Verden

Russland velger Putin for fjerde gang. Russere flest vet at deres største fiende ikke er Vesten.

MOSKVA/SOKOL (Aftenposten): For fire år siden så fremtiden så lys ut. Nå er ingeniøren Dmitrij fra Jaroslavl en av 20 millioner lutfattige russere.

– Skal vi snakke på russisk, spansk, engelsk eller hebraisk, spør den hjemløse ingeniøren Dmitrij (56). I hele vinter har han levd på gaten i Moskva. Ved Frelserhangaren til den russiskortodokse kirken får han og andre uteliggere varm te, mat, en hårklipp og en vask i sprengkulden som har preget Russlands hovedstad i deler av valgkampen. Foto: Dan P. Neegaard

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

– Jeg har bodd på gaten i Moskva i hele vinter, sier Dmitrij.

Så spør han om Aftenposten vil intervjue ham på russisk, spansk, engelsk eller hebraisk.

– Jeg snakker fire språk og er ingeniør. Drømmen er å få jobb som oversetter.

Dmitrij (56) og en liten gruppe sultne og kalde moskovitter står utenfor Frelserhangaren i Moskva.

De er blant taperne i et Russland Putin har styrt i 18 år – og nesten alle Aftenposten snakker med sier de vil stemme på Putin igjen.

I varmeteltet i Frelserhangaren sitter noen av de 20 millioner russerne som lever under fattigdomsgrensen på 45 kroner dagen. Foto: Dan P. Neegaard

Russlands president Vladimir Putin taler under et valgshow i Sevastopol på Krim 14. mars. Kreml bruker fireårsdagen for annekteringen av Krim til å få russere til stemmeurnene søndag. Foto: MAXIM SHEMETOV / REUTERS

Et gammelt spøkelse preger i russisk valg

Både Vladimir Putin, hans hardeste kommunistiske motkandidat Pavel Grudinin, ultranasjonalisten Vladimir Zjirinovskij, liberale Ksenia Sobtsjak og de andre presidentkandidatene har vært enige om en ting i løpet av den russiske valgkampen:

En av de største utfordringene for Russland er at landet faller etter resten av verden.

Russere opplevde en historisk velstandsøkning som følge av høye oljepriser, økonomisk vekst, økte pensjoner og høyere lønninger fra 2000 til 2014. Antallet fattige falt fra 40 millioner til 15 millioner.

De siste tre årene er fattigdomsspøkelset tilbake.

Antallet fattige har økt med 33 prosent siden 2014. I dag lever over 20 millioner russerne for mindre enn 45 kroner dagen, ifølge offisielle tall.

– Fattigdommen er uakseptabelt høy, innrømmet Vladimir Putin i valgkampen.

Foto: Anne Gjertsen

Nadjezjda og sønnen Fjodor utenfor blokken i den halvtomme landsbyen Sokol 200 kilometer fra byen Nizjnij Novgorod. Da militærbasen ble flyttet, forsvant soldatene og deres familier. – Nå er det stort sett bare fattige, fylliker og gamlinger igjen, sier Nadjezjda, som ikke lar ungene gå ut om kvelden etter at eldstedatteren ble overfalt. Foto: Dan P. Neegaard

Militærbyen Sokol var en gang en drømmeby

Nadjezjda Mjelnikov syntes den lille militærbyen Sokol var et fint sted å leve for henne og de fire barna, men det var for fire år siden.

– Folk hadde jobb og penger. Offiserene sørget for ro og orden. De bygget nye hus, butikk og lekeplasser til barna, sier Nadjezjda, som er født og oppvokst i Sokol hvor faren var soldat.

I 2014 raste alt sammen.

Militærbasen ble flyttet til Rostov. Soldatene med deres familier pakket sammen og dro. De fattige, arbeidsledige og gamlingene ble igjen.

– Nå driver folk flest bare med en ting: De drikker, sier Nadjezjda Mjelnikov.

Mannen hennes var en av drankerne. Derfor er hun nå alenemor.

Ni år gamle Fjodor og moren Nadjezjda er blant de fattige som ble igjen da militærbyen Sokol ble lagt ned. Storesøsteren ble overfalt på lekeplassen i fjor, flokker av løshunder løper rundt. Foto: Dan P. Neegaard

Hvem er Russlands største fiende?

– Faren er ikke at noen erobrer eller ødelegger vårt land, sa Putin da han holdt sin viktigste tale i løpet av valgkampen 1. mars.

