Verden

Libanon går til urnene: Statsministerens selfie-app, blåmalte kameler og et kraftig forsinket valg

Seks ting som gjør søndagens Libanon-valg til noe utenom det vanlige.

Aktivister tyr til klovnekostymer i sin omtale av libanesiske politikere på valgdagen. Foto: Hussein Malla/NTB scanpix

  • Carl Alfred Dahl
    Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder

Søndag gikk libaneserne til urnene for å velge nytt parlament. En time før stengetid ble det meldt det om en valgdeltagelse på rundt 47 prosent. Ifølge hæren og politiet gikk valgdagen rolig for seg i mesteparten av Libanon, melder NTB.

Resultatene er ikke ventet klare før mandag, men her er noe av det som har preget de siste årenes politiske kaos i landet som er på størrelse med Rogaland fylke.

Blå kameler og meget populær selfie-app

Den sittende statsministeren heter Saad Hariri (48), rangeres av Forbes Magazine som verdens 1561. rikeste, er sønn av tidligere statsminister Rafic Hariri og representerer Framtidsbevegelsen.

I Libanon er han ifølge New York Times kjent som «selfie-statsministeren» på grunn av sin forkjærlighet for bilder av seg selv rundt om Beiruts gater – og fordi hans familie har utgitt en app som lar deg dele bilder av deg selv.

Den amerikanske avisen skriver også at noen av Hariris tilhengere maler kamelene og sauene sine blå, som er fargen hans politiske parti bruker i valgkampen.

Dyrene ledes så gjennom gatene før de slaktes. Dette skaper reaksjoner, noe New York Times tolker som et tegn på at Framtidsbevegelsen går en mer usikker fremtid i møte.

Saad Hariri ser ut til å være glad i bilder av seg selv. Foto: MOHAMED AZAKIR

Statsministeren trakk seg – og angret

Hariri skapte furore og kaos da han i november ga beskjed om at han trakk seg fra statsministervervet. Hariri, som på den tiden oppholdt seg i Saudi-Arabia, begrunnet dette med Iran og Hizbollahs sterke posisjoner i Midtøsten og at han fryktet et attentat.

Det libanesiske militæret meldte imidlertid at det ikke hadde noen kjennskap til attentatplaner. Dermed startet spekulasjonene om han ble holdt som et slags gissel av saudiaraberne, som kunne dra nytte av politisk kaos i smeltedigelen Libanon.

Hariri reiste deretter en tur til Frankrike før han returnerte til Beirut og trakk sin egen oppsigelse.

Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman (t.h.) møtte i oktober Libanons statsminister Saad Hariri i Riyadh. I løpet av oppholdet varslet Hariri sin avgang. Foto: Dalati Nohra/NTB scanpix

Fem år på overtid

I likhet med svært mange andre land skal Libanon avholde parlamentsvalg hvert fjerde år. Da libaneserne søndag gikk til urnene, var det imidlertid ni år siden sist.

Dette skyldes til dels at den svært polariserte gjengen med lovgivende politikere i 2013 ikke evnet å bli enige om en ny valglov.
Den var imidlertid fullt kapabel til å vedta en forlengelse av sin egen periode i parlamentet med et drøyt år.

Året etter skulle parlamentet velge nytt statsoverhode, etter at daværende president Michel Suleiman hadde fullført sin seks år lange periode.
Da hadde vedtakslysten igjen forsvunnet. Dermed måtte de nok en gang samle seg om at de burde bli sittende en stund til.

Libanesiske politikere har jevnlig blitt angrepet med egg og tomater i forbindelse med at de har vedtatt å utsette parlamentsvalg. Her fra 2014. Foto: Hussein Malla

Det klarte de, tross sterke protester fra andre land og egg- og tomatkastende velgere utenfor parlamentsbygningen. 95 av de 97 fremmøtte stemte for å utsette nyvalget, ifølge Reuters. Denne gangen tok de skikkelig i, og bestemte seg for å bli sittende i tre år til, frem til 2017.

Men heller ikke i fjor sommer var politikerne klar for nyvalg. Dermed ble det en tredje og siste utsettelse, frem til dagens valg.

Også i 2015 ble egg og tomater brukt for å markere misnøye med politikerne i Libanon. Foto: HASAN SHAABAN

Kristne, sunni, sjia og Hizbollah

Libanon er en smeltedigel av religioner og retninger, noe som ofte brukes som forklaring på landets kaotiske politiske historie.

Libanons grunnlov slår fast at presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim og presidenten i nasjonalforsamlingen sjiamuslim.

Parlamentets 128 representanter er også fordelt på tilsvarende vis, og har frem til i dag vært fordelt på intet mindre enn 20 partier, i tillegg til 12 partiuavhengige og noen ledige plasser.

Partijungelen er et sammensurium av religioner, utenrikspolitiske standpunkter, økonomiske og politiske retninger, i tillegg til et armensk parti og den politiske og militante gruppen Hizbollah.

Partiene er i hovedsak delt inn i to allianser med tilsammen rundt 50 representanter hver, i tillegg til 12 uavhengige representanter og et par småpartier på vippen. Det er ikke ventet at noen av de to alliansene vil få mer enn 50 prosent, og de kommende uker og måneder blir sannsynligvis preget av politisk tautrekking før en ny regjering er på plass, skriver NTB.

For første gang i sitt liv avga Zahraa Harb sin stemme i et valg søndag, i sørlige Beirut, Libanon. Den unge, sjiamuslimske kvinnen sier til fotografen at hun stemte på Hizbollah, og viser til at en slektning av henne ble drept i kamp mot militante grupper på grensen til Syria. Foto: BASSEM MROUE / TT NYHETSBYRÅN

Ifølge den Istanbul-baserte nyhetskanalen TRT World ventes det at Hizbollah mister noen stemmer til samarbeidspartneren Amal-bevegelsen, som også er sjiamuslimsk.

En økende andel av Libanons sjiamuslimske befolkning skal være skeptisk til Hizbollahs støtte til Assad-regimet i Syria, selv om de fleste anser organisasjonen som religionens fremste beskytter, melder kanalen. Denne velgerovergangen er også forventet av Hizbollah, men vil neppe få særlige konsekvenser for maktfordelingen mellom de ulike retningene i parlamentet.

Les mer om

  1. Libanon
  2. Hizbollah
  3. Midtøsten