Verden

De fire farene som kan splitte Europa

ATHEN (Aftenposten): EU er midt i en av de mest krevende situasjonene noensinne.

Det er ikke bare Schengen som kan ryke. Her er fire farer som setter samholdet Europa under betydelig press.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Øystein Langberg, Aftenpostens korrespodent, i Athen

– Vi trenger 1500 kopper, sier Katelijne Van Look mens hun rører iherdig i en enorm kjele. Tomater, ris, blomkål og peanøtter veltes rundt. Snart er det tid for litt mat til de over tusen migrantene som tilbringer livene i terminalbygninger på havnen Piraeus utenfor Athen.Den provisoriske leiren drives av frivillige, som Van Look. Med på kokkelaget denne kvelden har hun en greker, en koreaner, en nederlender og flere flyktninger fra Syria.

– Det som skjer i Europa nå, er helt fryktelig. Jeg håper folk snart åpner øynene. Det er mulig å løse denne situasjonen ved å samarbeide på tvers av land og kulturer – vi klarer det helt fint her, sier hun.

Belgiske Katelijne Van Look forsøker å hjelpe hundrevis av flyktninger som er strandet i havneområdene i Athen etter at Makedonia stengte grensen i slutten av februar. Til venstre er greske Alexander og syriske Ali som har flyktet fra Damaskus. Foto: Øystein Langberg

Over 30.000 migranter er nå strandet i Hellas etter at Makedonia strammet kraftig inn på antall grensepasseringer for fire uker siden. For hver dag som går, blir situasjonen mer spent og ordbruken tøffere. Den slovakiske statsministeren har sagt rett ut at Hellas sannsynligvis må "ofres" for EUs beste.– Dette er den mest krevende situasjonen EU har stått i. Vi ser en egoistisk maktpolitikk av verste sort i mange land, og det er en reell fare for at samholdet kan bryte sammen, sier professor Erik Oddvar Eriksen som leder senteret for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

1. Schengen-kollaps

Det grenseløse Europa er allerede delvis satt ut av drift mange steder. Syv Schengen-land har innført midlertidige grensekontroller. Samtidig er Hellas isolert.

– Det er ekstremt uansvarlig av de andre landene i EU å gamble på denne måten. Beskyldningene mot Hellas er urettferdige. Ingen kan gi en god forklaring på hvordan Hellas skulle kunne stoppe disse menneskene fra å komme til Europa, sier Gerald Knaus, leder og grunnlegger av tenketanken European Stability Intitiative.

Å tro at Schengen kan reddes ved å kaste ut Hellas er tullete, mener han.

– Folk vil finne nye veier rundt, og situasjonen vil bli enda mer kaotisk og gi enda større grobunn for smuglernettverk og kriminelle, sier Knaus til Aftenposten.

Mandag møtes lederne i EU-landene og Tyrkia til det som omtales som et skjebnemøte. Håpet er å få til en avtale som raskt reduserer strømmen til Europa og gir EU et sårt tiltrengt pusterom. EUs kommissær med ansvar for migrasjon regner dette som siste mulighet til å redde Schengen.

– Om Schengen bryter helt sammen, vil det skape enorme problemer både økonomisk og menneskelig. Presset for å få på plass en effektiv kontroll av yttergrensene og å redde samarbeidet er stort, men faren for sammenbrudd er helt realistisk, sier Eriksen ved UiO.

En kollaps kan bli enormt dyrt, viser en rekke ulike anslag. I sitt mest dramatiske scenario anslår den tyske Bertelsmann-stiftelsen en kostnad på 13.100 milliarder kroner over en tiårsperiode. Det tilsvarer nesten verdien av to hele oljefond.

  • Athen er full, mener myndighetene: Her er grafen som viser hvor raskt Hellas går mot bristepunktet.

2. Økonomisk splittelse

Kun åtte måneder er gått siden Hellas sto på kanten av stupet og det så ut som landet kunne forsvinne ut av eurosonen. Gjeldskrisen er siden blitt satt i skyggen av terror og flyktninger, men kuttpolitikken har skapt dype, varige motsetninger i EU, og faren er langt fra over, advarer ekspertene.

