Hatet flommer i amerikansk politikk. På ytterkantene snakkes det om borgerkrig.
NEW YORK (Aftenposten): Hillary Clinton fikk en bombe i posten tirsdag. Onsdag runget hat-ropene mot henne på et Trump-møte i Wisconsin.
– Vi vil finne de som er ansvarlige og stille dem for retten, sa president Donald Trump da han kom på scenen i Wisconsin onsdag kveld på et av sine folkemøter.
Men publikum var snart i gang med sitt vanlige allrop mot Hillary Clinton, som hadde fått en bombe i posten tidligere på dagen: «Lock her up! Lock her up!»
CNNs kontor i New York ble evakuert onsdag etter at en bombe ble funnet i postrommet deres. Senere på kvelden sa Trump at media måtte ta ansvar for å «stanse den endeløse fiendtligheten og de konstant negative og falske angrepene og artiklene.»
Men det mest typiske for det politiske klimaet som nå hersker var dette: Nesten umiddelbart etter at bombeaksjonen ble kjent, begynte det å spre seg konspirasjonsteorier på nettet om at dette var en falsk aksjon, iscenesatt av venstrevridde sympatisører for å påvirke mellomvalget. Flere prominente figurer på høyresiden, som radiovert Rush Limbaugh, var med å spre disse teoriene.
Noen hevdet at investor og megadonor George Soros, som fikk den første bomben, selv sto bak terroraksjonen.
De mystiske postbombene i USA kan være motivert av valgkampen, mener ekspert.
Politikere blir møtt med raseri
Trumps fremste talerør på TV, Fox News-vert Sean Hannity, ga den demokratiske kongresskvinnen Maxine Waters skylden for at situasjonen har eskalert. Waters har lenge vært et hatobjekt for høyresiden. I juni oppfordret hun folk til å konfrontere Trumpansatte og medlemmer av regjeringen. Oppfordringen var en reaksjon på Trumps politikk med å skille immigrantbarn fra foreldrene på grensen mot Mexico.
– Hvis du ser en minister i en restaurant, i en butikk eller på en bensinstasjon, så gå ut og få med deg flere. Og gi dem inn. Og si at de ikke er velkomne noen steder, sa kongresskvinnen.
Waters fikk en bombe i posten onsdag.
Siden har flere medlemmer av Kongressen og regjeringen blitt konfrontert på offentlige steder. Pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders ble bedt om å forlate en restaurant midt i middagen, mens senator Ted Cruz og senatsleder Mitch McConnell begge er blitt møtt av ropende demonstranter mens de var ute på middag med sine ektefeller.
Trumps nye motto for valgkampen er «Jobs, not mobs». Siden de rasende protestene under Kavanaugh-høringene har republikanerne og konservative medier og kommentatorer fremstilt aktivister på venstresiden som en farlig og ukontrollert mobb.
– Oppfordringen til vold viser ingen tegn til å stanse. I forrige uke sa tidligere justisminister Eric Holder at når republikanere oppfører seg nedrig, så «spark dem». Og Hillary Clinton ga en mafiaaktig advarsel om at sivilsamfunnet først kan restartes etter at Demokratene tar kontroll i Kongressen, skrev den konservative kommentatoren Bernard Kerik, som er tidligere politisjef i New York, i USA Today i forrige uke.
Både Holder og Clinton fikk bomber i posten onsdag.
Eksplosiver sendt i posten til Obama, ekteparet Clinton, CNN og en rekke andre demokrater
Er USA på vei mot borgerkrig?
I løpet av halvannet år har USA opplevd tre rystende tilfeller av politisk vold. Først kom angrepet på det republikanske baseball-laget der kongressmann Steve Scalise ble alvorlig skadet. Så kom mordet av en ung demonstrant, Heather Heyer, i Charlottesville. Og denne uken fikk en rekke toppdemokrater, inkludert tidligere president Barack Obama, bomber i posten.
Etter hver hendelse har det fulgt en obligatorisk diskusjon om hvordan USA kan bli flinkere å snakke sammen og finne et «felles ståsted». Men i meningssiloene på hver side av den politiske avgrunnen, er det et annet narrativ som dominerer: advarsler om eksistensielle trusler mot nasjonen, nødvendigheten av å «yte motstand» og dystre spådommer om en kommende borgerkrig.
Denne retorikken kommer ikke bare fra bloggere og twittertroll.
– Jeg tror dette landet er i starten av en myk borgerkrig. Jeg vet ikke om vi kommer ut av dette i ett helt stykke, sa forfatter og statsviter Thomas Schaller i et intervju med Bloomberg i sommer. Schaller er professor ved University of Maryland.
The Newyorker stilte spørsmålet «Er USA på vei mot en ny type borgerkrig?» i fjor, etter Charlottesville. Historiker David Blight svarte slik:
– Det er alltid risikabelt å dra paralleller, men vi har svekkede institusjoner og partier som ikke bare er polarisert men som risikerer å gå i oppløsning, som er det samme som hendte på atten femtitallet.
Den republikanske kongressmannen Steve King fra Iowa skrev på Twitter i juni at «Amerika går i retning mot et nytt Harpers Ferry.» Det er en henvisning til hendelsene som utløste borgerkrigen på attenhundretallet.
Forsøker å dempe gemyttene
Mange topp-politikere forsøkte å dempe gemyttene utover onsdagen. Speaker i Representantenes hus, republikaneren Paul Ryan, sa i en tale at det ikke er plass til slik oppførsel i «vårt demokrati».
– Dette er en smertefull tid i vår nasjon. Det kan føles som det er mye hat i luften. Men vi kan ikke la dette endre hvem vi er, sa New Yorks ordfører Bill De Blasio.
Men guvernør Andrew Cuomo, en demokratisk kamphane som kjemper for gjenvalg, var mer pragmatisk i sin tilnærming:
– Dette er den verdenen vi nå lever i, sa Cuomo.
– Det er mer spenninger enn vanlig. Men sånn er det.
Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Kom gjerne med innspill til saker eller ting du har lyst å lese mer om. Følg henne på Facebook her.
