Verden

Ukrainas bønder sår korn ved fronten: – Hvis ikke vi gjør dette, hvem skal gjøre det da?

KOMYSHUVAKHA, UKRAINA (Aftenposten): Fienden står 30 kilometer unna. Likevel legger ikke gårdsarbeider Oleksandr bort arbeidet.

  • Gina Grieg Riisnæs
    Korrespondent i Øst-Europa
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

En flat åker fremstår kanskje ikke som det tryggeste stedet å være når missiler faller rundt deg. Når russerne angriper, søker gårdsarbeideren Oleksandr tilflukt under traktoren sin.

Vi er i utkanten av landsbyen Komyshuvakha i Øst-Ukraina. Ukrainske soldater jobber 100 meter unna bøndene. På veiene mellom åkre med raps i full blomst frakter de missiler.

Fienden står 30 kilometer unna. Til tross for at fronten er såpass nær åkeren, fortsetter Oleksandr og kollegene å pløye jorden. For en måned siden måtte de ta pause. Risikoen for å bli truffet av tunge russiske våpen ble for høy.

Nå er de tilbake, selv om missiler fortsetter å treffe åkrene de jobber på. Men denne gangen er de bedre forberedt.

Verdens brødkurv

Ukraina kalles verdens brødkurv. Landet står for store deler av verdens matproduksjon.

Det siste tiåret har ukrainske bønder produsert stadig mer korn. Før krigen sto de for hele 14 prosent av verdens kornproduksjon, ifølge det amerikanske landbruksdepartementet.

I fredstid metter landets bønder 400 millioner mennesker over hele verden. Med andre ord er det livsviktig at de fortsetter jobben. Men på Vitalij Lopisvos gård utenfor Komyshuvakha, ruller traktorsjåførene videre med livet som innsats.

Der er det hovedsakelig korn på de 2000 hektarene. Lopisvo og gårdsarbeiderne har jobbet her siden 2014. Månedene mars og april er blant de viktigste. Da gjør de seg klare til å så høstens avlinger.

Forrige måned måtte de for første gang ta en pause i produksjonen.

Traktor og skuddsikker vest

Lopisvo sto ute på åkeren i begynnelsen av april da han så missilene treffe åkrene hans. Gårdeieren hadde ikke annet valg enn å trekke seg tilbake med arbeiderne sine. Da de vendte tilbake til åkeren et par dager senere, var de bedre rustet. Nå følger han med på arbeidet mens arbeiderne jobber iført hjelm og skuddsikker vest.

– Jeg ba militæret gi oss hjelmene og vestene, forteller han idet lyden av artilleri tordner gjennom luften.

– Hei, roper han til Jurij, en av arbeiderne som pløyer åkeren.

Han ser forvirret mot sjefen sin, som klapper seg selv på brystet. Jurij himler med øynene, men forstår budskapet: Han drar den skuddsikre vesten ut av traktoren og tar den på.

Arbeidet er tungt. Vestene gjør det enda tyngre. Likevel insisterer sjefen på at de skal bruke sikkerhetsutstyret.

Med en sigarett i munnviken fortsetter han arbeidet. Flere av arbeiderne vegrer seg for å bruke vesten. For selv om utstyret kalles skuddsikkert, er ingen ting 100 prosent sikkert hvis artilleriet virkelig treffer.

Likevel insisterer Lopisvo på at Oleksandr, Jurij og resten av gårdsarbeiderne skal bruke det. Han vet at det kan gjøre forskjell.

Nylig kom en minerydder innom åkeren hans, en eksplosiv gikk i luften rett ved siden av ham. Armen hans ble alvorlig skadet av splinter. Men takket være den skuddsikre vesten overlevde han.

Hvorfor mineryddere vandrer rundt mellom traktorene, kommer vi tilbake til. Men aller først: Hvorfor vegrer gårdsarbeiderne seg mot å bruke vestene når de vet at utstyret kan redde livet deres?

Tauer vekk missiler

I disse dager jobber de lengre dager enn vanlig.

Fra syv om morgenen til åtte om kvelden. Arbeidet de gjør nå, må gjøres ferdig før måneden er omme. Det er avgjørende for å få nok korn til høsten. Jobben de gjør, er tung. Å gå rundt med de 15 ekstra kiloene de skuddsikre vestene veier, gjør det enda tyngre.

Men Lopisvo er sjefen deres. Han kan ikke gjøre annet enn å insistere på at de ansatte holder seg så sikre som mulig. Særlig denne morgenen.

– I dag er det bråkete, forklarer Lopisvo.

Bråket er lyden av missiler som treffer området rundt åkeren.

Åkeren til Lopisvo er flere ganger truffet av russiske missiler.
Gårdeieren har samlet restene av russisk skyts i et hjørne på låven.

– Krigstrofeer, sier sønnen hans og peker på haugen av eksplosiver de har samlet sammen.

Flere ganger har Lopisvo ringt mineryddere for å be dem ta seg av udetonerte eksplosiver på jordene. Også da må bøndene bidra. Traktorsjåførene får missilene ut fra åkeren så fort de er uskadeliggjort.

