Norge kjemper for å bli med i FNs sikkerhetsråd. Er det så lurt?
En plass rundt verdens viktigste møtebord kan sette Norge i en vanskelig skvis.
KORT FORKLART
Hva er saken?
Norge håper å bli ett av ti ikke-faste medlemmer av FNs sikkerhetsråd fra 2021 til 2022. Valgkampen er i full gang. Til neste år avgjør FNs 193 medlemsland om det skal stå «Norway» på en av plassene rundt det hesteskoformede bordet i FN-hovedkvarteret i New York.
Hvorfor er det viktig?
Som et lite land er Norge tjent med at internasjonale organisasjoner som FN står så sterkt som mulig. En plass i Sikkerhetsrådet vil gjøre det mulig for Norge å være med på å ta viktige avgjørelser om krig, fred og utvikling på globalt nivå. Men det kan også være risikabelt fordi det tvinger norske politikere og diplomater til å ta et klart standpunkt i saker der stormaktene står på hver sin side.
DETTE ER SIKKERHETSRÅDET
På én måte har Norge alltid vært en del av Sikkerhetsrådet. Hver gang de 15 landene møtes, skjer det foran et veggmaleri av den norske kunstneren Per Krogh. Hele salen – utformet av den norske stjernearkitekten Arnstein Arneberg – var faktisk en gave fra Norge i 1953, og det var også den norske staten som betalte regningen på nær 50 millioner kroner da rommet skulle pusses opp 60 år senere.
Men kunsten til tross: Norge har ikke hatt en plass blant de 15 medlemmene av Sikkerhetsrådet siden 2002, da Kjell Magne Bondevik var statsminister og Jan Petersen styrte i Utenriksdepartementet.
Sikkerhetsrådet er verdens mektigste møterom fordi vedtakene som fattes her er bindende.
Hvis det oppstår en konflikt et sted i verden, kan Sikkerhetsrådet kalle inn partene til forhandlinger, oppnevne en spesialutsending eller sende inn fredsbevarende styrker.
Dersom dette ikke fungerer, kan rådet bestemme seg for å innføre sanksjoner eller å bruke militær makt.
Bombingen av Libya i 2011, der Norge deltok ved å slippe over 580 bomber over landet, hadde utgangspunkt i en resolusjon i FNs sikkerhetsråd og ble derfor oppfattet som lovlig av norske myndigheter.
Norge er FNs niende største bidragsyter målt i rene tall. Dette bidrar til å gi Norge langt større innflytelse i verdenspolitikken enn folketallet skulle tilsi. Denne innflytelsen blir enda større hver gang norske diplomater sitter i Sikkerhetsrådet – fordi rådet har så mye makt.
Norge, Irland og Canada kjemper nå om to ledige plasser i Sikkerhetsrådet fra 2021–22.
Norge håper på en stol i FNs viktigste rom. Et forhåndskurs kostet 25.000 kroner timen.
HVA HÅPER NORGE Å OPPNÅ?
Det er, for å si det rett ut, litt vanskelig å bli klok på.
Spør du Regjeringen eller Utenriksdepartementet, får du gjerne et svar like rikt på overordnede mål som det er fattig på detaljer.
– Det vi har lyst til å ta inn i vårt kandidatur er en veldig konsistent støtte til multilateralt samarbeid, sier UD-statssekretær Jens Frølich Holte på spørsmål om hva som skiller Norge fra Irland og Canada.
Det mest konkrete i de norske valgkampreklamene for en plass i Sikkerhetsrådet er et løfte om å fremme kvinners rettigheter på alle samfunnsnivåer.
Men det politisk sensitive ordet «menneskerettigheter» er ikke nevnt med ett ord i Solberg-regjeringens oppsummering av hvorfor Norge bør bli valgt.
Hovedargumentet er dette: Med Norge i Sikkerhetsrådet får FN en sterk forkjemper for en verden styrt av internasjonale regler og grunnprinsipper.
Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser | Rune Ottosen
HVORDAN ER VALGKAMPEN?
Selve avstemmingen skjer i juni 2020 i FN-hovedkvarteret i New York. Valgkampen har pågått i flere år. FN-landene får hver sin stemme, og avstemmingen er hemmelig.
Norges fremste argument er altså ideen om at vi kan bidra til å gjøre FN sterkere og mer relevant. Men hvert enkelt land må overtales individuelt. Dermed må budskapet tilpasses.
Overfor små øystater i Stillehavet, for eksempel, har Erna Solberg argumentert med at Norge vil være et godt valg på grunn av den norske havsatsingen – et tema som er spesielt viktig for land som står i fare for å havne under vann dersom havnivåene begynner å stige.
Valgkampen inneholder også elementer av hestehandel. Et land kan lokkes med en stemme fra Norge til en viktig FN-posisjon i bytte mot en stemme for å få Norge inn i Sikkerhetsrådet.
Utenlandske diplomater vil også bli invitert til Norge i løpet av året for å ta landet nærmere i ettersyn.
FORDELER VED Å VÆRE I SIKKERHETSRÅDET
Det er naturligvis bedre å sitte på de blå stolene ved bordet i Sikkerhetsrådssalen enn å sitte på de røde tilskuerstolene lenger bak.
Som medlem stiller også Norge i en helt annen internasjonal vektklasse enn innbyggertallet skulle tilsi. Dette gir mulighet til å ta opp spørsmål Norge er opptatt av – internasjonal rettssikkerhet, kvinners rettigheter, bærekraftig utvikling – i et forum som har makt til å vedta endringer samtlige FN-land er forpliktet til å følge.
UTFORDRINGER VED Å VÆRE I SIKKERHETSRÅDET
De fem stormaktene i Sikkerhetsrådet deles ofte i to leirer. På den ene siden finner vi USA, Storbritannia og Frankrike, mens Kina og Russland gjerne samles på den andre.
Norges forsiktige utenrikspolitiske linje kan dermed bli satt på prøve.
Da Sverige satt som medlem i 2017–18, var det med en tydeligere og mer vågal utenriksprofil. Regjeringen omtalte seg selv som «feministisk», og menneskerettighetene var første punkt på prioriteringslisten da svenskene ble valgt inn.
Som medlem av rådet satte også Sverige dagsorden ved å utfordre stormaktene. Svenskene var blant annet en pådriver for en fredsprosess i Jemen, noe som var en utfordring til USA, og for å sikre rohingyaenes rettigheter etter at de flyktet fra Myanmar, noe som var i strid med kinesernes interesser.
Norges utfordring blir å klare å utgjøre en forskjell i Sikkerhetsrådet. For å få til det, kan det bli nødvendig å tråkke på noen stormaktstær.