– Den største trusselen og vår største fiende er det faktum at vi faller etter.

Alt som kunne krype og gå i Russlands maktelite var samlet i Manege-hallen utenfor Kreml for å høre Putin.

De første 90 minuttene kunne vært hentet fra trontalen til en hvilken som helst statsminister i Norge de siste 18 årene:

«Barnehageplasser til alle», «mer støtte til småbarnsfamiliene», «storsatsing på skolen», «eldresatsing», «teknologiløft», «dobling av veipengene» og «dobling av helsebudsjettene».

Arbeiderne ved en fabrikk i Vladimir oppfordrer russere til å stemme 18. mars. «Vi velger fremtiden», står det på plakaten som ikke sier direkte hvem man skal stemme på. Den sort-oransje sløyfen som Putin har gjort til et symbol på et nytt, stort og mektig Russland, etterlater liten tvil om hvem arbeiderne vil stemme på. Foto: Dan P. Neegaard

Putin har også lovet «høyere inntekter», «lavere renter», «lavere eiendomsskatt», «lavere boligpriser» og «bedre betingelser for småbedriftene».

Hvordan Russlands økonomi skal klare å vokse med 50 prosent de neste seks årene for å finansiere Putins politikk, fikk russerne ikke svar på.

Det russere flest vil huske fra presidentvalgkampen, er det som skjedde de neste 40 minuttene: Putins store atomvåpen-show.

– Er det ikke fantastisk, utbrøt Putin.

– Kjør video, sa presidenten, og viste frem sine nye supervåpen som skal overbevise russiske velgere om at Russland er gjenreist som en supermakt.

Foto: Anne Gjertsen

Nadjezjda Mjelnikov i leiligheten i den tidligere militærbyen Sokol i Ivanovo-regionen sammen med sønnen Fjodor. – Vi går selvfølgelig ikke ut om kvelden lenger, sier Nadjezjda. Da overtar fylliker, narkomane og løshunder gatene i det som for fem år siden var et fint sted å bo. Foto: Dan P. Neegaard

Livet er fyll, dop og sopp-plukking

– Vi går selvfølgelig ikke ut om kvelden lenger på grunn av alle fyllikene og de narkomane. Datteren min ble overfalt av tre prostituerte, 14–15 år gamle jenter, i fjor. Hun fikk brudd på hodeskallen. Flokker av løshunder løper rundt og angriper folk. Alt faller sammen, sier Nadjezjda.

Russlands løshunder har også havnet på dagsordenen i valgkampen.

Flere mennesker er blitt angrepet og drept av ville hundeflokker, selv i en av forstedene til Moskva.

– Men vi har det så fint her om sommeren! Kom tilbake da, så skal jeg ta dere med i skogen og plukke bær og sopp, sier Nadjezjda.

– Eller kanskje ikke. Når snøen forsvinner blir veiene til gjørme, alt søppelet kommer frem og folk drikker ute hele dagen. Det er nok finere nå.

Varmeteltet i Frelserhangaren i Moskva gir ly til hjemløse moskovitter, som er blant de 20 millioner russerne som lever under fattigdomsgrensen. Antallet har økt med fem millioner under Putins siste periode, men likevel blir han i dag gjenvalgt med stor margin. Foto: Dan P. Neegaard

Drømmer om revansje og storhet

Utenfor varmeteltet i Moskva er det ingen tvil om hva de hjemløse husker best fra Putins valgkamp.

– Amerikanerne og NATO kan bare prøve seg nå, sier en hjemløs mann.

Han og kameratene er ikke interessert i å snakke om fattigdom.

De hjemløse vil heller snakke om det kjernefysiske missilet Sarmat, dommedagsbomben Avangard og hvor mektig Russland er takket være Putin.

– Nå kan dere ikke ta oss. Putin er sjefen, sier kameraten.

– Blir det krig i morgen, er alt slutt uansett, sier Dmitrij med en slags lettelse i stemmen, som om forestillingen om atomkrig og apokalypse gjør deres egne, fattige liv litt lettere å bære.

I den grad den russiske presidentvalgkampen har dreid seg om årsakene til at Russland faller etter, peker både Putin, kommunistene og nasjonalistene på det samme:

Alt gikk galt da Sovjetunionen ble oppløst. De mer demokratiske og liberale 90-årene førte til oligarker, korrupsjon og lovløshet.

