Verden

Nær halvparten av velgerne stemte for å bli i EU i fjor. Nå er det et massivt flertall som mener det er en plikt å gå ut.

LONDON (Aftenposten): EU-vennlige krefter kan få hard medfart ved valget om en drøy uke. Selv valgkretser som domineres av ja-folk, ligger an til å sende lidenskapelige EU-motstandere til parlamentet.

EU-tilhenger Emma Whysall er kandidat for Labour i en valgkrets der flertallet stemte for å bli i EU, men partiets radikale leder skremmer endel moderate velgere. Foto: Øystein K. Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Jeg skulle ønske det fantes et godt alternativ i dette valget, noe à la Emmanuel Macron i Frankrike. Et sånt parti hadde fått min stemme glatt, sier Tim Webster (39).

Han bor i Chipping Barnet i Nord-London og stemte ja til å bli i EU ved folkeavstemningen i juni i fjor.

– Jeg er selvstendig næringsdrivende og selger produkter over hele kontintet. Hvis folk må betale en avgift for å kjøpe varene mine, eller hvis jeg må fylle ut lange tolldeklarasjoner, vil det ramme meg hardt, sier han.

Webster drømmer om at Chipping Barnet skal velge en kandidat som kan jobbe for at det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og resten av Europa blir så tett som overhodet mulig, men innser at det blir vanskelig.

For selv om rundt 60 prosent av innbyggerne i valgkretsen stemte for å bli i EU, ser det ut til at den profilerte konservative Brexit-forkjemperen Theresa Villiers blir gjenvalgt som innbyggernes representant ved parlamentsvalget 8. juni.

  • De som elsker mangfold og åpne grenser, forstår ikke at folk flest vil ha noe annet, mener forfatter. Nå vokser en ny politisk skillelinje frem.

Blå fremgang

– Det kommer en blå bølge og skyller over Storbritannia. Jeg tror vi vil se svært få eksempler på valgkretser som klarer å gå motsatt vei av denne strømmen, sier Tim Bale, professor ved Queen Mary University i London til Aftenposten.

Situasjonen i Chipping Barnet er illustrerende. Selv i denne eurofile valgkretsen i London sliter EU-vennlige kandidater fra opposisjonen med å slå tilbake mot de konservative. Partiet går til valg på et klart og tydelig brudd med EU og sier de er villige til å trekke britene ut uten noen avtale i det hele tatt, om det blir nødvendig.

Etter at hun kunngjorde nyvalg i april har statsminister Theresa Mays parti hatt opp mot 50 prosent på enkelte målinger og hun har ligget an til å slå Margaret Thatchers rekord på 397 seter fra 1983, ifølge seteberegningen fra nettstedet Electoral Calculus.

De siste ukene har May imidlertid falt noe tilbake etter svake TV-opptredener og en kaotisk u-sving i fremleggelsen av partiprogrammet, mens opposisjonspartiet Labour har tatt innpå.

På snittet av de siste målingene leder hun imidlertid fortsatt med 11 prosentpoeng, ifølge Financial Times. Electoral Calculus anslår nå at Mays parti vil få 375 av de 650 setene i parlamentet.

Lite attraktiv opposisjon

Opposisjonspartiene er en helt sentral årsak til de konservatives dominans, mener eksperter.

De sentrumsorienterte Liberaldemokratene går til valg på å beholde et tett forhold til EU og til å avholde en ny folkeavstemning når resultatet av forhandlingene er klart. Mange hadde ventet at det mest EU-vennlige partiet i britisk politikk ville få et solid løft etter Brexit - 48 prosent stemte tross alt for å bli i EU - men i stedet har det gått motsatt vei. Nå ser de ut til å få enda færre seter enn ved det dårlige valget i 2015.

Partiet er fortsatt uspiselig for endel på venstresiden etter at de satt i koalisjon med de konservative fra 2010 til 2015. Dessuten er mange skeptiske til den sittende lederen, den dypt religiøse Tim Farron. Blant annet ble det bråk da han tidligere i valgkampen nektet å svare på om han syntes sex mellom homofile var en synd. Først etter flere dager med rabalder gikk han ut og sa at han mente det ikke var en synd.

– Han får meg til å grøsse. Mange partiledere er religiøse på en eller annen måte, men i hans tilfelle blir det for mye, sier Webster.

Fra sitt hjem i London selger Tim Webster (39) gitarprodukter til hele Europa. – Jeg vil ha en norsk EØS-modell for Storbritannia etter Brexit, altså et så tett forhold til EU som mulig, sier han. Foto: Øystein K. Langberg

Dermed står han igjen med det britiske arbeiderpartiet, uten at det heller er noe drømmealternativ. Under den radikale lederen Jeremy Corbyn, som tidligere har uttalt at NATO er «en fare for verdensfreden», har partiet tatt et langt steg til venstre. Blant annet tar de til orde for betydelige skatteøkninger og for å nasjonalisere jernbane og vannverk.

Partiet går til valg på å ha et fortsatt tett forhold til EU, men får kritikk for ikke å være klare nok på hva de mener.

