Verden

IS skulle være sunnimuslimenes befriere. Fasiten viser at ingen folkegruppe har lidd mer.

TIKRIT: IS har ikke bare drept for fote og ødelagt livet for millioner av mennesker. Terrorgruppens herjinger endrer også maktbalansen i Midtøsten.

Den sunnimuslimske byen Rabia i Irak er nå under kurdisk kontroll etter at kurdiske styrker jaget ut krigerne fra den såkalte islamske staten (IS). Foto: Alice Martins/The Washington Post

  • Liz Sly, The Washington Post

Den islamske staten er i ferd med å bli knust, krigerne deres er på tilbaketog, og kalifatet gruppen ville bygge etter modell av fordums storhet, smuldrer opp.

De største taperne er imidlertid ikke krigerne, som enten vil få oppfylt drømmen om døden eller kunne snike seg ut i ørkenen for å omgruppere seg, men millioner av vanlige sunnimuslimer som har fått tilværelsen rasert under islamistenes blodige berserkergang.

Ingen religiøs eller etnisk gruppe har vært uberørt av IS-stormen som har feid gjennom Irak og Syria. Sjiaer, kurdere, kristne og den lille minoritetsgruppen jesidiene er alle blitt ofre for en bølge av grusomheter, og i dag kjemper og dør de i krigen for å bekjempe islamistene.

Har jaget bort sine egne

Men det aller meste av territoriet som Den islamske staten okkuperte, var historisk sett befolket av sunniarabere. Altså tilhengere av den gren av islam som IS hevder de kjemper for å ivareta interessene til.

Det store flertall av de 4,2 millioner irakere som er tvunget på flukt fra sine hjem under IS-statens krig, er sunnier. Og etter hvert som offensiven skrider frem for å ta Mosul, den største sunnimuslimske byen i Irak, og Raqqa, IS-hovedstaden i Syria, blir enda flere sunnilandsbyer og byer lagt i ruiner. Stadig flere sunnier får livsgrunnlaget ødelagt.

  • Forvirret over det som kalles den sekteriske konflikten i Midtøsten? Få en liten oversikt i saken: Fire spørsmål du ikke tør å stille om forskjellen mellom sunni- og sjiaislam

De fleste sunniene spilte ingen rolle under Den islamske statens oppsving.

Men alle betaler nå en høy pris på vegne av dem som gjorde det, og lykken er i ferd med å snu ettertrykkelig for den islamske retningen som har regjert regionen gjennom det meste av de siste 1400 årene.

– IS var en tsunami som feide bort sunniene, sier Sheik Ghazi Mohammed Hamoud, en sunnimuslimsk stammeleder i Rabia, en by nordvest i Irak som ble okkupert av IS i 2014 og som nå er under kurdisk kontroll.

– Vi tapte alt. Våre hjem, våre jobber og bedrifter, våre liv.

Sunni-byer legges i grus

Over grensen i Syria, der krigen mot IS er viklet inn i den kompliserte striden mellom opprørere og regjeringen til president Bashar al-Assad, er det også sunnier som rammes verst av volden og som drives fra sine hjem.

Mange byer og landsbyer som tidligere var dominert av sunnimuslimer, blir nå styrt av dem som befidde byene fra den islamske staten. I Rabia, nær grensen til Syria, holder et medlem av Shammar-stammen utkikk. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Kurdiske peshmergasoldater kontrollerer denne kontrollposten i Rabia. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Det er deres byer og bydeler som legges i grus av syriske og russiske flyangrep. Mange sjiakrigere fra Iran, Libanon og Irak deltar i fremstøtene for å knuse det sunnidominerte opprøret.

Sunniene utgjør det store flertallet av de 5 millioner flyktningene som er spredt rundt i regionen og i Europa, ifølge FN og myndighetene i landene der de oppholder seg.

Risikerer å bli underklasse i land de før styrte

Risikoen er åpenbar, sier analytikere og irakere. Sunniene står i fare for å bli en utarmet og bitter underklasse i landene de engang styrte, noe som gir rik grobunn for en ny omdreining i syklusen av marginalisering og radikalisering som ga opphav til Den islamske staten fra starten.

