Stedet er Diyarbakir, den viktigste byen i den kurdiskdominerte delen av Tyrkia. Her er mer enn tusen kurdere samlet til et valgarrangement den 5. juni i år. Stemningen er svært god. For første gang i historien ligger et prokurdisk parti an til å komme over den høye sperregrensen ved parlamentsvalget og bli representert i nasjonalforsamlingen.

Den kurdiske suksessen ligger an til å koste Tyrkias sterke mann, president Recep Tayyip Erdogan, dyrt. Partiet han var med å stifte, og som han har ledet i mange år, AKP, vil miste sitt flertall. Det betyr også at Erdogans drømmer om å endre presidentvervet fra å være et ganske seremonielt embete til å bli en president etter amerikanske modell, vil gå i vasken.

Så smeller det.

To ganger.

– Jeg var ikke bevisstløs. Jeg husker alt, forteller 28 år gamle Lisa Calan til Aftenposten, mens hun viser frem et bilde tatt bare sekunder etter hendelsen.

Mistet begge beina

Partiets fargerike flagg dekker til nedre del av kroppen – der hvor du ville funnet et par bein bare minutter tidligere. Blikket hennes er rettet mot folkemengden som har samlet seg rundt, og lyser av skrekk og desperasjon. Bak ryggen hennes sitter en ung mann og støtter henne opp. Den ene armen har hun klamret fast bakover rundt halsen hans. Alt utenom partiflaggene er farget grått.

– Det var dagen jeg mistet beina, forteller Calan.

Lisa Calan (28) mistet begge beina i en eksplosjon den 5. juni – to dager før det tyrkiske valget. Hun skulle bare raskt innom valgmøtet til det kurdiske partiet HDP i Diyarbakir, før hun skulle videre til et bryllup. Idet hun skulle gå, gikk bomben av.
Silje Rønning Kampesæter

Det ble også startskuddet for oppblussingen av den 30 år lange borgerkrigen mellom tyrkiske myndigheter og den kurdiske geriljaen PKK.Eksplosjonene tok livet av fire og skadet over 100 mennesker og mange regjeringsopposisjonelle anså et HDP over sperregrensen som den beste måten å hindre et gjenvalg av den sittende regjeringen på.

Samtidig påviste tyrkiske myndigheter en link mellom gutten som plantet bombene og terrorgruppen Den islamske staten (IS). Kurdere i Tyrkia har beskyldt landets myndigheter for å støtte opp om IS fordi de frykter en kurdisk stat mer enn jihadistene, og IS-kritikken mot Erdogan ble ytterligere forsterket – 48 timer før det tyrkiske valget.

  • Lurer du på hva Aftenposten skrev på lederplass den dagen tyrkerne gikk til valg? Les lederen her. Ved valget den 7. juni ble presidentens drømmer knust. AKP mistet flertallet og HDP kom over sperregrensen. Erdogans drøm å endre grunnloven, svant hen.

AKP fikk likevel størst oppslutning og 9. juli fikk sittende statsminister Ahmet Davutoglu mandat til å danne ny regjering – en koalisjon. Det arbeidet har han nå gitt opp, og landets valgstyre foreslår nå å gjennomføre nyvalg den 1. eller den 22. november.

Konflikten trappes opp

Da 32 mennesker ble drept og over 100 skadet i et selvmordsangrep i den tyrkiske grensebyen Suruc den 20. juli, havnet Tyrkias manglende engasjement i kampen mot IS igjen i søkelyset, også i en by hvor majoriteten er kurdere. Tyrkisk etterretning ga IS skylden. To dager senere gikk den skjøre våpenhvilen mellom PKK og tyrkiske myndigheter i oppløsning da PKK-geriljaen drepte to sovende politimenn.

PKK hevder det var hevn for Suruc og påstår politimennene samarbeidet med IS.

Hulya Aydin (t.h) sørger over kisten til sin sønn Sahin Polat Aydin. Han var offiser i det tyrkiske sikkerhetspolitiet som ble drept av en landmine som PKK er mistenkt for å ha plassert ut.
STR

– Jeg tror ikke det var full enighet innenfor PKK når det gjaldt den politiaksjonen. Jeg tror de ville bruke vold, men ikke på en slik måte hvor det skaper negative reaksjoner også blant kurdere, sier førsteamenuensis Hakan G. Sicakkan ved Universitet i Bergen.Den siste måneden har PKK nærmest daglig angrepet tyrkiske sikkerhetsstyrker. Onsdag ble åtte tyrkiske soldater drept i et bombeangrep sørøst i landet. Professor Sicakkan tror PKK prøver å vise at det å stoppe fredsprosessen har negative konsekvenser.

Samtidig er flere kurdiske byer utsatt for kraftige angrep og ødeleggelsene er voldsomme.

Føler seg lurt

I 2002 øynet mange kurdere håp. President Recep Tayyip Erdogans AK parti som har dominert tyrkisk politikk siden, kom til makten. Partiet ville integrere kurderne i det tyrkiske samfunnet og løsnet på den strenge assimileringspolitikken folkegruppen hadde blitt utsatt for siden dannelsen av den tyrkiske staten i 1923. På merittlisten står også våpenhvilen med PKK.

– 13 år har denne fyren vært ved makten og vi stemte han frem. Ja, kurderne stemte AKP. I dag føler vi oss lurt, fortalte 45 år gamle Nizamedin Ay fra den sørøst-tyrkiske og kurdiske byen Lice.

Lisa Calan skulle bare feire kurdisk fremgang med vennene sine, før hun skulle videre til et bryllup. Så langt kom hun aldri og det prokurdiske partiet som gikk seirende ut av valget, har havnet i en klemt posisjon.

Røyk stiger opp etter kamper mellom PKK og politiet i Silopi, sørøst i Tyrkia i juli.
Mehmet Selim Yalcin

– Det er en konflikt mellom to statsideologier, sier førsteamenuensis Sicakkan om hele konflikten.På den ene siden står president Erdogans ottomansk-islamisme og på den andre siden PKK som representerer etnisk-nasjonalisme.

Det prokurdiske partiet HDP har ikke klart å ta avstand fra PKK-geriljaens handlinger rettet mot tyrkiske myndigheter. På den måten kan partiet miste den tyrkiske støtten det fikk fra blant annet Det republikanske folkepartiet CHP, som er hovedopposisjonspartiet.

Det kan føre til at HDP dukker under sperregrensen i et nyvalg, og dersom et parti ikke kommer over sperregrensen i Tyrkia, går alle stemmene partiet fikk, til partiet med flest stemmer – tradisjonelt sett AKP.