Verden

Tirsdag gikk Kina opp til FN-eksamen. Norges spørsmål om menneskerettigheter slaktes av Human Rights Watch.

– Den umiddelbare reaksjonen min egner seg ikke på trykk, sier Sophie Richardson, Kina-sjef i Human Rights Watch.

Kina måtte svare på spørsmål om menneskerettigheter i Genève tirsdag. Foto: Salvatore die Nolfi / AP / NTB scanpix

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Tirsdag stilte Kina til høring i FNs menneskerettighetsråd i Genève, noe som skjer med alle medlemslandene hvert femte år.

Siden forrige høring har menneskerettighetssituasjonen i Midtens rike forverret seg kraftig. Ifølge Amnesty International er den verre enn på noe tidspunkt siden massakren i Beijing i 1989.

Det siste året er det spesielt masseinterneringen av opptil én million uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen som har vakt oppsikt.

  • Les om uigurene i Norge: Namtulla Najmidin flyktet fra Kina, men myndighetene fant ham i Norge

Fem norske spørsmål

Etter at utenriksminister Ine Eriksen Søreide unnlot å ta opp menneskerettighetene med Kinas president Xi Jinping under statsbesøket i oktober, gjorde hun det klart at Norge ville få en mulighet til å diskutere disse spørsmålene med kinesiske myndigheter under FN-høringen tirsdag.

Derfor var det vært knyttet stor spenning til hva Norge ville spørre om på høringen, som er kjent som Universal Periodic Review (UPR).

Fem spørsmål sto på Norges liste. Her er de, i forkortet versjon:

  • Hva gjør Kina for å forhindre at frihetsberøvelsen i Xinjiang skjer på en vilkårlig måte?
  • Hva gjør Kina for å redusere bruken av dødsstraff og for å sikre åpenhet om bruken av denne straffemetoden?
  • Hva gjør Kina for å sikre et trygt miljø for menneskerettighetsforkjempere?
  • Hva gjør Kina for å respektere, beskytte og sikre ytringsfrihet for alle borgere, slik Norge foreslo ved forrige høring – et forslag Kina godtok?
  • Når skal Kina ratifisere FN-traktaten for politiske rettigheter (ICCPR)?

En demonstrant holder opp et bilde av Li Wenzu, kona til den fengslede menneskerettighetsforkjemperen Wang Quanzhang, under en demonstrasjon utenfor et statlig kinesisk kontor i Hongkong i april. Foto: Venus Wu, Reuters/NTB scanpix

Tror Norge frykter represalier fra Kina

Spørsmålene imponerer ikke Sophie Richardson, som leder Kina-avdelingen i Human Rights Watch.

– Den umiddelbare reaksjonen min egner seg ikke på trykk. Denne høringen er bare så god som medlemslandenes vilje til å stille kritiske spørsmål gjør den til. Og de norske spørsmålene er veldig vage, noe som gjør det lett for kineserne å respondere med vage svar, sier hun.

Sophie Richardson leder Kina-kontoret i Human Rights Watch. Hun er svært kritisk til Norges spørsmål til Kina i FN-høringen. Foto: Human Rights Watch

Hun reagerer spesielt på det første spørsmålet.

– Det er stilt på en måte som kan tolkes som om det er greit med frihetsberøvelse så lenge det ikke skjer på en vilkårlig måte. Det synes jeg er svært problematisk, sier hun.

Richardson legger til at hun synes Norge var langt tydeligere i sin kritikk av Kina tidligere.

– Jeg tolker det som at de er redde for å havne tilbake i den diplomatiske fryseboksen. Når man hører norske politikere i dag, fremgår det ikke at de er særlig urolige for den utviklingen vi ser i Kina i dag, sier hun.

UD: - Menneskerettigheter er viktig

Statssekretær Audun Halvorsen i UD svarer på kritikken slik:

– Vi tok i FN opp en rekke temaer som er reflekterer Regjeringens prioriteringer på menneskerettighetsområdet. Det gjelder blant annet religiøse minoriteters rettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, avskaffelse av dødsstraff og ytringsfrihet.