Men det er deler av jordene de ikke lenger har tilgang til. 90 hektar, for å være nøyaktig. Selv ikke de ukrainske soldatene kan ferdes der.

Forsvunne avlinger

De 90 hektarene ligger nå på russisk okkupert område. Likevel er Lopisvo heldig.

Brorens gård, 30 kilometer unna, er nå helt okkupert av Russlands styrker.

Over to måneder inn i invasjonen har russiske soldater tatt helt eller delvis kontroll over flere sørøstlige regioner i Ukraina. Zaporizjzja, Donetsk, Luhansk, Kherson.

I årevis har disse stedene stått for store deler av Ukrainas kornproduksjon. Arbeidet bøndene gjorde her, var nettopp det som ga Ukraina kallenavnet verdens brødkurv.

Nå kan den russiske økonomien, allerede svekket av vestlige sanksjoner som følge av invasjonene, få nytte av seieren her. Ifølge ukrainske myndigheter har okkupantene fraktet 400.000 tonn med korn ut av Ukraina til Russland. Planen skal være å selge det i de okkuperte områdene.

Og korn er langt fra det eneste som nå er savnet på ukrainske jorder. 27 jordbruksmaskiner skal ha blitt stjålet, ifølge CNN. Den russiske hæren skal ha fraktet dem over 1000 kilometer til Tsjetsjenia. Der har de ikke gjort mye nytte for seg.

Den avanserte jordbruksteknologien til de ukrainske bøndene er fjernstyrt. Da de så at maskinene var borte, kunne de slå ut systemet.

Gårdeieren Lopisvo sier han kjenner flere bondekolleger, i tillegg til broren, som har fått avlinger og utstyr stjålet. Er han ikke bekymret for at det samme vil skje her?

– Selvsagt er det skummelt, forteller han.

Men tjuvgodset er også en påminnelse om at jobben de gjør, er viktigere enn noen gang.

Kornet som produseres her, skal mate millioner av ukrainere i nød, soldater i strid. Og hvis Tysklands nye genistrek går som planlagt – millioner av innbyggere i Afrika, Sør-Asia og Midtøsten.

Etter at gjødselkornene er lagt i jorden, må de sjekkes og kontrolleres. Det er møysommelig arbeid. Kontrasten er stor til kampene som raser 30 kilometer unna.

Varsler sultkatastrofe

Land i disse regionene har stått for mesteparten av importen av ukrainsk jordbruk. Prisen på kornet er lavere enn andre steder. Det har gjort Ukraina til en attraktiv selger.

Men som følge av invasjonen er den viktigste eksportruten ved havnebyen Odesa blokkert. Det samme gjelder flere av handelsportene langs Svartehavet. Hvis de ikke åpnes, vil «fjell av korn» gå tapt. Det skrev Verdens matvareprogram (WFP) i en uttalelse fredag.

Dagen etter ble Odesa truffet av fire russiske missiler. Samtidig står 4,5 millioner tonn korn fast i siloer i Ukraina, ifølge WFP.

Forrige uke lanserte Tyskland en plan for å løse problemet. «Getreidebrücke», heter den. Kornbro. I samarbeid med jernbaneselskap i Ukraina, Polen, Slovakia og Romania, skal avlingene ut av Ukraina og gjennom Europa med tog.

Med livet som innsats

Å sikre en transport så kornet kommer seg ut av Ukraina, er svært viktig. Ved starten av året sto allerede 276 millioner mennesker overfor akutt sult. Tallet kan øke med 47 millioner om krigen i Ukraina fortsetter og eksporten ikke tar seg opp igjen, ifølge WFP. Dette er Lopisvo og arbeiderne hans klare over. Blokaden i Odesa gjør at han ikke får eksportert kornet Oleksandr og de andre allerede har produsert. Likevel nekter de å skru av traktorene.

– Vi er på den andre frontlinjen. Militæret er den første frontlinjen. Vi må gi dem korn, vi må mate hele landet, forklarer Lopisvo da en av arbeiderne kommer kjørende med en lastebil full av gjødsel.

– Det er rosa, og det er vakkert, sier han idet gjødselen helles over i traktoren som skal kjøre over jordene.

Lyden av tusenvis av rosa gjødselbiter overdøver alt av lyd rundt oss. Hvis suset fra en innkommende missil kommer nå, vil ikke bøndene høre det. Jobben som gjøres på Lopisvos jorder, er livsviktig, men den gjøres også med livet som innsats.

Hva skjer hvis de bestemmer seg for å stanse?

– Dette er livet vårt. Dette er jobben vår. Jeg kan ikke se det for meg å gjøre noe annet. Jeg jobber på jordene, jeg forsvarer landet vårt, sier Oleksandr.

– Hvis ikke vi gjør denne jobben, hvem skal gjøre den da?

Gårdsarbeider Jurij (f.v.), gårdeier Vitalij Lopsivo og en tredje gårdsarbeider må så ferdig innen måneden er omme. De har ikke tid til å bli forsinket av krigføringen langs frontlinjen bak dem.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina