USA trekker seg fra viktig atomavtale med Russland. Det kan skape et våpenkappløp i Asia.
Etter flere års advarsler trekker USA seg fra nedrustningsavtalen INF. Det er dårlige nyheter for Kina.
«Skrutrekkeren». Det er kallenavnet forsvarseksperter i NATO har gitt den russiske raketten Novator 9M729 – et missil som angivelig kan frakte atomvåpen mot et mål opptil 3000 kilometer unna.
Raketten, også kjent som SSC-8, utgjør et brudd på den historiske atomavtalen som ble inngått i 1987 mellom USAs president Ronald Reagan og den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov, ifølge amerikanerne.
Etter flere års sabelrasling kunngjorde USAs utenriksminister, Mike Pompeo, fredag at USA trekker seg fra avtalen. Russland får 180 dager på seg til å blidgjøre amerikanerne før avtalen blir skrinlagt.
USA vil dermed kunne begynne å produsere mellomdistanseraketter igjen. Det er dårlig nytt for mange – ikke minst for Kina.
Her er fire spørsmål og svar om den dramatiske utviklingen:
1. Hva er INF?
I 1987 kunne både nordmenn og andre europeere trekke et lettelsens sukk da USA og Sovjetunionen 8. desember ble enige om å kvitte seg med alle krysserraketter med en rekkevidde på mellom 500 og 5500 kilometer.
«Sunt vett og fornuft seiret» lød tittelen på Aftenpostens hovedoppslag dagen etter.
Den såkalte Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty (INF) sørget for at de to supermaktene destruerte 2692 mellomdistanseraketter. Etter flere tiår med kald krig ble avtalen et langt skritt mot et varmere politisk klima.
Frem til fredag var avtalen den eneste nedrustningsavtalen fra Sovjet-tiden som fortsatt sto ved lag.
2. Hvorfor trekker USA seg?
20. oktober i fjor kunngjorde Trump-administrasjonen at USA vil trekke seg fra avtalen. Årsaken, ifølge amerikanerne, er at Russland bryter avtalen ved å produsere «skrutrekker»-raketten.
– De har brutt avtalen i mange år, sa president Trump like etter kunngjøringen.
Amerikanernes misnøye begynte allerede under Obama-administrasjonen i 2013. Ifølge Jon Huntsman, USAs ambassadør i Moskva, har saken vært et tema i over 30 høynivåmøter med russerne de siste årene.
– Nå setter vi russerne på prøve. Russland må igjen vise at de etterlever avtalen fullstendig. Gjør de ikke det, blir avtalen skrinlagt, sa Huntsman på en pressekonferanse i desember.
Russland nekter for at «skrutrekker»-raketten bryter med vilkårene i INF. Landets president, Vladimir Putin, svarte på kunngjøringen i oktober med å si at russerne ikke kommer til å angripe først, men at landet står klart til å «tilintetgjøre» enhver motstander som benytter seg av atomvåpen mot Russland.
NATO-landene, derimot, stiller seg bak USAs kritikk av Russland.
– Russland har eneansvaret for at avtalen blir oppløst, heter det i en pressemelding fra NATO fredag ettermiddag.
Systemet for å varsle atomnedfall i Norge brøt sammen. I opp til 12 timer om dagen.
3. Hva har dette med Kina å gjøre?
Kina var ikke en del av INF, og kineserne har de siste tiårene bygget opp et betydelig arsenal av mellomdistanseraketter som kan frakte atomvåpen, ifølge den amerikanske admiralen Harry Harris i en rapport fra 2017.
95 prosent av disse rakettene ville vært i strid med INF dersom Kina var en del av avtalen, ifølge Harris, som den gang var øverstkommanderende for den amerikanske marinen i Stillehavet.
Frykten for at disse kinesiske rakettene skal ramme amerikanske mål i regionen er hovedårsaken til at USA trekker seg fra INF, sier Andrej Kokosjin, som inntil nylig var Putins fremste nasjonale sikkerhetsrådgiver, til den russiske avisen Sputnik.
Enkelte amerikanske forsvarseksperter ser ut til å være enige i at skrinleggingen av INF vil gjøre det lettere for USA å imøtekomme et stadig sterkere og mer aggressivt Kina.
– Det ville gitt oss et relativt rimelig alternativ for å styrke det som i dag er utilstrekkelige offensive verktøy i Stillehavet, sier Eric Sayers, en tidligere rådgiver for admiral Harris som i dag jobber ved tankesmien CSIS.
4. Kommer USA til å plassere missiler i Europa nå?
Amerikanske tjenestemenn gjør det klart at alle muligheter er åpne så fort USA ikke lenger er en del av INF.
– Da er vi ikke lenger bundet av begrensningene i avtalen, sa Andrea Thompson, statssekretær for nedrustning og internasjonal sikkerhet i det amerikanske utenriksdepartementet, på en pressekonferanse i desember.
Hun la til at USA ikke vil begynne å produsere mellomdistanseraketter i løpet av oppsigelsestiden de neste 60 dagene.
– Det blir forsvarsdepartementet som håndterer de neste stegene når det gjelder å finansiere, bygge og utplassere slike systemer, men jeg har full tillit til at de vil gjøre hva som er nødvendig for å forsvare vår sikkerhet og velstand, sa hun.