– Hellas' posisjon er like lite bærekraftig som den var i sommer, skriver Financial Times-kommentator Wolfgang Münchau i en kronikk der han tar for seg de fire truslene mot EU-samarbeidet.

Rekehandler Andrakakis Dimitris (39), som jobber på et fiskemarked i hjertet av Athen, sier salget er gått ned med nesten 50 prosent siden før krisen.

– Folk er veldig frustrerte med EU. Om vi skal ha en union, må vi ta vare på alle, også dem som er svakest. Om vi i Hellas på toppen av alt også skal ta hånd om tusenvis av flyktninger, tror jeg levestandarden går enda mer ned, sier han.

Flyktninger preget nyhetsbildet, men den greske gjeldskrisen kan brått blusse opp igjen, advarer eksperter. – Stemningen er dyster. Folk som er innom her, sier: "Jeg har ingen penger. De tok alt fra oss!". Vi er ikke blitt rettferdig behandlet, sier fiskehandler Andrakakis Dimitris. Foto: Øystein K. Langberg

Knaus i European Stability Intitiative tror flyktningstrømmen øker sannsynligheten for at gjeldsproblemene vil eksplodere på nytt.

– Hellas må være stabilt for å holde euroområdet sammen. Derfor burde de andre landene i eurosonen være veldig varsomme med å sette Hellas under et så stort press som nå, sier han.

Knaus peker på at 220.000 flyktninger har passert gjennom Hellas siden 1. desember. Hadde grensene vært stengt hele tiden, ville situasjonen blitt uhåndterlig.

– Dette er flere enn svenskene fikk i hele fjor og som gjorde at de måtte si stopp. Vi snakker om en enorm utfordring for en svak stat og en svak regjering. Det kan sette hele spareprogrammet som ble forhandlet frem i sommer, i fare, sier Knaus.

3. Verdi-kamp

Ledet an av Ungarns omstridte statsminister Victor Orban har en rekke land øst i EU satt seg på bakbena når det kommer til å ta imot flyktninger. Retorikken har til tider vært hard. Det har skapt stor bekymring i EU-kommisjonen.

– Vi har sett at de grunnleggende verdiene blant landene i EU kanskje ikke er så like som vi hadde trodd. På lengre sikt er dette kanskje den aller største trusselen mot samarbeidet i EU, sier en sentralt plassert kilde i EU-kommisjonen til Aftenposten.

Landene i øst har betydelig mindre ikke-vestlig innvandring enn landene i vest, og motstanden mot å ta imot selv et hundretalls flyktninger har vært stor i flere land.

– Landene som har mottatt færrest flyktninger, er på mange måter de mest radikale. De har klart å mane frem et bilde av en imaginær fiende som kan true den nasjonale kulturen. Det minner om det vi så på 1930-tallet med jødene, sier Knaus.

Ekspertene er imidlertid uenige om oppslutningen om de illiberale verdiene egentlig utgjør et skille mellom øst og vest. Knaus understreker at det også finnes store nasjonalistiske og populistiske partier i mange land i vest, selv om de ennå ikke har hatt flertallsmakt alene – slik de nå har i Polen og Ungarn.

– Orban vil skape en helt ny europeisk identitet basert på motstand mot islam og mot liberale verdier, og han har meningsfeller i mange land. Flyktningkrisen har skapt en følelse av at de etablerte partiene ikke har kontroll over situasjonen, noe som tjener nasjonalister som ham selv. Jo lenger krisen pågår, desto større blir disse partiene. De vil skape et helt annet Europa enn det vi kjenner i dag, sier Knaus.

4. Exit-bølge

På toppen av de tre andre farene kommer risikoen for at britene stemmer nei til EU ved folkeavstemningen i juni. Det kan i verste fall utløse en bølge av nye avstemninger og rive i stykker det europeiske samarbeidet.