– Det holder ikke bare å ta landområder; det må styres ordentlig, ellers kommer vi bare til å få et langvarig IS-opprør, sier USAs tidligere ambassadør til Syria, Robert Ford, i dag medarbeider hos Middle East Institute i Washington.

– Hvis de nye herskerne ikke har lokal støtte, vil Den islamske staten alltid kunne rekruttere nye folk, særlig hvis det ikke er vann i springen, strømmen er borte og skolene er stengt.

Bistandsarbeidere og diplomater sier dette er det verste mulige utfallet, men et utfall som ikke behøver å inntreffe dersom krigen ender med gjenoppbygging, rehabilitering og forsoning.

I Irak, der det er gjort størst fremgang i kampen mot IS, innebærer utsiktene til at de snart kan være slått, et øyeblikks håp om en ny sjanse, for sunnier like mye som for sjiaer og kurdere som fører an i kampen. Det er en sjanse til å gjenopprette forbindelsene og finne frem til et nytt samarbeid med naboene. Hvordan en slik løsning skal se ut, er imidlertid et stort spørsmål. Hindringene er enorme, ressursene er knappe og utsiktene til ekte forsoning virker ennå langt unna.

Sunni-byer blir befridd av sjia og kurdere

En reise gjennom flere irakske byer og landsbyer som er blitt frigjort fra IS’ kontroll, de fleste for over et år siden, viser hvor enorm denne utfordringen egentlig er. Fra den syriske grensen i vest til den iranske grensen i øst ligger det sønderskutte landsbyer, halvtomme byer og folk som har fått livene sine revet i filler, kanskje ugjenkallelig.

Selv om territoriet som ble erobret av IS for det meste er sunnimuslimsk, er krigerne som nå tar det tilbake først og fremst sjia eller kurdere. Enkelte steder forlater ikke disse soldatene området etter at kampen er vunnet. Det er folk som ikke har noen bånd fra før til områdene de har befridd, men nå fyller de et sikkerhetsvakuum. De er på vakt for å hindre at islamistene vender tilbake, men samtidig bidrar de til at kartet blir tegnet om på en måte som gjør at det kan utløse fremtidige konflikter om jord, makt og politikk.

Et medlem av en sjiamuslimsk milits klatrer opp på en pickup i Bashir, en by som ble tatt over bare uker i forveien. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Rabia er et slikt sted. Den sunnimuslimske byen ved grensen til Syria ble tatt av IS i august 2014, og gjenerobret to måneder senere av kurdiske Peshmerga-styrker. En by som tidligere ble styrt av sentralregjeringen i Bagdad, administreres nå fra den delvis selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak.

Forholdet preges av mistenksomhet og tvil

To år etter er sunni-beboerne stort sett bare lettet over at de er trygge, og at de ble spart for de langvarige kampene som fant sted i byer som Fallujah og Ramadi, der hele bydeler ble jevnet med jorden. Unge menn fra den største lokale stammen, Shammar, har organisert en milits som hjelper de kurdiske styrkene med å kontrollere byen. De har heist det solgule kurdiske flagget over kontrollpostene sine.

– Da vi ble okkupert av IS, hjalp kurderne oss, så nå må vi betale tilbake noe av det de ofret, sier Mohammed Khudeir, som leder Shammar-bataljonen.

Ikke desto mindre er forholdet mellom innbyggerne og deres nye herskere preget av mistenksomhet og tvil. De kurdiske myndighetene forlanger at alle innbyggere må skaffe seg tillatelse før de reiser inn eller ut av byen. En tung byrde, klager folk som levde godt av handel med nabolandet Syria før krigen.

Kravet er nødvendig, sier kaptein Mohammed Sadiq Sayid, den lokale sjefen for Asayish, de kurdiske sikkerhetsstyrkene. De mistenker at mange av innbyggerne er velvillig innstilt til IS.

– Vi har en lang liste med navn på mistenkelige folk, sier han.

– Vi vet hvem de er, og vi holder øye med dem.

