Verden

Familien hans har hatt makten i 154 år. Hvorfor tillater han nå at det holdes valg?

ISTANBUL (Aftenposten): Qatar er den siste i rekken av autoritære Gulfstater som tillater en form for valg.

Emiren av Qatar er landets mektigste mann. Nå åpner han for at folket skal få stemme.
  • Hanne Christiansen
    Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten

2. oktober går Qatar til urnene for å stemme i et nasjonalvalg for aller første gang.

Det høres kanskje rart ut.

Det bitte lille landet er et absolutt monarki. Emiren heter Sheikh Tamim bin Hamad Al Thani. Han kommer fra en familie som har styrt landet siden 1867.

Emiren står fritt til å velge både statsminister og statsråder og har dermed monopol på makten.

Nå skal imidlertid qatarerne selv få velge medlemmer til et lovgivende råd som kalles Shurarådet.

Langs veiene i Doha er det begynt å dukke opp valgplakater.

– Vi begynte valgkampen på onsdag, men vi fokuserer mer på sosiale medier, sier Al Maha Jassim Al Majed til den qatarske avisen The Peninsula. Hun er en av 28 kvinner som stiller til valg.

Samler løse tråder

Betyr dette at landet er i ferd med å bli mer demokratisk?

– Dette er fremgang, men det er veldig begrenset.

Det sier Cinzia Bianco, forsker ved den europeiske tankesmien ECFR, til Aftenposten.

Hun forteller at et valg har vært på trappene i Qatar helt siden 2003. Da fikk landet ny grunnlov.

Likevel har det tatt 18 år å få det til. Det mener hun det er to grunner til.

– På den ene siden er dette et naturlig steg videre for Qatar nå. Folket er blitt lovet valg i mange år, sier hun.

Men i 2017 kuttet flere arabiske land sine diplomatiske forbindelser med Qatar. Saudi-Arabia, Emiratene, Bahrain og Egypt hevdet at Qatar støtter terrorisme.

Det ble innført restriksjoner på reisevirksomhet og handel. I et slikt klima kunne ikke Qatar eksperimentere med valg, mener Bianco.

– Frykten var at nabolandene ville utnytte et valg til å så politisk uro.

I januar i år ble imidlertid blokaden opphevet. Og nå har Qatar verdens øyne rettet mot seg, sier Bianco.

Landet har tatt en tydelig rolle i håndteringen av krisen i Afghanistan. Det er dessuten ett år igjen til landet skal arrangere fotball-VM.

– Qatar samler nå løse tråder som kan føre til negativ omtale, sier Bianco.

Begrenset makt

Så hva betyr valget i praksis?

Det er en god sjanse for at qatarere i større grad får delta i den offentlige samtalen om økonomi og sosiale spørsmål, tror Bianco.

– Men alle de store spørsmålene om utenrikspolitikk, forsvar, sikkerhet og investeringer vil fortsatt være forbeholdt makthaverne.

Rådet vil dessuten ha svært begrenset politisk innflytelse.

– Medlemmene av rådet kan bare stille spørsmål ved statsministerens politikk eller utløste tillitsvotum dersom to tredjedeler av rådet er enige. Men dette er nesten umulig når så mange av medlemmene er utpekt av emiren, sier statsviter Ahmed Yousef al-Mlifi til tyske Deutsche Welle.

Under en tiendedel av befolkningen i Qatar har stemmerett i årets valg.

Kontroversiell valglov

Det er dessuten ikke alle som får stemme.

Qatar har 2,8 millioner innbyggere. Men kun 300.000 av dem er statsborgere. Resten er utenlandske gjestearbeidere.

Men selv ikke alle statsborgere har stemmerett. I sommer innførte myndighetene en omstridt lov om at kun medlemmer av familier som har bodd på Qatars territorier siden før 1930, får stemme.

Dette rammer enkelte klaner. En av dem er al-Murra-klanen, som har et svært anstrengt forhold til kongefamilien.

I Doha er det blitt holdt demonstrasjoner mot loven, hvor flere er blitt arrestert.

Ligger etter nabolandene

Høstens valg gjør ikke Qatar til noe foregangsland i regionen. Tvert imot ligger de fleste av nabolandene foran Qatar, ifølge Bianco.

  • Bahrain og Oman: Har i flere tiår hatt folkevalgte kamre som ligner systemet i Qatar. Disse har begrenset politisk innflytelse.
  • De forente arabiske emirater: Har siden 2006 hatt indirekte valg av et nasjonalråd med svært begrenset rådgivende myndighet.
  • Saudi-Arabia: Har tillatt lokale valg til kommunale råd siden 2005. Kvinner fikk stemme for første gang i 2015, men rådene har liten innflytelse.
  • Kuwait: Det eneste av Gulfstatene som har en helt folkevalgt forsamling.

– Nasjonalforsamlingen i Kuwait presser regelmessig regjeringer til å gå av eller endre politikk, sier Bianco.

Men fordi forsamlingen ikke har makt til å foreslå politikk eller løsninger, har dette systemet ofte vist seg å lage trøbbel.

– Forsamlingen har ikke spilt en konstruktiv rolle i løpet av landets historie, sier Bianco.

Kuwait er det eneste Gulflandet med en helt folkevalgt nasjonalforsamling.

– I stor grad kosmetisk

Det er også verdt å merke seg at ingen av de seks kongedømmene på Den arabiske halvøya tillater politiske partier. Det påpeker Marina Ottoway, som forsker på Midtøsten ved Wilson-senteret i Washington DC.

– De fleste av disse landene bannlyser partier og vil helst at politikk skal være begrenset til en konkurranse mellom selvstendige kandidater, sier hun.

Hun tviler sterkt på at Qatar nå er i ferd med å bli mer demokratisk.

– Dette er i stor grad kosmetiske grep, sier hun.

Hun mener Qatar snakker det internasjonale samfunnet etter munnen.

– Valget får ingen reelle konsekvenser for emiren, han er ikke interessert i å dele makten med folket, sier Ottoway.

Les mer om

  1. Qatar
  2. Kuwait
  3. Bahrain
  4. Saudi-Arabia
  5. De forente arabiske emirater
  6. Demokrati