Indirekte får dermed Vesten skylden også for problemene Putin ikke har løst de siste 18 årene.

Innbyggere i byen Sevastopol på Krim demonstrerer til støtte for Vladimir Putin under et storstilt valgkampshow 14. mars. Dette var en av Putins siste opptredener før presidentvalget søndag. Foto: MAXIM SHEMETOV / REUTERS

Nadjezjda Mjelnikov smører krem på sønnen Fjodor. Han er handikappet etter å ha blitt feilmedisinert som ettåring. De bor i en liten leilighet i den tidligere militærbyen Sokol i Ivanovo-regionen. Foto: Dan P. Neegaard

På skjermen til minibanken ved en metrostasjon i Moskva blir moskovitter minnet om å gjøre sin «borgerplikt» søndag. Hver gang en russer har gått til minibanken de siste ukene, er han eller hun blitt oppfordret til å stemme. Dette er et av mange tiltak for å få flest mulig russiske velgere til urnene for å gi valget og Putins styre mest mulig legitimitet. Foto: Dan P. Neegaard

Alle har råd til en mobil

Til tross for at de er lutfattige, har nesten alle Aftenposten snakker med mobiltelefon.

92 prosent av russerne bruker nå internett daglig. Åtte av ti russere bruker mer enn to timer på nettet hver dag, ifølge en fersk undersøkelse av Boston Consulting Group i Russland.

Dersom Kreml når målet om en valgdeltagelse rundt 70 prosent, skyldes det ikke bare TV-kanalene. Putins valgsjefer har gjennomført en meget avansert internett-valgkamp med sosiale medier, målrettet reklame og underholdning.

«Vårt land, vår president, vårt valg». Moskovitter på metroen med en av de mange plakatene som har oppfordret russere til å stemme 18. mars. Foto: Dan P. Neegaard

Gulrot, pisk og gammeldags maktbruk

Den særegne russiske presidentvalgkampen har beveget seg mellom supermoderne virkemidler og primitiv, nærmest middelaldersk, maktbruk.

Fredag gjennomførte politiet arrestasjoner over hele landet av aktivister som støtter opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj og hans oppfordring til boikott av valget.

I en rekke offentlige organisasjoner og bedrifter har de ansatte fått klar beskjed fra sine sjefer: Gå og stem på Putin i dag, eller kan du miste jobben.

– Russland under Putin kombinerer på mirakuløst vis det moderne og det gammeldagse, konkluderer direktøren ved Senter for postindustrielle studier Cladislac Inozemtsev i avisen RBK.

Presidentkandidaten til det kommunistiske partiet, Pavel Grudinin, har gjort en overraskende god valgkamp til tross for en massiv svertekampanje fra de Putin-kontrollerte TV-kanalene. Grudinin er ikke medlem av kommunistpartiet – og er dessuten mangemillionær. Foto: Dan P. Neegaard

Russisk presidentvalg-debatt: – Jeg skal knuse kjeven din

For å øke valgdeltagelsen har Kreml prøvd å kopiere presidentdebatter fra demokratiske valg i Vesten.

De syv kandidatene som fikk lov til å stille i tillegg til Putin, har fått betydelig plass i fjernsynsruten.

Putin selv har ikke deltatt. Begrunnelsen er at de andre kandidatene ligger så langt bak at det ikke er noen grunn for ham til å delta.

Presidentdebattene på Rossija 1, Kanal 1 og NTV er blitt enda sprøere og villere enn det russere ellers er vant med:

Slåsskamp, voldstrusler, æreskjelling og obskøniteter har preget diskusjonene.

Den avsluttende fjernsynsdebatten vil bli husket for at en kommunistisk kandidat truet den andre kommunistkandidaten med å knuse kjeven på ham.

Debatten førte også til at den eneste kvinnelige kandidaten, Ksenia Sobtsjak, gikk gråtende fra studio etter nok en utskjelling på groveste vis. Hun har også måttet finne seg i å bli kalt «jævla hore» og «gale kjerring» av motkandidatene.

En hjemløs mann i Frelserhangaren i Moskva. De hjemløse er mer interessert i å snakke om Putins nye atomvåpen enn hvordan det er å være en av de 20 millioner russerne som lever for mindre enn 45 kroner dagen. Foto: Dan P. Neegaard

Frelse, fattigdom og atomraketter

I Frelserhangaren i Moskva smiler Dmitrij når han får servert varm suppe og te. Først må han signere et papir, slik at hjelperne kan sjekke at han ikke kommer tilbake flere ganger samme dag.