Hindres fra å vende hjem

Titusener av mennesker som levde i landsbyene rundt Rabia, hindres fra å vende tilbake til sine hjem, men de fleste av husene eksisterer ikke lenger uansett. Ruinene av ødelagte bygninger ligger på rad og rekke langs veiene som går nord- og sørover fra Rabia, der Peshmerga-vakter følger med. Krigen har nok forårsaket noe av ødeleggelsen, men skadene er så ensartet at det tyder på sabotasje også.

I en landsby, Kazukha, på veien sørover mot jesidi-distriktet Sinjar blir journalistene fra Washington Post ledsaget av tre Peshmerga-krigere rundt blant de ødelagte boligene. Soldatene beskriver hvordan de har brukt TNT og bulldosere for å forsikre seg om at ingen av husene skulle bli beboelige igjen. Bare så mye sprengstoff at taket styrtet sammen.

Den sunniarabiske landsbyen Kazukha er blitt totalt ødelagt. Foto: Alice Martins/The Washington Post

– Innbyggerne tilhørte en stamme som støttet IS, og vil aldri få lov til å vende tilbake, sier kaptein Aziz Haji Khalaf, en jesidi som leder Asayish i nabobyen Snuny, der det engang bodde arabere og folk fra yazidi-minoriteten.

– De ville ikke engang våge å komme tilbake, sier han. Han bruker det arabiske akronymet for Den islamske stat når han fortsetter: – De var alle med Daesh, og de deltok i massakrene på jesidier. Derfor kan vi aldri leve sammen med arabere igjen.

Støttet IS i begynnelsen

Mange sunnier i området støttet definitivt IS, i hvert fall i begynnelsen, da de hilste islamistene velkommen som alternativ til undertrykkelsen og diskrimineringen fra sentralregjeringen i Bagdad. Det erkjenner Hamoud, stammelederen i Rabia.

– Hvis det var noen som ikke støttet IS her, ville de ikke ha overlevd en time. Sunniene var veldig fornøyd i begynnelsen. De visste ikke hvem de nye var, og de så på dem som redningsmenn. Nå ser vi på dem som en katastrofe, sier han.

Beltet av ødelagte byer og landsbyer fortsetter i flere hundre kilometer langs den ujevne omkretsen til IS’ stadig mindre område. Hvor det er blitt av alle menneskene som engang bodde i disse husene, kan man bare spekulere om. Noen har nok kommet seg unna sammen med IS-krigerne under tilbaketoget, og er blant de to-tre millioner mennesker som FN og irakske myndigheter tror fortsatt lever under IS-kontroll, blant annet i byen Mosul. Noen kan ha omkommet i kampene og under luftangrepene, men de offisielle tapstallene i Irak omfatter ikke dem som ble drept i IS-kontrollerte områder.

Militser pågrep flyktninger

Mange flere – minst 4,2 millioner – rømte i motsatt retning, bort fra den militante gruppen, og noen ganger rett i armene på styrkene som rykket frem. En rapport fra Amnesty International i oktober anklaget irakske militser og regjeringsstyrker for å ha pågrepet tusenvis av mennesker, de fleste menn, som flyktet fra kampene.

  • Syria var et av Midtøstens verste fryktregimer. Men Syria var også et populært turistmål som lå på verdenstoppen i skolegang. Lær mer om landet som forsvant.

Tallene betyr at sunniene ikke bare utgjør et flertall av ofrene fra krigen mot IS, men også at det meste av sunnienes samfunn er blitt rammet. Sunniene utgjør cirka 20 prosent av Iraks befolkning på 32,5 millioner, ifølge CIAs tall for 2014. Det vil si rundt syv millioner mennesker, og tall fra FN tyder på at så mange som seks millioner av dem enten er blitt hjemløse eller at byene og landsbyene deres er okkupert av IS.

Der byene en gang var rent sunnimuslimske, er det en god mulighet for at familier som ikke hadde noen bånd til IS, vil få lov til å vende hjem etter at stedene er frigjort, ifølge bistandsorganisasjoner. Rundt 900.000 av dem som måtte forlate sine hjem, er vendt tilbake i løpet av de siste to årene, for det meste til sunni-byer som Fallujah, Ramadi og Tikrit, ifølge tall som er utarbeidet for FN og USA av den internasjonale organisasjon for migrasjon.

Hundretusener får ikke vende hjem

Men på steder der sunniene tidligere levde i nærheten av sjiaer eller kurdere, får hundretusener ikke vende hjem, til tross for at IS er borte. De lever nå i leirer eller provisoriske boliger, og er helt i villrede om sin egen fremtid i et Irak der sunniene blir betraktet med mistenksomhet som potensielle IS-sympatisører.

– De sier alle sunnier er Daesh, men det er ikke sant, sier den tidligere lastebilsjåføren Jassem Nouri (50). Han har de to siste årene bodd på en byggeplass nordøst i Salahuddin-provinsen. Hjemmet hans i sunni-landsbyen Salman Beg ligger en mils vei unna, men sjiamilitsen som jaget IS fra området for to år siden, har nektet å slippe noen av innbyggerne tilbake.

Louay Rashed og hans kone Amal Saleh bor sammen med de åtte barna sine i en midlertidig bolig på utsiden av Tuz Khurmatu etter at de måtte flykte fra den sunnimuslimske landsbyen Salman Beg. Foto: Alice Martins/The Washington Post

I fjor ble de to sønnene hans, begge tidligere universitetsstudenter, arrestert av maskerte menn i umerkede uniformer og anklaget for å jobbe for IS. Nouri står fast på at de er uskyldige, men han har ikke greid å få dem satt fri.

– Det gjør vondt i hjertet at sønnene mine er i fengsel, og jeg kan ikke få bevist at de er uskyldige. Hvis denne regjeringen ikke endrer på ting, vil det aldri bli sikkerhet og stabilitet i Irak, bare blind hevn uten ende, sier han.

Gamle spenninger kommer til overflaten igjen

I provinsen Diyala ved grensen til Iran i øst, er en ny voldsspiral allerede i gang. Med en blandet befolkning av sunnier og kurdere blir Diyala sett på som et mikrokosmos av Irak. Hvis den også er en værhane for landets fremtid etter IS, er utsiktene dystre.

I de 18 månedene som er gått siden sjiamilitser drev IS-krigerne ut, er de gamle spenningene mellom sjiaer og sunnier kommet til overflaten igjen. De bidro i sin tid til Den islamske statens oppsving. IS-celler har på ny infiltrert områder som de angivelig ble drevet ut av. De angriper moskeer og kafeer med selvmordsbombere, og titalls sjiaer er blitt drept. Hevnangrep fra uklare militsgrupper har i sin tur rammet mange sunnier. Minst 172.000 sunnimuslimer som flyktet fra den første bølgen med IS-vold er vendt tilbake, men det er fremdeles 82.000 som er nektet tillatelse til å reise hjem. Noen av dem som faktisk vendte hjem, flykter igjen nå.

Blant dem er Abu Muhammed, en 46 år gammel elektriker som samlet sammen sine ni unge døtre og dro for tre måneder siden, etter en serie drap i landsbyen hans utenfor sunni-byen Mahmudiyah.

Menn fra landsbyer som nylig er blitt overtatt av irakske sikkerhetsstyrker, blir sperret inne her i Dibaga flyktningleir mens kurdiske myndigheter sjekker om de har noen tilknytning til den såkalte islamske staten. Flere skal ha blitt sittende i denne leiren i månedsvis. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Tilbake i den samme teltleiren Qura Tu nord i provinsen, der han søkte tilflukt fra IS året før, forteller han om drapene som fikk ham til å rømme byen en andre gang. En mann som solgte bokser med propangass ble skutt av ukjente gjerningsmenn på motorsykkel.

Påstander om etnisk rensing

Naboens maltrakterte lik ble funnet dumpet i en nabolandsby. En annen nabo dro inn til byen, men kom aldri tilbake. Til slutt kom det brutale drapet på tre menn, en av dem en fetter av Abu Mohammed. Det var væpnede menn som dukket opp i landsbyen og skjøt de tre en kveld de var ute for å kjøpe mat.

Drapsmennene var kledd i svart og brukte masker. Ingen vet hvem de er, hvor de kom fra eller hvor de dro, sier Abu Mohammed.

