Verden

Trump i 2016: «Jeg elsker Wikileaks». Trump i 2019: «Det er ikke min greie»

WASHINGTON (The Washington Post): Donald Trump lovpriste Wikileaks’ nettside i årevis før Justisdepartementet beskyldte Julian Assange for konspirasjon.

Julian Assange ankommer Westminster Magistrates Court, etter pågripelsen. Foto: Victoria Jones, PA via AP

  • Shane Harris
  • Greg Miller
  • Washington Post

Trump oppfordret millioner av følgere i sosiale medier til å lese organisasjonens gjentatte avsløringer.

Men torsdag, etter at Justisdepartementet anklaget Assange for publisering av graderte diplomatiske og militære dokumenter, oppførte Trump seg som om han aldri hadde hørt om Wikileaks.

«Jeg vet ingenting om Wikileaks. Det er ikke min greie,» fortalte Trump til journalister i Det ovale kontor.

«Jeg vet at det har noe å gjøre med Julian Assange.»

Egentlig var Trump en av Wikileaks aller sterkeste, muntlige tilhengere da sakene ble sluppet på løpende bånd. En gang tilsto han at han nesten ikke greide å forlate flyet sitt fordi «de publiserte nye Wikileaks, og jeg ville bare bli der, men jeg kunne ikke la dere vente.»

«Jeg bare elsker å lese avsløringene fra Wikileaks,» sa Trump den gangen.

Les også

Julian Assange fengslet i London. Begjæring om utlevering til USA skal behandles senere.

President Donald Trump hevder nå at han ikke vet noe om Wikileaks. Det står i sterkt kontrast til tidligere uttalelser. Foto: Evan Vucci, AP/NTB scanpix

«Jeg elsker Wikileaks»

Trump roste Wikileaks gjentatte ganger i 2016, særlig kampanjen i oktober det året da gruppen drev med masseutsendelser av e-postmeldinger fra Clintons kampanjeleder, John Podesta. Anklagene gikk ut på at meldingene ble stjålet av hackere fra den russiske regjeringen.

Ved et kampanjearrangement i Pennsylvania 10. oktober erklærte Trump: «Jeg elsker Wikileaks.»

«Dette Wikileaks-greiene er helt utrolig», uttalte Trump to dager senere i Florida, da nettstedet fortsatte å offentliggjøre e-poster. «De går rett i hjertet på deg. Du må bare lese dem.»

Torsdagens anklage mot Assange, som sitter i britisk fengsel i påvente av en utleveringstillatelse til USA, markerer en kinkig saksutvikling for presidenten. Den tidligere svorne Wikileaks-tilhengeren leder nå en regjering som vil straffe Assange og setter likhetstegn mellom ham og en leder av en fiendtlig, utenlandsk etterretningstjeneste.

Les også

Assanges syv år i Ecuadors ambassade er over. Nå kan han bli utlevert til USA.

Mens Wikileaks offentliggjorde demokratenes e-poster i 2016, var medlemmer av Trump-klanen i kontakt med gruppen.

Samme dag som Trump ba sine velgere i Florida om å lese Wikileaks, sendte Wikileaks en privat twittermelding til Trumps sønn, Donald Trump junior. Der ba de ham om å bruke de stjålne e-postene og la ved en lenke.

To dager etter forespørselen fra Wikileaks, tvitret Donald Trump jr. lenken og oppfordret følgerne sine til å «lese om all korrupsjon og hykleri ...»

Trump jr. svarte ikke på mange av Wikileaks-meldingene, men han fortalte sin svoger, Jared Kushner og andre seniorrådgivere i valgkampanjen at han var i kontakt med i gruppen.

Aldri i kontakt

Den mest direkte kontakten mellom Trump-kampanjen og Wikileaks gikk via Trump-vennlige Roger Stone. I august 2016 fortalte han offentlig at han var i kontakt med Assange og antydet at Wikileaks ville slippe mer materiale som kunne skade Clinton-kampanjen før valget.

Stone holdt fast på at han aldri var i kontakt med Assange, og at han ikke hadde noen nær kjennskap til Wikileaks nøyaktige planer. I januar samme år ble han anklaget for å ha løyet for Kongressen om hvilken kontakt han faktisk hadde hatt.

I rettsdokumenter anførte spesialgranskerne at en høytstående medarbeider i Trumps kampanje, uklart hvem, tok kontakt med Stone kort tid etter at Wikileaks publiserte interne demokratiske parti-e-poster i juli 2016. Vedkommende ville finne ut hva annet Wikileaks hadde å melde.

