I sommer var det usikkert om diktatorens sønn levde. Nå kan han bli president.

Diktator-sønnen Saif al-Islam Gaddafi stiller som president i Libya. Vil han følge i farens fotspor?

Saif al-Islam Gaddafi (49) ble lenge sett på som Libyas håp. Med en fot i hjemlandet og en annen godt plantet i Vesten, ble han spådd å være en ideell brobygger for fred og demokrati.

En borgerkrig, en arrestasjon, anklager om forbrytelser mot menneskeheten og ti år da det periodevis var usikkert om han var i live eller ei senere, hadde Libyas håp mildt sagt sloknet.

Men denne helgen skjedde det noe.

Gaddafi ble søndag filmet på et stemmesenter sør i landet, mens han signerte et dokument. Med det stiller han offisielt som presidentkandidat i Libyas kommende valg.

Han var kledd i en hvit kjortel, med en beige vest over. Rundt hodet hadde han en turban i samme farge. Det kunne minne om diktatorfarens favorittklær.

Vil sønnen følge i farens fotspor dersom han blir president?

Diktatorens sønn

49-åringen er sønnen til Muammar Gaddafi. Diktatoren styrte Libya fra 1969 til 2011. Tre år etter at han kom til makten, kom sønnen til verden.

Saif Gaddafi vokste opp i Libyas hovedstad Tripoli. Senere utdannet han seg i Europa. Så jobbet han side om side med faren. Den unge Gaddafi ble sett på som en mer liberal politiker enn faren.

I 2009 sa han takk for seg i politikken. Det til tross for at han var spådd som farens arvtager. På spørsmål om ville ta over som landets leder, svarte sønnen avvisende:

– Dette er ikke en gård man kan arve.

Nå er han altså tilbake med storpolitiske ambisjoner. Hva skjedde?

Fengslet i 10 år

I 2011 nådde Den arabiske våren Libya. Folket demonstrerte for frihet og en bedre fremtid. Diktatoren svarte dem med blodig vold.

Da vendte Gaddafis sønn tilbake til politikken.

20. februar 2011 lyste ansiktet hans opp på TV-skjermer i landet for å tale til folket. De som håpet han ville ta deres side, ble skuffet.

Han beskrev Den arabiske våren som en «storm av demokrati». En storm han ikke ønsket velkommen i Libya.

Med det valgte han farens side. I månedene etter ble Muammar Gaddafis angrep på egen befolkningen så ille at Nato, med Norge som en sentral aktør, bombet hovedstaden og en rekke andre mål.

I oktober 2011 ble diktatoren Gaddafi drept av sitt eget folk.

Under borgerkrigen oppsto rivaliserende militser i landet. En av dem tok sønnen Saif til fange. I løpet av tiåret gikk de fra fangevoktere og fange, til venner. Årene i fangenskap beskriver han som «en kronprins’ ventetid».

Kan tjene på nostalgien

Det sa i hvert fall Gaddafi selv i sommer. Da stilte han til intervju med The New York Times. Det stanset ryktene om hans død.

Og nå er det altså klart at han vil bli president. Kan diktatorens sønn vinne?

Morten Bøås er Afrika-forsker ved Nupi. Han tror det skal mye til for at Gaddafi stikker av med seieren. Men han utelukker heller ikke at det kan skje.

Hvordan? En nostalgibølge brer seg gjennom Libya. Etter Gaddafis død har situasjonen i landet blitt stadig verre. Nå er det så ille at enkelte tenker på diktatorens år som de gode, gamle dager. At sønnen klarer å profittere på de strømningene er ikke utelukket, mener Bøås.

– Men vi har ingen veldig gode indikasjoner eller undersøkelser som kan gi noe godt svar på hvor mye støtte han eventuelt har klart å samle.

Hvis han vinner, blir spørsmålet om han vil følge sine tidligere demokratiske drømmer eller gå i farens diktatoriske fotspor.

– Han var sett på som en reformator i familien. Om han har beholdt noe av dette eller om han vil få familien tilbake på tronen og hevne faren, gjenstår å se, forklarer Bøås.

Og Gaddafi har to store hindre på veien:

Han er etterlyst av Den internasjonale menneskerettsdomstolen for forbrytelser mot menneskeheten.

I tillegg er det langt fra sikkert om valget blir noe av.

Erkerival stiller også

De siste årene har midlertidige FN-støttede regjeringer sittet med makten i Libya. I mellomtiden har de med hjelp fra Vesten forsøkt å få på plass et demokratisk valg.

Planen er at det skal holdes 24. desember. Men det er ikke sikkert at det skjer, mener Bøås. For mye arbeid gjenstår for å sikre at det gjøres riktig.

Likevel spisses konkurransen om presidentplassen til.

Tirsdag morgen sa general Khalifa Haftar at også han stiller som president. Dermed ligger det an til steile fronter hvis valget holdes som planlagt.

Haftar ledet Muammar Gaddafis militære styrker da han var i live. Det er neppe god stemning mellom Haftar og sønnen, forklarer Bøås.

Haftar ble nemlig avskrevet av diktatoren etter at han ble fanget i et mislykket forsøk på å ta over områder i Tsjad i 1987. Der satt han fengslet til 1990. Da ble han løslatt med hjelp av amerikanerne. Etterpå flyttet han til USA. Da Den arabiske våren nådde Libya, var han tilbake i hjemlandet. Der ledet han en av militsene som ville felle Gaddafi. I årene etter har han posisjonert seg som general og kontroversiell politisk spiller i Libya. Han leder LNA-militsen som kontrollerer den østlige delen av landet.

Han har forsøkt å ta makten i en rekke militære offensiver de siste årene til tross for pågående FN-ledede fredssamtaler.