– Sunniene er målskiver, og fremmede stater står bak denne politikken, legger han til. Det er et utbredt syn blant sunniene at det sjiamuslimske Iran oppmuntrer sjia-flertallet i Irak til å gjennomføre en etnisk rensing av sunnier fra områdene øst i landet nær grensen til Iran.

– De jager bort en hel sekt for å oppnå en demografisk endring, og det er ikke lett å få til.

Det er ikke bare drap som får folk til å flykte, sier 46 år gamle Adnan Salem Dawood, som bodde i et område IS aldri tok. Han ble drevet bort av en sjiamilits etter at de hadde bekjempet de militante andre steder, og han har tilbrakt det siste året i et telt i Qura Tu-leiren.

– De kommer til huset ditt om natten og stiller tåpelige spørsmål som «Liker du denne mannen? Kjenner du den mannen?», sier han. – De banker deg opp foran øynene på kona og barna dine til blodet renner fra munnen, og du er ydmyket. De ber deg ikke direkte om å forsvinne. De gjør livet ditt uutholdelig, slik at du er takknemlig for å få dra. – Jeg liker ikke å bo her, men jeg kan ikke dra hjem. Vi har ikke noen fremtid i Irak, sier han.

Medlemmer av den sjiamuslimske Hashd al-Shaabi, eller Populær motstandsbevegelse, ber i den sunnimuslimske landsbyen Sufaya, sør for Mosul, etter at den ble tatt tilbake fra den såkalte islamske staten. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Kareem Nouri, talsmann for organisasjonen Badr, sjiaenes største militære gruppe i Diyala, erkjenner problemene. Men han nekter for at det pågår noe bevisst forsøk på å fjerne sunnimuslimene i provinsen eller fra noen annen del av Irak. Hvis sunnier nektes tillatelse til å vende hjem, er det fordi landsbyene eller byene deres ligger nær kampsoner og er utrygge, eller fordi de eller familiene deres mistenkes for å være alliert med Den islamske staten, sier Kareem Nouri.

Nesten alle er tilbake i Tikrit

Han legger til at dersom noen skvises ut igjen av trusler eller vold, skyldes det stammeproblemer som hverken Badr-organisasjonen eller regjeringen har kapasitet til å løse.

– Det skjer hevnaksjoner mellom stammene. Det finnes personer som søker hevn, men de representerer bare seg selv. Det er noen sjiagjenger der, men de har ikke vår støtte, og vi avviser dem. Sunniene er de som er blitt påført størst skade av IS, og de vil aldri la seg lure igjen. Vi vet at vi ikke kan skyve sunniene til side. IS har forenet oss alle, sier Badr-talsmannen.

– Men ikke se på Diyala, ber han. – Se på Tikrit. Tikrit er en suksess. Det en suksess fordi vi greide å komme til forståelse med folk i byen. Vi utviste terrorist-elementene, og vi lot dem ikke komme tilbake.

Dersom Tikrit er en suksess, er den relativ. Nesten alle innbyggerne har vendt tilbake siden IS ble nedkjempet der for 18 måneder siden. Hjembyen til den tidligere sunnimuslimske diktatoren Saddam Hussein, er kommet overens, i det minste foreløpig, med sjiamilitsen som drev IS ut og som nå opprettholder et synlig nærvær.

Sjia-flagg vaier over vaktpostene som kontrollerer adgangen til byen, og over palassene som Saddam bygget. Der hvor en statue av diktatoren en gang hilste besøkende som kom veien fra Bagdad, er det nå en stor plakat som viser sjiamilitsens tre mektigste ledere:

Hadi al-Ameri, Abu Mahdi al-Muhandis og Qais al-Khazali.

– Dette er en offisiell måte å si takk for hjelpen til folkene som frigjorde Tikrit, sier borgermester Omar al Shindakh, som forklaring på hvorfor lokale sunniledere reiste plakaten. – De led store tap, med mange døde og sårede for vår skyld.