– Corbyn er en mann av prinsipper, men politikken er helt urealistisk og han er en ubrukelig leder. Jeg vil ikke stemme på ham, men jeg må. Uansett tror jeg ikke det betyr så mye her i Chipping Barnet, sier Webster.

Theresa May fisker i en massiv sjø av velgere med veldig liten konkurranse

EU-offensiv med taktisk stemmegivning

Det britiske valgsystemet er nemlig en annen forklaring på hvorfor de EU-vennlige kreftene sliter.

Selv om tilhengere av en «myk Brexit» tilsammen skulle fått over 50 prosent av stemmene i en valgkrets, hjelper det ingenting så lenge de konservative er det enkeltpartiet med flest stemmer.

Motstandere av Brexit har derfor satt i gang kampanjer for taktisk stemmegivning, det vil si at ja-folk oppfordres til å stemme på den EU-vennlige kandidaten med best vinnersjanser, uavhengig av partitilhørighet.

Organisasjonen Open Britain har satt Chipping Barnet opp på listen sin over seter de vil angripe, og anbefalingen er klar: Hvis du vil stoppe en hard Brexit, må du stemme Labour i denne valgkretsen. De var klart nærmest de konservative ved forrige valg.

Liberaldemokratenes kandidat rister imidlertid på hodet av slike anbefalinger.

– De som ber folk om å stemme Labour, undervurderer flokkmentaliteten som preger britisk politikk. Det er helt urealistisk at noen som har stemt konservativt hele livet, skal stemme på Corbyn nå, sier Marisha Ray.

Marisha Ray, parlamentskandidat for Liberaldemokratene, avviser at taktisk stemmegivning er veien å gå. – Det som er et klart faktum i dette valget, er at Labour faller helt fra hverandre. Hvert enkelt parlamentsmedlem har sin egen Europa-politikk, mens ingen skjønner hva ledelsen mener i dette spørsmålet, sier hun. Foto: Øystein K. Langberg

Hun mener begge de to store partiene tar til orde for en svært ødeleggende politikk.

– De konservative vil ha en ekstrem Brexit, mens Labour vil ha en ekstrem økonomisk politikk som hører hjemme på 1970-tallet, sier hun.

Merker Corbyn-bekymring

Labours kandidat Emma Whysall vedgår at det er et problem at de kreftene som vil ha et fortsatt tett forhold til EU, ødelegger for seg selv ved at stemmene splittes opp på ulike partier.

– Jeg ber velgerne jeg møter om å være realistiske. Den eneste måten å kvitte seg med de konservative på i denne valgkretsen er å stemme på Labour, sier Whysall.

Hun understreker at hun selv ikke tilhører den ytre venstresiden i partiet og oppfordrer velgerne til å se på hennes egne posisjoner, ikke dem til Labour-leder Corbyn.

– Jeg merker at noen er bekymret for ledelsen i Labour, men jeg legger vekt på at dette handler om å velge en lokal representant som kjemper deres sak i parlamentet. Ledere kommer og går, og dette er ikke et presidentvalg, sier hun.

På en fersk måling fra YouGov er det bare 28 prosent som sier de tror Corbyn er den beste kandidaten til å bli statsminister. Likevel sa 38 prosent at de planlegger å stemme på partiet hans.

Under 1 av 4 vil stoppe Brexit i dag

Eksperter som professor Bale tror ikke taktisk stemmegivning vil få noen særlig betydning i valget. Forsøkene kompliseres blant annet av at også andre saker enn Brexit, som terrorangrepet i Manchester, er viktig for velgerne.

Det er heller ikke slik at alle som stemte for å bli, er for en ny folkeavstemning eller et tettest mulig fremtidig forhold til EU.

Meningsmåleren YouGov har identifisert en gruppe de kaller «Re-Leavers». Dette er folk som stemte for å bli i EU, men som nå mener det er regjeringens oppgave å følge folkets vilje og forlate EU.

Også dem møter vi flere av i Chipping Barnet.

– Jeg var lidenskapelig opptatt av folkeavstemningen og stemte ja til å bli i EU med hele mitt hjerte, men vi må respektere at dette er en demokratisk prosess og at vi tapte. Nå må vi velge noen som kan lede oss gjennom forhandlingene, sier Betül Woodroffe.

Betül Woodroffe og Gary White stemmer på Theresa May og de konservative ved dette valget, selv om de var imot Brexit ved folkeavstemningen i fjor. – Theresa May har en trygghet og en klar plan, sier White. Foto: Øystein K. Langberg

Rundt halvparten av ja-folk er i dag av samme oppfatning om henne, ifølge YouGov. Andelen velgere som aktivt vil forhindre Brexit, er bare på rundt 22 prosent, viser tallene fra meningsmåleren.

«Theresa May fisker i en massiv sjø av velgere med veldig liten konkurranse», skriver YouGov.

På samme tid kjemper flere andre partier seg imellom om den langt mindre gruppen av virkelig ihuga EU-tilhengerne.

– Jeg kommer fra en arbeiderklassefamilie og har aldri stemt konservativt før, men jeg kommer til å gjøre det i år. Forhåpentlig blir dette første og siste gang, sier Woodroffe.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Valg i Storbritannia