Taliban øker voldsbruken i Afghanistan. En maktdemonstrasjon før fredsforhandlinger, tror eksperter.

I 2001 var Taliban knust. Nå har organisasjonen klart å bygge seg opp fra avgrunnen og er i en historisk sterk posisjon i Afghanistan.

Afghanistan er ikke ukjent med vold, terror og uro.

Likevel fikk det som skjedde i landet fredag 10. august, flere observatører til å sperre øynene opp.

Klokken hadde akkurat bikket midnatt da mer enn tusen Taliban-soldater stormet byen Ghazni. De inntok ikke bare sentrum av byen og okkuperte bygninger, men kuttet også forsyningslinjer og holdt kampene gående i flere dager. Mer enn 100 afghanske politimenn og soldater mistet livet.

Ghazni har i overkant av 250.000 innbyggere. Navnet betyr «juvel» og har en posisjon som passer navnet: Den ligger på en motorvei som er bindeleddet mellom hovedstaden Kabul og de sørlige delene av landet.

Bare 140 kilometer fra hovedstaden hadde Taliban vist sin styrke.

– En kapasitet vi ikke har sett før

– Det var en ekstremt velplanlagt aksjon, sier Arne Strand, som er assisterende direktør ved Chr. Michelsens institutt i Bergen.

Parallelt med angrepet i Ghazni iverksatte Taliban en serie koordinerte aksjoner på fire ulike steder i landet.

I den nordlige Faryab-provinsen, der norske soldater i syv år hadde ansvaret for sikkerheten, ble en militærbase rammet av aksjonene. Av 100 afghanske soldater i basen overlevde bare halvparten, skriver The New York Times.

– Dette angrepet viser at de har en kapasitet til å operere nasjonalt som vi ikke har sett før. De må ha en organisasjon som er bedre enn det vi har sett for oss, sier Strand.

Norge var i Afghanistan som en del av NATO-oppdraget ISAF fra 2002. Over 7000 norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan. I alt ti nordmenn mistet livet i konflikten. Norge har fortsatt 50 spesialsoldater i Afghanistan. De skal drive opplæring av afghanske styrker ut 2018.

• Les også: I januar ble Arne Strand skadet i et Taliban-angrep. Slik overlevde han.

Knyttet til fredsforhandlinger

Angrepene i forrige uke er blitt Talibans nye stil.

– De siste månedene har de gått over til en mer konvensjonell krigføring fremfor å bedrive terror- og geriljaaksjoner, sier Kristian Berg Harpviken ved PRIO.

– Det viser at de føler seg ganske trygge. De har nok hatt ganske store tap, men det er tydelig at de er innstilt på å satse militært. Det er kostbart, men det er det verdt, mener de. Jeg tror det henger tett sammen med de nye fredsinitiativene.

Det siste året har USA gått hardere inn for samtaler med Taliban. Og for første gang har amerikanerne vært villig til å holde samtalene direkte med gruppen, ikke gjennom afghanske myndigheter. I slutten av juli møttes Taliban og amerikanske diplomater i Qatar.

Målet var å starte en prosess som kunne lede til fredssamtaler.

Men mulige fredssamtaler kan også ha fått Taliban til å skape kaos og etablere sin posisjon flere steder i landet.

– En eventuell fredsforhandling gjør det jo viktigere å posisjonere seg, vise styrke og kontrollere mest mulig territorium. Det kan være noe av grunnen til at vi ser Taliban i fremmarsj nå, sier Harpviken.

Ble knust i 2001

Om Taliban når en fredsforhandling, vil det være en enorm snuoperasjon. Etter at USA gikk inn i Afghanistan i 2001, bare uker etter terrorangrepene 11. september, ble Taliban drevet til bristepunktet.

– Etter 2001 var Taliban helt knust, sier Harpviken

– De hadde et lite lederskap som ønsket å videreføre motstanden, men mange ville inn i en politisk prosess. Så å si alle som var på et lavere nivå, hadde lagt ned våpnene og gått tilbake til åkeren eller moskeen. Det skulle mye til å gjenreise Taliban etter dette, sier han.

Men lokale konflikter som ble startet av nyinnsatte ledere og internasjonale soldater, ga Taliban ny oppslutning.

– Den gradvise opptrappingen av internasjonale styrker var akkurat ikke stor nok til å utgjøre en trussel mot Taliban, men absolutt stor nok til å gi dem en troverdig fiende, sier Harpviken.

Tillit i befolkningen

Taliban har god kontakt med grasrota i Afghanistan. Da de ble dannet i 1994, var de gode til å inngå samarbeid med eksisterende lokale administrasjoner. De bygde opp styresett som ikke var avanserte, men som fungerte på nasjonalt plan.

Etter at de bygget seg opp igjen etter 2001, har de på mange måter klart å presentere seg selv som et bedre alternativ enn regjeringen.

– Jeg snakket med noen i går som hadde sett på det Taliban gjør med utvinning av mineraler, sier Arne Strand.

– De er svært godt organisert, de har laget et rapporteringssystem som sikrer full åpenhet mot både egen ledelse og lokalbefolkning. Det har ikke den afghanske regjeringen på plass.

Aktuelt med Taliban-styre

Dersom amerikanske og afghanske myndigheter lykkes med å få igang fredsforhandlinger, kan Talibans høye oppslutning i deler av landet være en stor styrke.

– Det kan bli en løsning med et Taliban-regime, sier Strand.

– Det er mange spørsmål knyttet til dette, for eksempel kvinners og minoriteters rolle. Alt dette må være med i en forhandling. At de er villige til å forhandle med USA, er for meg et godt tegn.

Den siste tidens voldshandlinger kan også være viktige inn mot en fredsavtale fordi Taliban viser at de er en samordnet organisasjon som evner å opprettholde en avtale.

– De demonstrerer at de er en nasjonal organisasjon, sier Strand.