Verden

Barna og kvinnene rømte for livet. Lynsjemobben var på vei. Jakten på romfolket var i gang.

MOSKVA (Aftenposten): Barn, kvinner og menn rømte for livet da naboene ville lynsje dem. Nye tall viser dramatisk vekst i fremmedfrykten i Russland.

Russisk politi følger en gruppe romfolk for å beskytte dem mot rasende naboer. 250 romfolk rømte sine hus på dagen da en pogrom brøt ut i landsbyen Urazovo i sørlige Russland i august. Foto: Novosti 24. Skjermdump.

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Deler av den lille landsbyen så ut som en spøkelsesby.

Bare hønene, kuene og geitene var igjen i de 39 tomme husene i landsbyen Urazovo ved Belgorod i sørlige Russland.

– Alle romfolkene dro på i timen. De rømte så fort at de ikke hadde tid til å ta med alle sine eiendeler, sa lokale tjenestemenn som kom til landsbyen.

De visste hva som ville skje.

Bildet fra innenriksmyndighetene i Belgorod viser et av husene som ble satt i brann da lokalbefolkningen jaktet på romfolk i den russiske landsbyen Urazovo i sommer. Foto: Brannmyndighetene i Urazovo i Belgorod.

Da mørket kom, løp ukjente naboer ut i gatene på jakt etter romfolk.

De kastet stein gjennom vinduene, sparket inn dører, rev ned gjerder og satt fyr på flere bolighus.

Bildet er tatt dagen etter brannene i landsbyen Urazovo, og viser et av husene til romfolk som ble angrepet og påtent av rasende naboer. Foto: Belgorod innenriksmyndigheter.

Sjokktall om økende fremmedfrykt i øst

Fremmedfrykt og negative holdninger til andre folkegrupper har vokst dramatisk det siste året i Russland, ifølge en ny undersøkelse fra Levada-senteret.

De siste fire årene har målingene gått i motsatt vei i Russland. Men fra 2017 til 2018 ser forskerne et av de største holdningsskiftene de noen gang har målt:

Nå sier 43 prosent av russerne at de ikke vil ha romfolk i Russland.

Andelen russere som ikke vil ha romfolk i landet, er doblet på bare ett år.

I tillegg øker også fremmedfrykten kraftig mot kinesere og ukrainere.

Dette utløste pogromen i Urazovo

30. juli forsvant den ni år gamle jenta Christina på vei fra butikken i landsbyen. Noen timer senere ble hun funnet voldtatt og kvalt.

Politiet pågrep raskt en 30 år gammel mann, som innrømmet ugjerningen. Han tilhørte romfolket, var arbeidsledig, og hadde flyttet til landsbyen noen måneder tidligere fra Rostov.

Dagen etter rom-forfølgelsene i Urazovo sendte russiske myndigheter soldater fra Nasjonalgarden og politimannskaper til landsbyen for å roe gemyttene og raseriet mot romfolk. Foto: Belgorod Komsomolskaja Pravda.

Det lokale russiske politiet kalte inn ekstramannskaper i gatene for å stoppe de rasende naboene.

Dagen etter brannene ble Nasjonalgarden innkalt for å opprettholde ro og orden.

Dagen etter pogromen, var landsbyen tømt for romfolk. Før forfølgelsene startet, bodde det 250 romfolk i Uzerovo i landsbyen. Foto: Belogorod KP

«Russland for russere»?

– De rømte fordi de var redde for å bli lynsjet, sa sjefen for landsbyadministrasjonen til avisen Vzgjlad. Han innrømmet at det var «en viss fiendtlighet» til romfolket også før drapet.

– De arbeider ikke, de betaler ikke for å rydde søppel, bruke vann eller gass. Og de vedlikeholder ikke området rundt husene de bor, hevdet sjefen.

– Vi er helt normale mennesker. Vi er russere. Hvordan kan de gjøre dette mot oss, sier en eldre rom-kvinne som flyktet fra landsbyen til Belgorod nyheter.

