Verden

Derfor frykter USA nye angrep på kongressen

Nasjonalgarden økte sikkerhetstiltakene i Washington DC torsdag.

Truslene mot politikere er doblet på ett år. Etter stormingen av kongressen i januar vet myndighetene at de som truer, mener alvor. Derfor styrkes sikringstiltakene.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

De siste månedene har vært vanskelige for USAs høyreekstreme. Joe Biden vant presidentvalget. Delstatene og kongressen godkjente resultatet.

Og 20. januar ble Biden innsatt.

Nervene i Washington er fortsatt i helspenn etter stormingen av Kongressen 6. januar.

Torsdag ble det kjent at Nasjonalgarden blir i byen i to måneder ekstra.

Antall trusler mot politikere er doblet sammenlignet med de to første månedene i fjor.

Her er noen spørsmål og svar om sikkerhetssituasjonen i Washington DC.

De kaotiske opptøyene den 6. januar var bedre planlagt enn man kunne få inntrykk av.

Hvorfor stengte kongressen 4. mars?

Torsdag 4. mars valgte Representantenes hus å avlyse alle møter. Bakgrunnen var at noen av de mest fanatiske Trump-tilhengerne lovet nye demonstrasjoner.

Frem til 1933 var det grunnlovsbestemt at presidentene skal tas i ed 4. mars. Siden har datoen vært 20. januar. Tilhengere av den ytterliggående konspirasjonsteorien QAnon har brukt sosiale medier til å mobilisere før denne dagen.

De mener at Donald Trump skal komme tilbake til Washington, arrestere demokratene og ta opp igjen jobben som USAs president.

Etter at myndighetene ble overrasket av opptøyene 6. januar, tar de ikke lenger noen sjanser. Representantenes hus avlyste sine møter. Senatet fortsatte på sin side debattene om president Bidens hjelpepakke.

På selve dagen var det flere «motdemonstranter» enn Q-tilhengere utenfor kongressen. Det hele minnet om sikkerhetstiltakene dagen Biden ble tatt i ed. Da var det heller ikke mange demonstranter å se.

Jacob Anthony Chansley er en av de mest synlige tilhengerne av QAnon-teorien.

Tar de virkelig konspirasjonene på alvor?

6. januar viste Trumps tilhengere hva de er i stand til. I ettertid har politi- og etterretningssjefer innrømmet at de ikke tok advarslene på alvor. Den tabben vil de ikke gjøre igjen.

Etterforskningen avslører stadig nye detaljer. Volden var mer planlagt enn man fikk inntrykk av umiddelbart. Såkalte militsgrupper hadde forberedt seg i lang tid.

Mens noen av disse gruppene oppfordrer til nye demonstrasjoner, advarer andre mot å demonstrere nå. De frykter at det er «falske operasjoner». Teorien er at myndighetene vil lokke dem frem og arrestere dem.

Er disse gruppene fortsatt aktive?

Tirsdag vitnet FBI-direktør Christopher A. Wray i Senatet. Det var første gang siden 6. januar. Han sa at angrepet på kongressen var terrorisme.

Etterforskningen av gruppene som sto bak, har høyeste prioritet i FBI. Så langt er mer enn 300 mistenkte arrestert.

Wray advarte om at denne terrortrusselen øker kraftig.

Også noen av de voldelige hendelsene i fjor sommer regnes som terrorisme. Demonstrasjonene mot politiets behandling av svarte utartet til voldelige opptøyer i enkelte byer.

Da brukte ekstremister til både høyre og venstre vold.

Antall arrestasjoner av borgere som kjemper for hvit makt, er tredoblet på tre år. Det fortalte Wray i Senatet. De har vært langt mer voldelige enn sine motstandere på ytre venstre fløy.

Wrays advarsler er i tråd med en rapport Departementet for innenlands sikkerhet offentliggjorde forrige uke.

At demonstrantene ikke klarte å hindre Bidens valgseier, var en nedtur for noen av dem. Men Wray sier at andre har fått ny energi. Derfor er det en fare for at disse gruppene vil gå til nye aksjoner.

I Representantens hus vitnet politisjef Yogananda Pittman. Hun er midlertidig sjef for politistyrken på Capitol Hill. Pittman fortalte at de har registrert en økning på 93 prosent i antallet trusler mot kongressrepresentantene.

Nasjonalgarden var i høy beredskap torsdag.

Hva gjør kongressen for å hindre nye angrep?

Pittman var i Husets budsjettkomité. Hun ba om 107 millioner dollar mer til vakthold. Det er 915 millioner kroner. Pengene skal gå til å ansette 212 nye tjenestemenn.

Behovet for å beskytte enkeltrepresentanter øker kraftig. Alle de ni representantene som ledet aktoratet i riksrettssaken mot Donald Trump, er nå truet på livet.

Capitol Hill er beskyttet av et høyt gjerde. På innsiden går soldater fra Nasjonalgarden vakt. De er tungt bevæpnet.

Opprinnelig skulle Nasjonalgarden trekkes tilbake 12. mars. Torsdag ba kongressen om at utstasjoneringen forlenges i to måneder. For tiden er det utplassert 5200 soldater i hovedstaden.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk