Verden

Underjordiske palasser

Den blodige diktatoren Stalin blir ikke akkurat husket som Russlands velgjører, men han etterlot seg en fantastisk verden under jorden - den vakre metroen.

  • Aftenpostens Korrespondent I Brussel
  • Per Kristian Aale

Hvis Josef Stalin hadde stått opp fra de døde (Gud forby!) og besøkt Moskva, ville han hatt store problemer med å kjenne seg igjen. Han ville trolig blitt forvirret når han så alle shoppingsentrene, millionene av biler og de nye, moderne bygningene som skyter opp som paddehatter.Men alle sporene fra kommunisttiden er ikke visket bort. Kreml er fortsatt Russlands sentrum, og Lenin sover fremdeles på Den røde plass. Dessuten ville Sovjet-lederen utvilsomt dratt kjensel på Moskvas stolthet: metroen.For 70 år siden forsøkte Stalin å fremme de kommunistiske idealer ved å pøse lassevis av rubler inn i et nytt T-banesystem, men det ligner ikke mye på vår lokale variant i Oslo.Første gang jeg reiste med metroen i Moskva, ble jeg helt målløs av all skjønnheten. Det er som å vandre gjennom ballsaler med krystallysekroner, marmorsøyler, store bronseskulpturer og glitrende mosaikkbilder. T-banestasjonen på Tøyen i Oslo blir ikke helt det samme, for å si det slik.Når du går ned i et av disse dype kamrene — som også blir kalt "folkets palasser" - har du følelsen av å komme inn i et hektisk og bråkete kunstmuseum som garantert er verdens mest besøkte.Intet mindre enn ni millioner passasjerer blir fraktet med banen hver eneste dag, noe som gjør den til verdens desidert mest trafikkerte. Det blir 3,3 milliarder passasjerer i året, en halv milliard mer enn Moskva-metroens nærmeste konkurrent, Tokyo. T-banen i London har til sammenligning bare en tredjedel så mange passasjerer.På begynnelsen av 1930-tallet ga Stalin ordre om at metroen skulle bygges, og hans lakei, den senere Sovjet-lederen Nikita Khrusjtsjov, fikk oppgaven med å lede prosjektet. Som i alle de store prestisjeprosjektene den gangen, var det tvangsarbeidere som gjorde jobben. Tusenvis av dem mistet livet for å innfri diktatorens tøffe krav. I 1934 begynte de nervøse ingeniørene på første seksjon av metrosystemet, og arbeidet ble fullført på bare ett år.Men de slurvet ikke med utsmykningen eller designen. På stasjonen Revolusjonsplassen krøker 76 bronsefigurer i menneskestørrelse seg sammen under de røde og grønne buegangene i stein. Langs plattformene som er opplyst av storslåtte lysekroner, strømmer folk forbi gjengivelser av kraftige fabrikkarbeidere, truende soldater og stolte idrettsmenn.Å spasere langs plattformen på Komsomolskaja-stasjonen er som å marsjere gjennom historien, dog filtrert gjennom sterke ideologiske briller. Taket er dekorert med enorme mosaikker. På den ene enden bærer slaviske riddere faner avbildet med Kristus. På den andre enden bærer resolutte arbeidere faner med Lenins ansikt.Når du reiser med metroen,skjønner du at Moskva er en by som fortsatt ærer sine forfattere. Hvilke andre steder vil metro-konduktøren annonsere: "Turgenjev, overgang til Tsjekhov og Pusjkin". En personlig favoritt er Majakovskaja-stasjonen, oppkalt etter den kjente dikteren, med røde og sorte marmorsøyler som støtter 36 ovale kupler med fargerike og vakre mosaikker.Moskvas metro skal være verdens dypeste - ned til 100 meter under bakken. Da tyskerne nærmet seg byen under annen verdenskrig, ble flere av stasjonene brukt som bomberom og militære hovedkvarterer. Majakovskaja-stasjonen fungerte som hovedkvarter for byens luftvernbatterier. Da nazistene var i utkanten av Moskva i 1941, holdt Stalin et møte med sine generaler her, og samme året arrangerte han en diger festmiddag for hundrevis av prominente gjester for å feire oktoberrevolusjonen.I Sovjet-tiden var metroen en nødvendighet for at millionbyen skulle fungere. Men den er ikke blitt noe mindre viktig etter kommunismens sammenbrudd, og antall passasjerer øker i takt med at Moskva vokser i størrelse. Med få minutters mellomrom suser det et nytt tog inn på perrongen, og togene er alltid presise. Bare et par-tre ganger har jeg opplevd at den har vært forsinket. Men en av gangene tror jeg faktisk det var snakk om en forsinkelse på hele 30 sekunder.

<b>Vakkert. </b>Moskvas metrostasjoner er som ballsaler med krystallysekroner, marmorsøyler, store bronseskulpturer og glitrende mosaikkbilder.