Eksperter: Norge bruker bistandspenger til å innynde seg hos Clinton
OSLO/NEW YORK (Aftenposten): Norge har siden 2007 inngått avtaler som gir 640 millioner kroner til prosjekter som Clinton-stiftelsen driver. Norske og amerikanske eksperter mener dette viser at Norge kjøper seg direktekontakt med en mulig fremtidig president.
Norge er en av de største bidragsyterne til Clinton-stiftelsens prosjekter. Mer omstridte land som Saudi-Arabia har gitt enda mer enn Norge.
Disse gavene er i ferd med å bli et betydelig tema i valgkampen i USA. Donald Trump, den antatte republikanske kandidaten, har allerede angrepet Clinton-familien for at den finansieres av utenlandske regjeringer.
Norge kjøper innflytelse
Flere eksperter mener også at dette reiser alvorlige spørsmål:
– Norges og andre store giveres støtte vil bli sett på som et tiltak for å kjøpe seg innflytelse. Det har ingenting å gjøre med om det å kjøpe seg innflytelse var motivet. Hva som bekymrer her er folks oppfatning av at USAs myndigheters beslutning kan bli fattet i Norges favør, på grunn av Norges generøsitet, skriver Stephen Gillers, jussprofessor ved New York University og en av USAs fremste eksperter innen juridisk etikk, i en epost til Aftenposten.
Han får følge av Craig Holman, ved stiftelsen Public Citizen, som blant annet driver kampanjer for økt åpenhet om økonomiske bindinger i amerikansk politikk.
Holman mener dette kommer til å bli en stor sak i valgkampen.
– Det denne saken egentlig handler om, er utenlandske regjeringer som kjøper seg tilgang til og kanskje får fordeler fra en tidligere utenriksminister og en trolig fremtidig president, sier han.
Reinspikka påvirkning
– Dette er forsøk på påvirkning i sin reneste form, og familien Clinton ser ut til å være ganske åpen for det, forklarer Holman i en epost til Aftenposten.
Bill Clinton dannet stiftelsen i 2001, like etter at han flyttet fra Det hvite hus. Fra 2013 til 2015 het den Bill, Hillary & Chelsea Clinton Foundation, men endret navn til Clinton Foundation i 2015, da Hillary innledet sin presidentkampanje. Da forlot hun ledelsen av stiftelsen.
Iver B. Neuman, Norges fremste ekspert på diplomati og professor ved
London School of Economics, sier at han har gitt opp å skille mellom hva som er idealisme og realpolitikk i norsk utenrikspolitikk.
– Når Norge ser ned i sin utenrikspolitiske verktøykasse så har de ikke så mye annet der enn penger, forklarer han og legger til at Norge med disse bevilgningene kjøper seg tilgang til "The Clintons", USAs mest innflytelsesrike familie.
- Hillary har vært kritisert for å ta imot penger fra utlandet før – se Aftenpostens dekning fra 2015 her.
Kan være røverkjøp
– Alt som for så små beløp kan kjøpe direkte tid med verdens ledere, er et røverkjøp for Norge, sier Neuman.
– Men er det klokt?
– Ingen som er opptatt av Norges innflytelse i verden, kan være imot dette. Nettverksbygging skjer hele tiden. Problemet er at vi i Norge gjør dette så åpent. Når det omtales, er det ikke alltid bra. For noen år siden ble det kjent at Norge støttet den amerikanske tankesmien Brookings i Washington. Det ble brukt av republikanerne som da viste til at en tankesmie med nære forbindelser til demokratene ble støttet av andre lands regjeringer og dermed ikke var nasjonal. Slikt kan også slå tilbake på Norge, mener Neuman.
- Kan ropet etter en sterk mann følge i kjølvannet av fremgang for mer populistiske partier? Hør Aftenpostens Verdens siste podkast: «Kan Trump bli den nye Putin?». Du kan lytte til den i spilleren under, påSoundCloud, iiTunes eller fra vårRSS-strøm.
Påvirke amerikanerne
– Det er ikke urimelig å anta at Norge har brukt bevilgninger til amerikanske miljøer til å skaffe seg politisk innflytelse. Men i bistandssammenheng har det også handlet om noe annet; nemlig å forsøke å påvirke amerikanske prioriteringer i retning av det Norge jobber for. Hvorvidt dette har vært motiv for å arbeide gjennom Clinton-stiftelsen, vet jeg ikke, forklarer direktør Ottar Mæstad ved Christian Michelsens Institutt i Bergen.
Han har observert Clinton-stiftelsen (CHAI) på avstand i Tanzania.
– Etter det jeg kunne bedømme, gjorde de en jobb med å implementere et system for resultatbasert finansiering i helsesektoren i regionen, forklarer han.
UD forsvarer seg
– Bistandsmidlene brukes på tiltak i utviklingsland og er ikke donasjoner til Clinton Foundation, forklarer pressetalsperson Frode Andersen til Aftenposten
Det er Clinton Health Access Initiative (CHAI) og Clinton Climate Initiative (CCI) til sammen som får 640 millioner norske statskroner om man regner med de avtalene som løper til ut 2018 (se faktaboks). Det viser en oversikt som Utenriksdepartementet har utarbeidet fra Aftenposten.
– Samarbeidet er vurdert i tråd med normale prosedyrer og fulgt opp på ordinær måte. Det har gitt gode og dokumenterte resultater i utviklingsland, forklarer Andersen.
På direkte spørsmål svarer han slik på spørsmålet om Norge med dette kjøper seg politisk innflytelse.
– Støtte til barne- og mødrehelse og klimatiltak i utviklingsland er en politisk prioritet fra norsk side. Støtte gjennom disse to initiativene er åpen og offentlig tilgjengelig, så jeg ser ikke at det er grunnlag for denne typen påstander når det gjelder våre prosjektmidler.
.
- Mannen som ville ødelegge Bill Clinton som president, skryter nå av ham. Les saken her.
Følger reglene
Om kritikken av stater som støtter Clinton-stiftelsenes virksomhet, svarer UDs pessetalsperson:
– Kongressen i USA har for noen år tilbake utarbeidet kjøreregler for hvordan Clinton Foundation skulle kunne drive sin virksomhet uten å komme i konflikt med Hillary Clintons politiske rolle. Den norske støtten som går via Clinton Health Access Initiative (CHAI) og Clinton Climate Initiative (CCI) er underlagt samme krav til rapportering, administrasjon og resultater som all annen norsk bistand. Begge initiativene vurderes som solide partnere innenfor prioriterte områder for norsk bistand.
Støre vil ikke svare
Samarbeidet med Clinton-stiftelsen ble inngått av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). Han vil ikke svare på hvorfor man valgte dette samarbeidet, men overlater det til utenrikskomiteens leder, Anniken Huitfeldt som skriver følgende:
– Støtten fra 2007 ble gitt til konkrete prosjekter i utviklingsland og ikke donasjoner til Clinton-stiftelsen. Prosjektene var underlagt normale prosedyrer for vurdering, rapportering og evaluering.
Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.