Fortsatte å forsvare Assange til han ble president

Etter valget og noen uker før han tiltrådte, forsvarte Trump Assange og uttalte at Russland ikke var kilden til e-postene. Det var også noen e-poster som ble stjålet fra det demokratiske partikontoret.

«Julian Assange sa en 14-åring kunne ha hacket Podesta – hvorfor var DNC så lite interessert? Tvitret Trump. «Han sa også at russerne ikke ga ham informasjonen!» (DNC er demokratenes partiledelse.)

På den tiden hadde Departementet for innenlands sikkerhet og amerikanske etterretningsorganer offentliggjort at Russland sto bak e-posttyveriet, og at publiseringen via Wikileaks var «i samsvar med metodene og motivasjonene for russisk-rettet arbeid» som var ment å forstyrre valgene.

Senere uttalte Trump at han bare gjentok det Assange hadde sagt.

Da Trump overtok styringen, ble han mer stille om Wikileaks, men administrasjonen iverksatte en aggressiv manøver mot organisasjonen.

I april 2017, under ledelse av justisminister Jeff Sessions, var det Justisdepartementets anklagere som vurderte anklager de kunne rette mot Wikileaks-medlemmer i forbindelse med 2010-avsløringen av dokumenter fra utenrikstjenesten og forsvaret, samt eventuelle brudd organisasjonen hadde gjort seg skyldig i med en nyere avsløring av metoder for CIA-data-hacking.

Les også

Norsk PEN mener Assange-pågripelse er en trussel mot ytringsfriheten

Obama lot det skure

Under president Obama, bestemte man seg for å ikke forfølge anklagene mot Wikileaks og konkluderte med at det ville være som å utarbeide en anklage mot en nyhetsorganisasjon som publiserer gradert informasjon fra kildene. Justisdepartementet lot saken ligge.

Trump-administrasjonen begynte imidlertid å lete etter eksempler på at Wikileaks oppmuntret kildene til å til å bryte loven.

Assange er i den offentlige anklagen, som nå er kommet frem, beskyldt for å jobbe med Chelsea Manning, som på den tiden skal ha knekket forsvarsdepartementets passord for gradert materiale, mens han var den amerikanske hærens etterretningsanalytiker.

CIAs den gang ferske direktør, Mike Pompeo, som nå er utenriksminister, et tidligere kongressmedlem fra Kansas, hadde også vært fan av Wikileaks nettside.

Han pekte på lekkasjene som et nederlag for demokratene og korrupsjon i Clintons-kampanje.

I motsetning til Trump, hadde Pompeo, på grunn sin tidligere posisjon i Etteretningskomiteen i Representantenes hus, tatt vare på gradert informasjon om Wikileaks.

«Han likte Wikileaks fordi det førte til et press på Clinton,» sa en tidligere amerikansk tjenestemann.

Endret holdning da han ble CIA-direktør

Pompeos holdning endret seg da han som ny CIA-direktør, ble konfrontert med alvorlige sikkerhetsbrudd.

Da var CIA-ansatte klar over at verktøy for cyberspionasje var stjålet. Da Wikileaks 7. mars begynte å publisere lekkasjer gikk disse under navnet «Vault 7».

«Det var dråpen som fikk begeret til å renne over» for Pompeo. Han informerte om at han ville lange ut mot Wikileaks i en tale han skulle holde i en tenketank i Washington. Det var hans første tale. Fra podiet sa han at Wikileaks oppførte seg som en ikke-statlig, fiendtlig etterretningstjeneste. Han sammenlignet organisasjonen med en utenlandsk regjering som forsøkte å stjele amerikanske hemmeligheter og undergrave nasjonens interesser.

«Det er på tide å avsløre hva Wikileaks egentlig er – en ikke-statlig etterretningstjeneste som understøttes av land som Russland,» sa Pompeo.

Han hevdet at Wikileaks ikke drev med tradisjonell journalistikk og signaliserte med det at Trump-administrasjonen kunne være klar for å ta den konstitusjonelle debatten.

«Julian Assange og hans likesinnede er ikke det minste interessert i å forbedre sivile rettigheter eller øke den personlige friheten,» uttalte Pompeo. «De har uttalt at Amerikas ytringsfrihet beskytter dem fra rettsforfølgelse. De kan ha trodd det, men de tar feil».

Norsk enerett: Aftenposten

Les mer om

  1. Julian Assange
  2. Donald Trump
  3. Amerikansk politikk
  4. USA
  5. Etterretning
  6. Jared Kushner
  7. Hacking