– Vi er helt normale mennesker, sier en av kvinnene i roma-familiene som rømte landsbyen. De forteller hvordan de måtte rømme fra rasende naboer i august. Foto: Novosti Belgorods YouTube-kanal

– Kjære borgere, vær forsiktig med ild!

Da brannene som mobben og de rasende naboene antente om natten var slukket, kom myndighetene med følgende oppfordring:

«Kjære borgere, vær forsiktig når dere håndterer ild og følg alle brannsikkerhetsregler og regler for bruk av elektrisk utstyr», lød beskjeden fra brannvesenet.

Meldingen illustrerer hvordan både russiske myndigheter og medier legger lokk på og bagatelliserer slike hendelser.

Argumentet er at medieomtale bidrar til å øke etniske spenninger og svekker Russlands omdømme.

Hvorfor øker fremmedfrykten så raskt?

Russland er verdens største multinasjonale land med 180 ulike «nasjonaliteter» og folkegrupper. Forskerne peker på flere årsaker til det raske stemningsskiftet:

1. Dårlig økonomi. Russere flest har fått en kraftig forverring av sin privatøkonomi siden 2014 og ser mørkt på fremtiden.

Selv om den økonomiske krisen er over etter store nedskjæringer, høyere priser og økte avgifter, er det få utsikter til at russeres økonomi vil bedres de neste årene.

2. Jakten på syndebukk. En annen forklaring er at russere det siste året har fått et mer positivt syn på Europa og USA. De siste årene har krigen i Ukraina, Krim, Syria og konflikten med Vesten tatt oppmerksomheten vekk fra etniske konflikter.

– Mistroen mot Vesten og USA erstattet den etniske fremmedfrykten som var utbredt frem til 2014. I stedet for å være negative til Vesten, rettes nå fremmedfrykten igjen mot etniske minoriteter, sier sosiolog Karina Pipia til Vedomosti.

3. Upopulære reformer. En tredje forklaring er upopulære reformer, høyere priser og økte avgifter. I stedet for å skylde på staten og Putins 18-årige styre, er det mange som heller legger ansvaret på innvandrere.

– Folk trenger noen å skylde på, sier lederen for menneskerettighetsgruppen Sova Alexander Verkhovskij til avisen.

Fremmedfrykten øker mest i storbyer som Moskva og St. Petersburg, hvor andelen innvandrere er høyest.

4. Mediene og statsmakten. Romfolket selv legger ansvaret på russiske medier og myndighetene.

– Det foregår ikke noe systematisk arbeid i staten med problemene for etniske minoriteter. Og pressen gjøre bare situasjonen verre, sier lederen for Russlands romfolk Nadjezjda Demeter til radiostasjonen Govorit Moskva.

Russisk politi og medier legger stor vekt på å omtale gjerningsmennenes etniske tilhørighet hver gang det skjer en forbrytelse, uavhengig av om etnisiteten har noe å gjøre med forbrytelsen.

– Romfolket har levd i Russland i 500 år. Likevel blir vi fortsatt betegnet som innvandrere. Alle som måtte rømme fra landsbyen, var russiske statsborgere, sier Demeter.

Et av de nedbrente husene til romfolket i landsbyen Uzerovo. 43 prosent av de spurte russerne sier at de ikke ønsker romfolk i Russland, noe som er en kraftig økning på ett år. Foto: Belogorod KP

Den delen av landsbyen hvor romfolket bodde, ble helt tømt etter pogromen i august. Familiene rømte så fort at både eiendeler og husdyr var igjen, skrev lokale medier da de kom til landsbyen dagen etter. Foto: Belogorod KP

Flere angrep på romfolk i sommer

Sentrum av Moskva og de andre VM-byene ble ryddet for romfolk under fotball-VM, dokumenterte menneskerettighetsorganisasjonen ERRC.

I nabolandet Ukraina er to mennesker drept og et titalls personer alvorlig skadet etter åtte voldelige angrep mot teltleirer og landsbyer de siste tre månedene.

Bak angrepene står ultranasjonalistiske grupper som C-14, som etter overfallene legger ut skrytevideoer av hvordan de «gjør Ukraina rent», ifølge Guardian.

Les mer om

  1. Russland
  2. Innvandring