Den sjiamuslimske inflytelsen i Tikrit kan blant annet ses på plakaten som viser de tre viktigste sjiamuslimske militærlederne. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Men store deler av byen ligger fortsatt i ruiner. Selv om elementære tjenester er kommet i sving igjen, finnes det ikke penger til å reparere den ødelagte infrastrukturen, butikkene, offentlige bygninger eller sykehuset. Mer enn 90 prosent av førkrigsbefolkningen er kommet tilbake, og ut fra den målestokken er Tikrit en suksess. Det sier Lisa Grande, som er FNs humanitære koordinator i Irak. – Men det innebærer ikke at det er et gjenreist samfunn som er kommet helt til seg selv igjen. Ikke på langt nær, sier hun.

Har ikke penger til gjenoppbygging

Når det kan skje, er et stort spørsmål. IS’ okkupasjon skjedde nesten helt samtidig med at oljeprisen brøt sammen, Iraks hovedinntektskilde. Over natten mistet staten nesten halvparten av inntektene, akkurat idet den måtte gå i gang med en større militæroperasjon. Nå finnes det ingen penger til å bygge opp igjen det som ble ødelagt, i Tikrit eller noe annet sted i Irak, sier regjeringstalsmann Saad al-Hadithi.

– På grunn av det store omfanget ødeleggelsene har, den økonomiske situasjonen og det faktum at kampen mot terrorisme prioriteres, er det umulig å dekke disse kostnadene akkurat nå, sier han.

Mange områder som er befridd fra IS, ligger fortsatt i ruiner. Dette bildet er tatt på kirkegården i Tikrit. Foto: Alice Martins/The Washington Post

Folk i gatene sier de er glad for å være hjemme igjen, men de lurer på hvor landet deres er på vei, og hvorvidt livene deres noen gang vil bli som de var.

– Selv de som ikke mistet sine kjære, mistet sparepengene og alt de hadde investert. Alt arbeidet vi la i å bygge en tilværelse, er borte, sier butikkeieren Hassan Adnan. Han flyktet fra IS før han vendte hjem og fant at både hjemmet og butikken hans var brent ned og varelageret plyndret. Og det finnes ikke håp om erstatning.

– Problemet er at myndighetene ikke bruker en eneste dinar på å hjelpe oss med å bygge oss opp igjen. Hvis de ikke kan løse en så enkel sak, hvordan skal det da gå med de virkelig store problemene her i landet?

Det er spørsmålet mange, ikke bare sunnier, spør seg. Iraks statsminister Haider al-Abadi har vist seg å være mer forsonlig enn forgjengeren Nouri al-Maliki. Hans sterkt sekteriske verdensanskuelse har fått skylden for forholdene som lot IS blomstre opp. Men Abadi er svakere enn Maliki var, og står i stor takknemlighetsgjeld til sjiamilitsen for den betydelige rolle de spilte i kampen mot IS.

– Utfordringene Irak står overfor er massive på så mange plan, og jeg tror ikke vi har sett den type historisk lederskap som kan ta denne utfordringen, sier Fawaz Gerges, som er professor ved London School of Economics og forfatter av boken «ISIS: A History.»

Ahmed al-Kareem, lederen av provinsrådet i Tikrit, øyner et håp. De fleste sjiaene innser at de er nødt til å komme sunniene i møte, dersom de skal unngå en oppblussing av opprøret som ga opphav til Den islamske staten.

– Men det blir vanskelig, sier Kareem. – Det er mistro. Hele politikken her i landet må endres. Vi må skille religion fra politikk. Vi behøver 10 år eller mer.

Og i mellomtiden?

– Det bekymrer oss, sier han. – Hva kommer etter Daesh? Hva vil bli neste kapittel?

Norsk enerett: Aftenposten

Les mer om

  1. Irak

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Farlig sekterisk konflikt etter IS

  2. VERDEN

    De var viktige for seieren over IS – nå skal de vingeklippes

  3. KULTUR

    Nadia Murad skriver sterkt om livet som sexslave hos IS

  4. VERDEN

    Irak er i ferd med å vinne en militær krig over IS. Men landet mangler penger til å holde IS borte over tid.

  5. VERDEN

    Slik foregår slaget om IS-hovedstaden Raqqa

  6. VERDEN

    Irakske tropper skyter i luften og danser i Mosuls gater. IS snart nedkjempet, ifølge iraksk TV.