– Hvordan havnet en ressurssterk, utdannet og språkmektig mann som deg her, spør Aftenposten.

– Vi hadde en leilighet. Jeg bodde der med min mor. Da hun døde, tok de leiligheten fra meg, sier Dmitrij.

Mektige forretningsfolk overtok gården, og Dmitrij fikk en liten sum som kompensasjon.

Historien er typisk for det russiske eiendomsmarkedet med kronisk boligmangel, hvor uklare eiendomsforhold, komplisert byråkrati og korrupsjon kan får alvorlige følger for ressurssvake og fattige.

«Dette er problemet bak alle problemer», sa Putin da han lovet å bygge nye leiligheter til fem millioner russere som mangler boliger.

En hjemløs mann i Moskva får gratis hårklipp i Frelserhangaren til den russiskortodokse hjelpeorganisasjonen. Her får de også dusj, legehjelp og brukte klær. Foto: Dan P. Neegaard

Ute kryper kulden under 20 minusgrader. Inne i varmeteltet Frelserhangaren får hjemløse sitte mellom klokken ti om morgenen og seks om kvelden. Foto: Dan P. Neegaard

I varmeteltet til den russiskortodokse hjelpeorganisasjonen kan han også få en gratis hårklipp, dusj, legehjelp og brukte klær.

– Vær så snill ikke å ta bilde, sier en russer på flytende tysk. Han har bodd flere år i Tyskland, men har mistet leilighet og jobb.

– Jeg vil ikke at noen av mine venner og slektninger skal se meg her.

Om lag halvparten kommer utenbys fra.

– Jeg mistet papirene mine. Her på Frelserhangaren får jeg hjelp til å skaffe dokumenter og togbilletter, slik at jeg kan reise hjem, sier Olga.

Firebarnsmammaen Nadjezjda med yngstesønnen Fjordor (8) går opp trappen til leiligheten deres. De bor i den delvis fraflyttende militærbyen Sokol. Foto: Dan P. Neegaard

– Fortell om hvordan vi lever

Rundt tusen landsbyer blir fraflyttet hvert år i Russland, ifølge offisiell statistikk fra Rosstat.

Nadjezjda og barna har ikke råd til reise fra Sokol, selv om landsbyen er i ferd med å gå i oppløsning.

– Vi får fire gratis togturer i året. Da kan vi dra til byen, sier Nadjezjda.

Hennes største bekymring er sønnen Fjordor (8). Han ble feilbehandlet med medisiner som ettåring, og fikk kronisk allergi og astma.

Firebarnsmammaen Nadjezjda med yngstesønnen Fjordor (8) i den delvis fraflyttende militærbyen Sokol. – Aldri i verden om jeg gidder å stemme. Hverken på Putin eller noen andre. Hva gjør egentlig makthaverne for meg og mine barn? Fortell dem hvordan vi lever. Foto: Dan P. Neegaard

– Jeg husker en gang mamma ba fyllikene komme seg vekk fra lekeplassen, sier Fjodor.

– De ble skikkelig sinna. Politiet ble også sinna da mamma klaget på dem.

– De sier jeg er en idiot. En fiende. At jeg lager for mye bråk, sier Nadjezjda.

– Her forleden prøvde vi å lage dugnad for å rydde vekk tomflasker, sprøyter og søppel på. Bare fem-seks naboer møtte opp. Før var vi venner og hjalp hverandre.

– Hva stemmer du søndag?

– Aldri i verden om jeg gidder å stemme. Hverken på Putin eller noen andre. Hva gjør egentlig makthaverne for meg og mine barn? Fortell dem hvordan vi lever.

Les mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin
  3. Moskva

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Gratis krefttest til alle som stemmer. Kreml bruker mange nye triks for å få flere russere til å velge Putin.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Valgdagsmåling gir Putin 73,9 prosent. Valgt til Russlands mektigste for fjerde gang

  3. VERDEN
    Publisert:

    Sykdom, skandaler og zombier. Den russiske valgkampen ga Putin en uventet knekk.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Han er bare slått av Putin i popularitet. Nå har milliardæren bygget et kommunistisk paradis.

  5. VERDEN
    Publisert:

    I syv tiår hersket de over supermakten. Nå dør velgerne deres sakte ut.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Skremmer russiske sofavelgere til urnene med homofili