Verden

Han tjener så lite at han ofte må overnatte på jobben - begge presidentkandidatene i USA vil ha høyere minstelønn

Får ikke Charles Wells tips, har han ikke alltid råd til transporten hjem. Nå lover begge presidentkandidater at han skal få mer penger å rutte med.

Charles Wells (63) arbeider for minstelønn med å trille rullestoler ved Ronald Reagan-flyplassen i Virginia rett utenfor bygrensen til Washington.
  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Kampanjen for å jekke USAs nasjonale minstelønn kraftig opp har hatt en nærmest eventyrlig suksess denne valgkampen.

  • Demokratenes Hillary Clinton er villig til å gå inn for en nasjonal minstelønn på 15 dollar timen - tilsvarende ca. 120 kroner. Da valgkampen begynte i fjor, nevnte hun ikke beløp før det etterhvert ble til 12 dollar. Hun ble hardt presset i spørsmålet av rivalen Bernie Sanders i nominasjonskampen og gikk til slutt for 15 dollar.
  • Republikanernes Donald Trump har i løpet av valgkampen hatt nesten alle mulige meninger om saken, men sist i juli varslet han - i strid med partilinjen - at han kan støtte en nasjonal minstelønn på 10 dollar timen.

Polarisert debatt

Den nasjonale, lovfestede minstelønnen er nå på 7,25 dollar timen - ca. 60 kroner. Ca. 2,6 millioner amerikanere hadde i fjor dette eller mindre i timelønn - omtrent hvert 30. timelønnsarbeider. Over 50 millioner sysselsatte tjener mindre enn 15 dollar timen.

Aktivistene for en økning argumenterer med at man ikke kan leve av minstelønnen. Motstandere mener arbeidsledigheten vil øke med høyere minstelønn.

Sover på flyplassen

The Washington Post skrev nylig om Charles Wells. Han har i syv år arbeidet for minstelønn. Jobben hans er å trille rullestoler ved Ronald Reagan-flyplassen i Virginia rett utenfor bygrensen til Washington.

Han forteller om hvordan han ofte ikke har råd til å betale 2,70 dollar hver vei med offentlig transport og derfor sover sittende med en frakk over seg på flyplassen.

– De holder det kaldt der inne. Men hvis jeg blir hjemme, får jeg ingen lønn. Så jeg må dra ut dit, sier 63-åringen.

Charles Wells (63) viser frem en velbrukt og forholdsvis tom lommebok.

Har kortfattet CV

Wells liker å hjelpe dem som ikke kan hjelpe seg selv. Dessuten vet han ikke hva slags annen jobb han kan gjøre. Han er selvlært billedkunstner, og bilder han har malt henger på noen restauranter. Men ellers har han lite å tilby en arbeidsgiver: En slags videregående-attest, en kortfattet CV og vonde føtter.

Bruke halve lønnen på bolig

– Jeg er glad for å ha jobb, sier Wells, men han skulle gjerne sett at Virginia økte sin minstelønn. Delstaten har valgt å holde seg til den nasjonale satsen på 7,25 dollar.

– Det er ikke for mye å be om fra en som er villig til å stå opp minst fem dager i uken og jobbe hardt. Det ser for meg ut som at jo mindre penger folk tjener, desto mer må de arbeide, sier han.

I perioder av tiden han har jobbet på flyplassen, har Wells vært hjemløs eller bodd på hospitser, men nå leier han en leilighet for 500 dollar i måneden. Med en årsinntekt på rundt 11.000–12.000 dollar går dermed mye av inntekten med til å bo.

Kampanje med flere suksesser

Kampanjen «Fight for 15 dollar» kjørte for alvor sin aksjon i gang allerede i fjor vår før nominasjonskampene kom ordentlig i gang. Kampanjen drives av en fagforening for ansatte i servicesektoren og støttes av en rekke andre grupper.

4. april signerte New York-guvernør Andrew Cuomo loven som gradvis innfører 15 dollar som minstelønn i delstaten.

