Verden

300.000 jobber med nulltimerskontrakter i Danmark

Nulltimerskontrakter skaper et nytt arbeidsmarked for frilansere, viser den første undersøkelsen i sitt slag i Danmark.

En fersk undersøkelse konkluderer med at nesten 300.000 danske ansatte er ansatt på nulltimerskontrakter. Da har de færre rettigheter. Det er fortsatt uvanlig i Norge, mener ekspert.
  • Wasim Riaz
    Wasim Riaz

Frilanserne har ingen fast lønn, ingen fast arbeidstid, og de kan ikke være sikre på om de får dagpenger, sykepenger eller lønn i oppsigelsesperioden.

Nærmest ubemerket har nulltimerskontrakter inntatt Danmark og skapt et parallelt arbeidsmarked for flere hundre tusen frilansere.

Det viser den første undersøkelsen i sitt slag, ifølge den danske avisen Politiken.

Det er tenketanken Cevea som har kommet frem til dette tallet. Cevea har fått svar fra et representativt utvalg på 1500 dansker.

På bakgrunn av dette kan de fortelle at nesten 300.000 danske ansatte er ansatt på nulltimerskontrakter. Det utgjør 11 prosent av de ansatte i landet.

Les også

Les reportasjen: Hver uke står «Lasse» med mobilen i hånden og håper å få jobbe

Asbjørn Sonne Nørgaard er Ceveas direktør. Han kaller kontraktene en «gave til arbeidsgivere».

– De får den ultimate friheten og fleksibiliteten. De kan tilpasse arbeidsstyrken 100 prosent etter egen smak, mens de ansatte må levere hvis de ønsker inntekten, sier han til Politiken.

Den usikre sysselsettingen er spesielt utbredt i hotell- og restaurantbransjen. Mange servitører, kjøkkenassistenter, renholdere og annet personell jobber med null-timers kontrakter, viser studien.

Fagforbundet HK opplyser til Politiken at kontraktene også finnes i fornøyelsesparker, teatre, kirker og andre kultur- og fritidsinstitusjoner samt blant kontorarbeidere, tolker og servicepersonell.

Les også

Eksplosiv vekst i nye taxiløyver i Oslo: – Det er helt katastrofe

Ifølge Ceveas studie er det spesielt studenter som godtar slike ansettelsesvilkår. Men selv når analysen ser bort fra studenter og pensjonister, er det minst 150.000 ansatte som utelukkende lever av jobber de kan få gjennom nulltimerskontrakter.

Dansk Arbeidsgiverforening mener derimot at slike kontrakter ikke er særlig utbredt. Visedirektør Steen Müntzberg understreker overfor Politiken at noen ansatte er godt fornøyd med nulltimerskontraktene og fleksibiliteten de gir.

Ifølge Steen Müntzberg kan de som ikke er fornøyd, glede seg over at det danske arbeidsmarkedet er utformet så «dynamisk» at «du alltid har mulighet til å søke en annen jobb».

Les også

Skjebnemøte om permitteringsreglene: – Må forlenges

Aftenposten kunne nylig fortelle om budet «Lasse» som ikke får ikke timebetalt, men betalt pr. oppdrag. Og siden «Lasse» ikke er ansatt, tar han all risiko alene. I Danmark er det 300.000 mennesker som jobber under slike kontrakter.

Oppsigelsestid: Seks dager

Kristian Heggebø er forsker på Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Han understreker at dette ikke er tilfellet i Norge.

– Heldigvis er det ikke så vanlig med slike kontrakter i Norge foreløpig. Den norske arbeidslivsmodellen står ganske sterkt. I Norge skal man som hovedregel ha et ansettelsesforhold med fast lønn og vite når man skal på jobb. Det virker som om arbeidsgivere i Danmark er mest opptatt av å spare penger. De bryr seg ikke like mye om å ta vare på de ansatte som skaper verdiene, sier Heggebø.

Han har tidligere forsket på det danske arbeidsmarkedet og tror årsaken til denne utviklingen delvis skyldes noe annet.

– I Danmark har man betydelig svakere stillingsvern i flere bransjer. Det gjelder for eksempel i industrien og restaurantbransjen. Noendanskearbeidstagere har bare fem eller seks dagers oppsigelsestid. Arbeidsgivere har derfor mer makt i Danmark, og dette kan bidra til å forklare hvorfor flere får slike nulltimerskontrakter der.

– Tror du ikke dette blir mer utbredt i Norge de neste årene?

– Jeg ser at det er visse tegn til endring også her, og det er ingen heldig utvikling når folk for eksempel må spurte rundt med pakker som skal leveres. I tillegg vet man ikke om man har en jobb å gå til neste uke, eller ikke. Jeg er ganske sikker på at de som har slike arbeidsvilkår, vil være mer utsatt for både psykisk og fysisk slitasje enn andre, svarer Heggebø.

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har i forbindelse med en annen sak nylig uttalt til Aftenposten at «vi ønsker ikke at mange arbeidstagere skal være i en gråsone der det er usikkert om de er oppdragstager eller arbeidstager».

Les også

  1. A-magasinet: Da jeg var hunter, rider og street crew

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Danmark
  3. Fagforbundet