Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels' sekretær mot Trump og Erdogan

Brunhilde Pomsel var sekretær for Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels. I januar døde hun, 106 år gammel.

Dagen etter Adolf Hitlers bursdag, 20. april 1945, fikk Brunhilde Pomsel beskjeden fra sjefen, propagandaminister Joseph Goebbels: Hun skulle flytte inn i det store tilfluktsanlegget som lå i tilknytning til Rikskanselliet i Berlin.

Mens Sovjethæren nærmet seg, tilbrakte hun krigens siste dager i den såkalte Vorbunker (forbunkeren) sammen med sjefens kone, Magda Goebbels og parets seks barn. Hitler og hans nærmeste medarbeidere, deriblant Goebbels, holdt til i Führerbunker som lå et nivå dypere. Alle skjønte at krigen gikk mot slutten og at nederlaget var et faktum.

– Det var som om noe hadde dødd inni meg. Vi forsøkte å sikre at vi ikke slapp opp for alkohol. Vi trengte alkoholen for å hele tiden bevare følelsesløsheten, mintes Pomsel da hun ble intervjuet av avisen The Guardian i fjor høst.

Drepte sine barn

Hun husket hvordan Goebbels assistent, Günther Schwägermann, 30. april 1945 kom og annonserte at Hitler hadde begått selvmord. Dagen etter fortalte han at Goebbels hadde gjort det samme.

– Og konen hans også? spurte Pomsel.

– Ja, svarte Schwägermann.

– Og barna?

– Barna også.

Pomsel husker at hun ble helt satt ut av nyheten. Goebbels fikk først de seks barna bedøvet. Deretter puttet konen Magda gift i munnen deres slik at de døde. Til slutt tok paret sine egne liv.

– Goebbels slapp altfor billig unna. Han burde ha blitt dømt til døden. Selvmordet var feigt, men han var smart nok til å vite hva som ville ha skjedd, sa Pomsel til den tyske avisen Bild i 2011.

• I 1944 tok han imot Anne Frank i Auschwitz. Nå stilles han for retten som medskyldig i drap på 3681 mennesker.

Fem år i sovjetisk fangenskap

Etter Hitlers død var det mange som forlot bunkeren. Det utbombede Berlin var et kaos av desperate mennesker på flukt. Mellom stinkende likrester og utbrente panservogner forsøkte nazifunksjonærene å redde seg som best de kunne fra de sovjetiske soldatene.

Pomsel og noen andre sekretærer lagde imidlertid et hvitt flagg av matsekker. Det brukte de for å overgi seg til Sovjetarmeen. Til dem fortalte Pomsel sannheten, at hun hadde jobbet som sekretær for Goebbels, og hun ble dømt til fem år i fangenskap.

Etter det levde hun et rolig liv utenfor medienes søkelys, og det var først i 2003 at hun begynte å fortelle om livet sitt til enkelte medier, deriblant til Der Spiegel. I fjor kom det en dokumentarfilm om henne: Et tysk liv.

I dokumentaren sa Pomsel at hun hadde litt dårlig samvittighet, men hun hevdet samtidig at hun ikke visste noe om massedrapet på seks millioner jøder, eller det hun kalte «saken med jødene». Hun så at jøder ble deportert, og hun hadde hørt om konsentrasjonsleieren Buchenwald.

– Vi trodde at det kun var et fengsel. Jeg kunne ikke kjempe mot. Jeg ville aldri ha turt. Jeg var altfor feig, hevdet hun ifølge tyske medier.

Medlem i nazipartiet

Til Der Spiegel fortalte Pomsel at hun ble med i nazipartiet i 1933, rett etter at Hitler ble utnevnt til Rikskansler. Hun ble tilbudt en godt betalt jobb som sekretær for den tyske rikskringkasteren. Det var et krav at man meldte seg inn i nazipartiet.

– Jeg dro til partihovedkvarteret for å melde meg inn. Hvorfor ikke?

I 1942 ble hun forfremmet til å jobbe som sekretær for Goebbels i propagandaministeriet. Hun husket propagandaministeren som en velkledd og elegant mann som alltid hadde nystelte negler, men han haltet på grunn av en klumpfot.

– Jeg syntes synd på ham. Han kompenserte ved å være litt arrogant.

Mante til «full krig»

Etter at tyskerne tapte ved Stalingrad, holdt Goebbels én av sine mest berømte taler på Berliner Sportpalast i februar 1943. Der forsøkte propagandaministeren å oppildne tyskerne til «total krig». Pomsel satt på andre rad, rett bak Magda Goebbels. Talen viste hvilken dyktig skuespiller Goebbels var, mente propagandaministerens tidligere sekretær.

– Goebbels forandret seg fra en mann med aristokratisk eleganse til en rasende dverg.

Pomsel ble venninne med sjefens kone, Magda Goebbels, og hun pleide å la de seks barna leke med skrivemaskinen sin når de kom for å besøke faren på jobben.

• Adolf Hitlers «Mein Kampf» ble i fjor for første gang siden andre verdenskrig trykket opp på nytt i Tyskland. Nå er den blitt bestselger.

Pyntet på tallene

I et intervju med The New York Times i fjor sommer fortalte Pomsel at sekretærjobben hovedsakelig besto i å stenografere det som Goebbels dikterte, i tillegg å nedjustere tallene for hvor mange tyske soldater som var blitt drept, og oppjustere tallene for hvor mange tyske kvinner som var blitt voldtatt av sovjetiske soldater. Blant de mange tusen dokumentene som passerte skrivebordet hennes, husker hun mappen til Sophie Scholl, den antinazistiske aktivisten som var sentral i motstandsgruppen Die weisse Rose (Den hvite rose).

Advarte mot Trump

Selv på sine siste dager fulgte Pomsel tett med i nyhetene, og hun mislikte hvordan verden utviklet seg. Blant annet advarte hun mot USAs president Donald Trump.

– Hitler ble valgt på demokratisk vis, og litt etter litt fikk han viljen sin. Det kan også skje med Trump eller Erdoğan, sa hun med henvisning til Tyrkias president, ifølge avisen The Guardian.

Ingen skyld

Selv om Pomsel jobbet tett på én av Tysklands verste krigsforbrytere, følte hun ingen skyld.

– Nei, jeg ser ikke på meg selv som skyldig, hvis ikke du da anser hele det tyske folk skyldig for å ha tillatt nazistene å komme til makten. Det gjelder alle oss, inkludert meg, sa hun i TV-dokumentaren.

Fredag forrige uke, på Holocaustdagen, døde hun på et pleiehjem i München. Hun ble 106 år gammel.

• Wallström kaller USAs ambassadør inn på teppet. Slik behandler norske myndigheter det amerikanske innreiseforbudet.