I tillegg til at begge presidentkandidatene er mer vennlig innstilt til kravet enn da valgkampen begynte, har de hatt flere lokale suksesser:

  • California, Washington DC og New York har vedtatt planer for å innføre 15 dollar som minstelønn.
  • I flere delstater holdes det i år folkeavstemning om minstelønn samtidig som president- og kongressvalget. Arizona, Colorado og Maine har forslag om 12 dollar fra 2020. I delstaten Washington lyder forslaget på 13,50 dollar fra 2020.
  • Butikkjeden Walmart innførte i første omgang minstelønn på 9 dollar økende til 10. Kjeden er USAs største arbeidsgiver med over en million ansatte og har vært kjent for å være knipen med lønningene.
  • McDonald's vil betale 1 dollar mer enn lokale minstelønnssatser i de 1500 restaurantene selskapet selv eier. Ni av ti McDonald's-restauranter eies imidlertid av andre.
I Arizona samlet en organisasjon i sommer inn 270.000 underskrifter til støtte for delstatens folkeavstemning om en minstelønn på 12 dollar.

Advarer mot tap av jobber

Den konservative tankesmien The Heritage Foundation advarte i en rapport nylig kraftig mot økte minstelønnssatser. Ifølge stiftelsen vil en dobling av minstelønnen føre til at millioner av arbeidsplasser blir borte.

I et notat vedgår tankesmien at det som inntil nylig var en perifer og sær politisk idé, nå er blitt gjengs tankegods. 15 dollar i minstelønn var inntil i år så lite sannsynlig at toneangivende økonomer ikke en gang hadde gjort forsøk på å beregne effektene, heter det i notatet.

Kelnerlønn ned i 18 kr timen

Uansett suksess har aktivistene for økt minstelønn fortsatt en rekke saker de vil gripe tak i. Yrkesgrupper som mottar tips, kan med noen forutsetninger betales med en timelønn helt ned i 2,13 dollar - ca. 18 kroner, ifølge det amerikanske arbeidsdepartementet. Dette er den føderale minstelønnen for tipsyrker som for eksempel kelnere. Enkelte delstater har egne regler.

Kan vippe senatsvalg?

Samtidig funderer politiske pressgrupper på hvordan saken kan slå ut i valgene i november. Aktivister for økt minstelønn mener aksjoner kan vippe valgresultatene i demokratisk favør i enkelte delstater og sikre demokratisk flertall i USAs senat. En måling Public Policy Polling gjorde i Missouri mellom senatskandidatene Jason Kander (D) og Roy Blunt (R) viste først flertall for Blunt som er motstander av høyere minstelønn. Deretter ble folk stilt en rekke spørsmål om minstelønn og til slutt spurt på nytt om Kander og Blunt. Da ville et flertall stemme på Kander.

En næringslivsorganisasjon driver kampanje mot økt minstelønn i delstater - her en annonse fra Missouri.

Den konservative tenketanken Employment Policies Institute annonserer i Missouri-aviser med budskapet om at minstelønn fjerner de nederste trinnene i karrierestigen og slik forhindrer unge i å få sin første jobb.

Gode nyheter for Wells

Hvordan går det så med Charles Wells på flyplassen i Washington? Litt bedre kan det se ut som. Etter at The Washington Post skrev om ham, har leserne meldt seg. Mange vil kjøpe bildene hans, noen vil betale månedskort for ham og andre tilbyr å dekke legebesøk slik at han kan få sjekket føttene sine.

– Jeg setter pris på den vennligheten folk har vist meg. Jeg er glad for støtten til kunsten og for at de bryr seg om meg som menneske, sier han selv.

PS: Norge har ikke lovfestet minstelønn. Partene i arbeidslivet har tradisjonelt sett på en slik lovfesting som en utilbørlig inngripen i forhandlingsretten. Det nærmeste vi har i Norge, er allmenngjøringen av tariffavtaler. I reiselivsnæringen kan for eksempel en ufaglært arbeidstager med lite ansiennitet betales med litt over 150 kroner timen - tilsvarende 18 dollar.

  • Aftenposten har norsk enerett for stoff fra The Washington Post.
  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Hillary Clinton
  3. Donald Trump
  4. Arbeidsledighet
  5. Fagforening
  6. Lønn