Meningsmålingene spriker i ulike retninger, og mange har ikke bestemt seg. Hendelser rett før valget kan få stor betydning. Flere er bekymret for at en flyktningstrøm som kommer helt ut av kontroll utover våren, kan bidra til å tippe vektskålen over til nei i Storbritannia.

– EU vil ikke kunne klare å håndtere to sjokk av en slik størrelse samtidig. På et tidspunkt som nå, kan brexit ødelegge EU, skriver Münchau i FT.

Eriksen ved UiO håper debatten i Storbritannia kan få tydeligere frem hva som står på spill om samarbeidet i Europa bryter sammen.

– De som vil ut av EU, må svare på hva som kommer i stedet. Det må opprettes nytt samarbeid og lages nye løsninger på en hel rekke områder. For eksempel vil britenes grense bli flyttet fra Calais i Frankrike til Dover i England. Det kan gi flere flyktninger, ikke færre.

Londons populære ordfører vil kjempe for å få britene ut av EU :

Les også

Her er 48 bilder som viser hvorfor det er så lett å elske ham

Er det sannsynlig?

Syrerne som bor i terminalene i Piraeus, vet om problemene på grensen til Makedonia, men har ellers fått med seg lite av det dramaet som pågår på den politiske scenen i Europa. For dem er dette veldig lite komplisert.

– Jeg skal til Tyskland og gir meg ikke om jeg så må bli her i Hellas i flere måneder. Å dra tilbake til Syria helt umulig, sier Muhammed fra Damaskus mens han rører i suppen som snart er klar.

Mange familier er strandet på havnen utenfor Athen etter at Makedonia stengte grensen. Tidligere denne uken varslet myndighetene at Athen nærmer seg bristepunktet og at båttrafikken fra øyene derfor blir redusert. Foto: Øystein K. Langberg

Münchau i Financial Times tror ikke på et worst case scenario der alt klapper sammen, men han skriver at han vil bli overrasket om samarbeidet ikke brister på minst ett av områdene. Han mener at Europa er på vei inn i en ny epoke der den 60 år lange trenden med et stadig tettere samarbeid vil bli reversert.

– Det trenger ikke føre til et formelt sammenbrudd, men det vil gjøre EU mindre effektiv. EUs befolkning på 500 millioner kunne lett absorbert 1 million flyktninger, men ingen land klarer det på egen hånd, selv ikke Tyskland, skriver han.

Eriksen ved UiO vil ikke utstede dommedagsprofetier. Av de fire truslene er han mest bekymret for Schengen-samarbeidet

– Dette er den mest akutte situasjonen akkurat nå, sier han.

Ekspertene peker også på mangelen på lederskap som et vesentlig problem. Mens David Cameron bruker all tid og krefter på å unngå brexit, er François Hollande mest opptatt av IS og bekjempelse av terror på fransk jord.

– Det er bare én leder som kjemper helhjertet for en felles europeisk løsning. Angela Merkel står veldig alene, sier Eriksen.

Istedenfor et fullstendig EU-sammenbrudd tror Eriksen det er sannsynlig at vi kan få et mye mer oppsplittet Europa der flere og flere land velger bort deler av EU-samarbeidet.

– Når det ikke er vilje til å stå sammen og finne felles løsninger blant alle medlemslandene, vil en kjerne av land ta ledelsen og gå videre på egen hånd, sier han.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Ny serie om protestpartiene: Gapet mellom eliten og folket vokser — nå fosser radikale stemmer frem overalt

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Søreide: Uaktuelt å gi etter for Tyrkias press

  2. VERDEN

    Hellas sier de har presset tusener av migranter tilbake til Tyrkia

  3. NORGE

    Regjeringen ba eksperter vurdere hvordan flyktningkrisen blir i år. Her er svarene de fikk.

  4. VERDEN

    Erdogan åpner dørene. Kaos ved grensen.

  5. VERDEN

    Tusener forsøker å ta seg inn i EU fra Tyrkia

  6. VERDEN

    De håpet på en ny fremtid i Europa. Det de møtte, var piggtråd.