Han legger til:

– Menneskerettigheter er en viktig del av dagsordenen for vår dialog med Kina. NGO-er - som Richardson representerer - har en viktig rolle i MR-spørsmål, men de har en annen rolle enn stater.

Roser USA for konkrete spørsmål

Andre land enn Norge stilte langt hardere spørsmål til kineserne før høringen. USA skilte seg ut med de mest konkrete og kritiske spørsmålene, men også Tyskland var tydelige i talen.

Blant annet ba amerikanerne om konkrete svar på hvor mange mennesker som er plassert i leirer i Xinjiang-regionen.

USA spurte også hva Kina gjør for å få en slutt på «ulovlig bruk av tortur og hemmelige anholdelser», og nevnte i tillegg situasjonen i Tibet.

I motsetning til Sverige tok også amerikanerne opp spørsmålet om den svenske forleggeren Gui Minhai, som ble anholdt i Kina tidligere i år. De navngaogså flere andre kinesiske menneskerettighetsforkjempere, noe Norge ikke gjorde.

– De amerikanske spørsmålene er tydelige og klare. De fortjener ros for det, sier Sophie Richardson.

Selv avviste kinesiske representanter anklagene om at menneskerettighetssituasjonen i landet er blitt forverret.

– Vi aksepterer ikke de politisk motiverte anklager, ladet med forutinntatthet og uten hensyn til fakta, fra et fåtall land, sa viseutenriksminister Le Yucheng på høringen tirsdag.

Og la til:

– Ingen enkeltland skal diktere definisjonen av demokrati og menneskerettigheter.

Les også

Kina hevder det er skoler. Hvorfor har de da kjøpt inn batonger og elektrosjokkvåpen?

Ingen muslimske land nevner uigurene

Spørsmålet er hvor stor verdi denne FN-høringen har. Kinas økende globale makt gjør at mange land vegrer seg for å være kritiske – for eksempel var det ingen muslimske land som tok opp situasjonen for uigurene, som i hovedsak er muslimer.

Andre land, som Pakistan, Vietnam og Cuba, valgte å lovprise Kinas raske utvikling i sine skriftlige spørsmål til FN-høringen.

Flere land har vært til høring i FNs menneskerettighetsråd denne uken. Mandag var det Saudi-Arabias tur. Foto: Denis Balibouse, Reuters/NTB scanpix

– Vi må gi opp illusjonen om at FN-diskusjoner i Genève kommer til å påvirke menneskerettighetssituasjonen i Kina. I stedet må vi se på Kinas autoritære utstrekning i utlandet. I dag er Kina i en bedre posisjon til å påvirke politikk i Europa enn motsatt. Det er den bitre sannhet, sier Katrin Kinzelbach, direktør ved Global Public Policy Institute (GPPi) i Berlin.

Hun sier at de norske spørsmålene berører viktige temaer, men at kinesernes svar er gitt.

– Norges referanse til et løfte kineserne ga i forrige høring er et eksempel på dette. Det er fint å følge opp på denne måten, men alle vet at Kina ikke har gjort noe for å «respektere, beskytte og sikre ytringsfrihet for alle borgere» siden 2013. Det motsatte har jo skjedd, sier Kinzelbach.

Anbefaler kinesiskkurs til Søreide

Sophie Richardson i Human Rights Watch påpeker at det er risikabelt å ikke benytte seg av sjansen til å stille kritiske spørsmål når muligheten byr seg.

– Ved å unnlate å kjempe imot, bidrar man bare til å forsterke den negative trenden og å øke Kinas makt i utlandet. Mitt budskap til Ine Eriksen Søreide er dette: Du bør nok begynne å lære deg kinesisk, sier Richardson.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kina
  2. Menneskerettigheter
  3. Human Rights Watch
  4. FN
  5. Xinjiang
  6. uigurer