To initiativer som skulle sikre større åpenhet er blitt så utvannet av EU-kommisjonen at de vil være helt tannløse når de blir innført i 2017, sier Meinzer.
Det ene er et direktiv om pengehvitvasking, det andre er en internasjonal rapporteringsplikt der selskaper skal oppgi sin inntekt og skatt. I begge tilfeller har utvanningen ført til smutthull som gjør det enklere å skjule eierskap, og vanskeligere å få ut relevant informasjon, blant annet for journalister. Meinzer vil imidlertid ikke legge skylden på Juncker og Luxembourg alene.
— Politikere sier de er glad for lekkasjer, men nekter selv å legge tilstrekkelig press på finanssystemet. Nettverket av skatteparadiser er en massiv og systematisert, institusjonell korrupsjon. Sannheten er at de store landene kunne stanset dette hvis de hadde villet. Men Tyskland, for eksempel, kjemper mot med nebb og klør. Skatteparadisene er bare så nyttige som de store landene tillater, sier han.
Dyre vaner
Det er ettermiddagsrush i Luxembourg by når Aftenposten går rundt i sentrumsgatene, men de voldsomme menneskemengdene uteblir. Stemningen ligger nærmere en søvnig europeisk småby enn et globalt finanssentrum. Byens handlegater oser heller ikke av bling, men kaster du et blikk på butikklogoene, merkene og prisene, blir det fort klart at denne byen ikke er som småbyer flest.
– Denne pennen finnes det bare ti av i verden. Dette er den sjette. Den er laget av massivt sølv, forklarer en dame fra betjeningen i en av butikkene.
Hun smiler og er høflig, men skjønner nok at det neppe blir noe salg. 96.700 kroner for en penn er i stiveste laget for mange. Men noen blar opp.
– Vi gjør mange salg, også av de dyreste pennene. Folk samler på ulike serier og merker, forklarer hun.
Fra stål til jernteppe
Et kvartal bortenfor møter vi servitøren Alain (46), som tar seg en røyk mellom slagene på Pizza Hut. Han flyttet fra Frankrike til Luxembourg for over 25 år siden.
– Luxembourg var en landsby. Uten bankene ville det ikke vært noen ting her. De er bra for Luxembourg, og så lenge de følger lovene, ser jeg ikke noe problem, sier han.
Da stålindustrien ble rammet av en dyp krise på 1970-tallet, trengte landet et nytt levebrød. Bank og finans bak et jernteppe av hemmelighold ble svaret. Det har vært en dundrende suksess. I dag er landet det desidert rikeste i Europa og det nest rikeste i verden, ifølge IMF.
Bankenes eiendeler er 15 ganger større enn den årlige verdiskapingen i landet, skyhøyt over snittet i eurosonen. Finanssektoren utgjør totalt 41 prosent av Luxembourgs bruttonasjonalprodukt. Forsvinner den, er landet ille ute.
– Hele finanssektoren er ikke knyttet til skatteunndragelse, men en betydelig andel er det. Så de har en stor interesse av å opprettholde status quo og å motsette seg ekte reform. Det er simpelthen et stort problem for Europa, sier forfatter Zucman i et intervju med nettstedet Quartz.
Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i Karibia
"Lukter av hat"
Nicolas Mackel fra Luxembourg for Finance ler høyt og lenge av denne påstanden.
— Jeg har aldri møtt herr Zuman, men jeg kjenner denne typen fransk intellektuell. Boken lukter av hat for alle som har penger. Påstandene er så overdrevne at de ikke er troverdige. Mens hvis det hjelper dem med å komme over problemene, kan jeg gjerne være syndebukken deres, sier Mackel.
— Så en fremtidig lekkasje vil ikke ramme Luxembourg noe mer enn andre land?
— Jeg kan definitivt sette den beste vinflasken i kjelleren på at det ikke vil skje. Vi har utvetydig forpliktet oss til transparens. I dag ligger vi mye nærmere Norge enn mange av stedene som nevnes i Panama Papers.
Han understreker at han selv er en offentlig ansatt, men synes det er beundringsverdig med folk som bygger opp egne selskaper, tjener seg rike og vil forsøke å overføre så mye som mulig av verdiene til barna.
– Jeg skjønner at resultatet av og til kan fremstå som sjokkerende selv om det man gjør er helt lovlig, men det er stor forskjell på skatteplanlegging og bedrageri og unndragelse. Det er politikerne som bestemmer lover, regler og unntak, sier han.
Lite, men mektig
Luxembourg er rangert som det sjette mest lukkede skatteparadiset i verden, men som et fullverdig medlem i EUs indre marked, har landet en unik posisjon i forhold til andre skatteparadiser. Luxembourgerne har latt finanssektoren få for stor makt, mener flere.
— Det er et lukket samfunn med sterke forbindelser og ingen kultur for å lytte til kritiske røster. Men ting er i ferd med å endre seg, og flere tør å snakke ut. Blant annet har de lokale mediene blitt litt tøffere, sier etikkekspert Turquey.
- Verdens skattesjefer samles: OECD innkaller til toppmøte etter Panama Papers-avsløringene
Linda Cortey, som leder økonomiseksjonen i Luxembourgs største avis, sier de ikke lar seg affisere av mektige banker. Men hun mener det er et problem at politikerne og banksjefene har for tett omgang.
— Det fungerer ikke slik at en banksjef ringer en politiker og sier: Gjør dette. Problemet er mer at toppene har tilhørt samme krets i flere tiår. Kanskje har de kjent hverandre siden videregående, sier hun.
De nære vennskapsbåndene, hemmeligholdet og gråsonevirksomheten; alt kommer til å fortsette også i fremtiden, mener taxisjåfør
Liviu Paun. Og han synes det er best sånn.
– Luxembourg er et fantastisk land. Har du en jobb, kan du ta deg råd til det meste: Flatskjerm-TV, raskt internett, god mat og en fin ferie en gang i året, sier Paun.
Han begynte i oppvasken i utelivsbransjen da han flyttet fra Romania for ti år siden og har siden jobbet seg opp.
– Bankene ønsker bare å tjene så mye som mulig, og vil gjøre det de kan for å få det til. Slik er det med alle, meg og deg også. Det ligger i vår natur.
panamapapers@aftenposten.no
