Advarer mot flere veibombeangrep i Afghanistan

Her peker oberstløytnant Knut Fredheim ut noen av problemområdene i provinsen Faryab for Natos general Stanley McChrystal.
  • Lars Akerhaug
  • 400-500 talibankrigere i de norske områdene.

Les også:

Grafikken viser hvordan antallet veibombeangrep, et av Talibans foretrukne våpen, har økt i Afghanistan.

Oberstløytnant Knut Fredheim, sjef for de norske styrkene i Meymaneh, som nærmest daglig er i strid med Taliban og andre opprørere i Afghanistan, gjør det helt klart at konsekvensene av den forsterkede innsatsen i området kan bli dødelig. Flere hundre amerikanske soldater og forsterket innsats fra den afghanske regjeringen gjør at Norge og landets allierte står sterkere rustet i sin kamp mot opprørerne.

Men økt innsats betyr også økt fare for veibomber, som da Claes Joachim Olsson (24) i februar ble drept i Ghowrmach, et problemområde i provinsen der Norge har ansvaret for sikkerheten.

— Det at det kommer masse amerikanere og flere afghanere inn her får konsekvenser. Sannsynligvis står vi overfor en sommer og høst med flere veibombeangrep, sier Fredheim.

Oberstløytnanten mener det økte antallet vestlig allierte soldater vil føre til at opprørerne foretrekker å legge veibomber i det skjulte, fremfor åpne skuddvekslinger med norske styrker.

- Veibomber vil bli opprørernes viktigste våpen.

Les også:

Les også

NATO: Norske soldater er i «problemområde»

Hemmelige tall

Antallet Taliban-opprørere er nå anslått å være mellom 400 og 500, sier Fredheim. Det er første gang Forsvaret avgraderer denne informasjonen, som tidligere har vært hemmelig.

— Vi vil sannsynligvis se økt antall anslag mot sikkerhetsstyrkene en periode, før det blir bedre.

Bakgrunn:

Les også

«Opprøret i Afghanistan kan fortsette på ubestemt tid»

Kan snu

GRAFIKK: FORSVARET

Kontingentsjefen for de norske styrkene mener 2010 kan være året da de norske, afghanske og amerikanske styrkene klarer å snu utviklingen i provinsen som inntil nylig var regnet som en fredelig øy i det krigsherjede landet.— Men det er helt åpenbart at det fortsatt er opprørervirksomhet i Faryab som har støtte fra det tyngste Talibanmiljøet, sier Fredheim.

- Faryab er like stort som Kosovo og Hedmark fylke, i Kosovo var det 48.000 Nato-soldater. Det vil aldri være mulig å bli kvitt alle opprørsstyrkene, sier oberstløytnanten åpenhjertig.

Sammen med USA

Den rutinerte norske offiseren beskriver de amerikanske styrkene i området som en god hjelp. Endelig får de norske soldatene muligheten til å spille på A-laget i kampen mot opprørerne.

— Nå blir det mange, mange flere og for Faryab er det bra. Vi har et godt samarbeid med amerikanerne, vi koordinerer og avklarer aktiviteten vår med de, har møter og samarbeider og oppdaterer hverandre på hva vi driver med, planlegger og gjennomføre operasjoner sammen.

Sannsynligvis står vi overfor en sommer og høst med flere veibombeangrep.

Amerikansk taktikk

De norske styrkene følger den amerikanske generalen Stanley McChrystals taktikk for å bekjempe opprørere.

Claes Joachim Olsson (24) mistet livet under et veibombeangrep i Ghowrmach i februar. FOTO: FORSVARET

Heller enn å jage geriljagruppene fra sted til sted, forsøker de norske styrkene nå å etablere allianser med lokalbefolkningen for å bryte Taliban-krigernes bånd til de lokale stammefolkene. — Det er ikke noe Forsvaret har lang erfaring med, men det er ikke noe problem å tilegne seg det i forhold til den norske tankemåten opp mot konflikter, sier Fredheim.

Felles operasjon

Oberstløytnanten tok seg tid til et lengre telefonintervju med Aftenposten.no samtidig med at nordmenn og amerikanere nå hjelper den afghanske regjeringshæren å bekjempe opprørere under operasjonen Chasme Naw nord og nordvest for Meymaneh by hvor sikkerhetssituasjonen er krevende og den humanitære standarden svært lav.

Området er en såkalt «pasjutnsk lomme», et område befolket av pasjtunere, den etniske gruppen som utgjør ryggraden

— Opprørerne i det pasjtunske beltet har hatt all mulighet til å operere fritt. De tar seg til rette i lokalbefolkningen, de skattlegger og forlanger penger, de forlanger deler av buskapen, å få husly om nettene når de kommer til landsbyene, sier Fredheim.

- De tar fra folk som ellers i utgangspunktet har veldig lite.

Barken og veden

Nå har de norske styrkene gått inn i området, på oppfordring fra guvernør Abdul Haq Shafaq i Faryab-provinsen.

- Er det en fare for at sivilbefolkningen skal havne mellom barken og veden?

— Det er definitivt en mulighet for det, alle militære operasjoner har flere sider ved seg. Hele ideen er å etablere et nettverk av stadig tilstedeværende politi og grensepoliti i dette utsatte området,

Bistand

Nå vil man i samarbeid med afghanske myndigheter og USAID gjennomføre bistandsprosjekter og legge til rette for utvikling i området.

