Bak slør og frontlinjer

Journalisten Kristin Solberg på jobb i Sør-Punjab under flommen.
  • Kristoffer Rønneberg
  • Dersom du kan tenke deg Pakistan som to hender, vil den ene holde en tekopp mens den andre holder en kalasjnikov, sier Aftenpostens Sør-Asia-medarbeider Kristin Solberg.

«Du bør komme deg ut av Pakistan».

Slik begynner Kristin Solbergs nye bok, «Gjennom de renes land», som utkommer i dag. Midt i skriveprosessen måtte hun rømme landet fordi hun fryktet reaksjoner fra rasende islamister etter at Aftenposten hadde publisert et bilde av profeten Muhammed. Flukten fra Islamabad, der hun ble eskortert av bevæpnede vakter etter å ha barrikadert seg hos den norske ambassadøren, utgjør det første kapittelet i en 416-siders bok om et land de fleste av oss bare kjenner fra voldelige nyhetshistorier.

Innblikk

De siste årene har Solberg skrevet for Aftenposten fra India, Pakistan og Afghanistan. Samtidig har hun også samlet historier til boken sin.

— Det er en samling fortellinger som jeg håper kan gi et innblikk i hvorfor Pakistan har endt opp der det er i dag. Det som skjer i Pakistan er ikke bare viktig for landets egen befolkning. Det påvirker også mye av det som skjer i resten av verden, sier Solberg.

Boka tar utgangspunkt i den eldgamle Grand Trunk Road, som i århundrer har vært et av de viktigste bindeleddene mellom den vestlige og østlige delen av det indiske subkontinentet. Solberg serverer delvis en portrettserie, delvis en reiseskildring, der fellesnevneren er at alle personene hun beskriver knyttes opp mot den lange motorveien, fra India i øst til Afghanistan i vest.

— Gjennom ni personer presenterer jeg noen av de ulike bakgrunnene, ideologiene, religionene og kulturene som preger Pakistan. Samtidig viser de frem ulike sider av den såkalte krigen mot terror. Den preger hele landet, sier Solberg.

Utrygge omgivelser

Hun forteller om 16-åringen Mohammed, som måtte flykte fra den voldsbefengte Swat-dalen etter et bombeangrep som drepte faren og storebroren og gjorde ham til familiens overhode. Hun forteller om bestemoren Maji, som vokste opp i India men ble pakistansk da den muslimske delen av det avkoloniserte India dannet en ny stat i 1947.

Hun forteller om crickethelten Imran Khan, som bruker sin stjernestatus til å fremme en politisk karrière som han håper skal ta ham hele veien til statsministerstolen. Og hun forteller om Khalid, den irskfødte jihadisten som ser på Osama bin Laden som en helt og som sier at han uten å nøle ville sprengt henne i luften dersom hun sto i hotellobbyen og han var i ferd med å gjennomføre et selvmordsangrep.

Arbeidet med boken har ført henne til noen av de mest utrygge områdene i verden. Selv om hun har tatt sine forholdsregler og har sikret seg så godt hun kan, innrømmer hun at hun har følt seg utrygg ved flere anledninger.

— Det preger en at huset av og til rister fordi det smeller en bombe i nærheten. Samtidig virker det ofte verre for dem som sitter hjemme enn for den som er midt oppe i det selv, sier hun.

Godt behandlet

— Det er vanskelig å finne solskinnshistorier i Pakistan. Det er mye som går galt i landet. Samtidig har de fleste der en helt utrolig evne til å se positivt på ting. Jeg blir som regel veldig godt behandlet, ofte som en hedersgjest. Men plutselig kan en tilsynelatende rolig situasjon utvikle seg til å bli livsfarlig, sier forfatteren, som prøvde å vise respekt for intervjuobjektene ved å kle seg etter forholdene.

— Jeg har utallige shalvaar qameez (todelt drakt, journ.anm.) i skapet, i tillegg til en niqab og en burka. På landsbygda har jeg alltid slør over håret. Treffer jeg en politiker i Islamabad, kler jeg meg vestlig for å få mer respekt, sier hun.

Fordel som kvinne

— Er det en fordel å være kvinne når man skal rapportere fra Pakistan?

— På mange måter, ja. Jeg får en tilgang til kvinnelige kilder som menn ikke ville fått. Samtidig blir jeg som oftest behandlet med respekt av de mannlige kildene. Jeg blir på en måte sett på som et tredje kjønn, sier Solberg.