Taliban viser frem sine våpen. FOTO: AFP

— Er det en fare for at befolkningen kan oppfatte at bistandsprosjektene kommer i kjølvannet av Vestens bajonetter? - Vi skiller mellom det militære og sivile, men ikke mer enn at det lar seg samordne under én felles målsetting.

Den afghanske hæren har blitt kritisert for å ha et tyngdepunkt i usbekske folkegrupper. Tidligere har blant annet Afghanistan-ekspert Ståle Ulriksen advart om at norske styrker kan bli trukket inn i en etnisk konflikt.

- Ja, det er en fare for det, men dette er vi oppmerksom på og den afghanske loven sier faktisk at innen alle sikkerhetsstyrkene skal de være multietnisk sammensatt.

Det vil aldri være mulig å bli kvitt alle opprørstyrkene.

Artikkelen fortsetter.

Landskapet i den nordvestlige provinsen i Afghanistan er karrig og vakkert. En militært kjøretøy skimtes i det fjerne. FOTO: LARS KROKEN / FORSVARET.

Koordinert opprør

Som Aftenposten.no har dokumentert gjennom flere artikler har Taliban etablert et solid fotfeste i området der Norge har hovedansvaret for de internasjonale styrkene.

Blant annet har det kommet frem at mange av Talibankrigerne handler på ordre fra islamistbevegelsens øverste leder, Mullah Omar og hans Quetta-råd.

— I noe større grad enn tidligere er de koordinert, sier Fredheim.

Øyne overalt

Sjefen for de norske styrkene forteller at Talibans øyne er overalt.

— Det er helt umulig for oss å komme ubemerket inn i et område. Vi regner med at helt fra rett utenfor vår base og i alle retninger finnes det varslingssystemer, sier oberstløytnanten.

Les også

Her smalt dødsbomben

Langsiktig

Tidligere i år ble det kjent at Talibans emir Mullah Omar og hans råd leder opprøret i det norske området. FOTO: AP

Det har også blitt klart at Talibans langsiktige strategi er å etablere en korridor gjennom provinsen for å innta Mazaar-e Sharif, den største og tryggeste byen nord i landet.

— Det virker som opprørerne har en god evne til å forflytte seg rundt i området.

Vår og krig

Nå spirer blomstene i det vakre, men krigsherjede fjellandskapet i Faryab. Denne tiden av året er også gjerne høysesong for angrep på vestlige styrker.

- Merker dere noe til våroffensiven?

— Det har vært en liten økning i opprøraktiviteten nå i de siste 14 dagene, men det kan neppe karakteriseres som en våroffensiv, det er ikke de helt voldsomme hendelsen. Det kan rett og slett ha med at nå er tørt og varmt.

Narkotika flyter fritt

Aftenposten.no har tidligere omtalt en FN-rapport som slår fast at opiumsdyrkingen i Faryab er i gang igjen i Afghanistan.

Narkotikadyrkingen skattlegges av opprørerne og regnes for å være en viktig inntektskilde for Taliban.

Norske soldater kjører gjennom en opiumsåker. FOTO: LARS MAGNE HOVTUN / FORSVARET / SCANPIX.

I det nylig inntatte Marjah-området sør i Afghanistan prøver amerikanske soldater å hindre narkodyrkingen.Men norske soldater har ikke utvidet krigen i Afghanistan til en krig mot narkotika.

— Slår norske styrker ned på dyrking og distribusjon av narkotika?

— Frem til nå har det vært et prinsipp å ikke blande seg inn, sier Fredheim.

Les også

Mer opium i «norsk» Afghanistan-område

Flere kamper

Mens våren er kommet, gresset spirer og plantene slår seg ut i full blomst fortsetter krigen i Afghanistan.

En oversikt Aftenposten.no har fått tilgang tilviser at det har vært 79 skuddvekslinger, veibombeangrep og andre trefninger mellom opprørere og norske, internasjonale og afghanske styrker siden nyttår. Over halvparten av trefningene var i februar og mars.

Ingen norske soldater har blitt drept eller alvorlig skadet siden Claes Joachim Olsson mistet livet under et veibombeangrep i Ghowrmach i januar. Men senest tirsdag ble to afghanske politimenn rammet av en veibombe i samme område, ifølge innenriksdepartementet.

De hardeste kampene skjedde i påsken. Da ble to opprørere drept og to andre skadet under en skuddveksling i Jalaierdalen under den pågående afghansk-norske operasjonen Chasme Naw.

Norsk soldat ute på oppdrag.
Våren er kommet, gresset spirer og angrepene mot norske soldater øker i omfang.
Her har soldatene i Meymanenh tent lys og skrevet sine siste hilsner til Claes Joachim Olsson (24) som ble drept i februar i Afghanistan.
Landskapet i Afghanistan kan virke fredelig, men under bakken har opprørerne skjult dødelige våpen.
En norsk militær ambulanse kjører på den nye ringveien i Faryab-provinsen i Nord-Afghanistan. Siden 2007 har nesten hele provinsen fått ny hovedvei med asfaltdekke. Tidligere kunne veien knapt kalles vei, og var mer eller mindre uframkommelig for alt annet enn store terrengkjøretøy.