Nye eksplosjoner rystet Sverige - skal ha bombet «overklassens narkosentral»
Årets første måned har vært preget av nye eksplosjoner. Ifølge Expressen var en av dem rettet mot «overklassens narkosentral».
Sprengladningen natt til 13. januar kunne høres flere kilometer unna. Nabolaget ble bokstavelig talt rystet, og folk i flere oppganger måtte rømme bygningen. Videoer fra det som skjedde, viser hvordan huset ristet og bygningsmateriale fløy i luften. Ifølge politiet var det bare flaks at ingen ble skadet.
Eksplosjonen skjedde på Östermalm, sentralt i den svenske hovedstaden. Gyllenstiernegatan, der eksplosjonen fant sted, er del av et eksklusivt strøk. Avisen Expressen beskriver stedet som ble sprengt som «overklassens narkosentral».
De setter sprengningen i sammenheng med narkotikahandel og forsyning til kunder i Stockholms rikeste bydeler.
Avisen peker på at politiets innsats som regel er rettet mot sosialt utsatte områder av storbyene. Tidligere i år rettet statsminister Stefan Löfven skytset mot rike som kjøper narkotika og som han mener holder liv i gjengkriminaliteten i forstedene.
I januar har det vært sprengninger på seks steder. Bare denne uken var det tre nye eksplosjoner. Flere av dem har skjedd om natten i boligblokker der det bor mange.
- Tirsdag var det eksplosjoner i forstaden Rinkeby-Kista, der folk måtte rømme boligene sine midt på natten. Eksplosjonene skjedde bare noen hundre meter fra hverandre og med minutters mellomrom.
- Onsdag morgen var det en eksplosjon i et boligområde i Norrköping.
Ifølge svensker medier er det mistanke om at flere av hendelsene har tilknytning til kriminelle MC-gjenger. Politiet har ikke bekreftet dette, men undersøker om hendelsene kan ha tilknytning til hverandre.
En 35-åring som tidligere har vært dømt for drapsforsøk, og som skal ha forbindelse til både en MC-gjeng og andre kriminelle nettverk, ble fredag siktet og varetektsfengslet i forbindelse med eksplosjonene i Östermalm, melder Sveriges Radio.
Sverige: Antall eksplosjoner opp 59 prosent. Antall barneran opp 31 prosent
Sprengningene har ført til ny politisk debatt om regjeringen gjør nok for å bekjempe gjengkriminaliteten.
Lederen for Moderaterna (Høyres søsterparti), Ulf Kristersson, anklager statsminister Löfven for å skryte av sin regjering samtidig som «mennesker tvinges å flykte fra sin hjem midt på natten på grunn av bombeangrep».
Innenriksminister Mikael Damberg erkjenner at alle sprengingene og skyteepisodene de siste årene «ligger på nivåer som vi aldri vil akseptere og regjeringen tar dette på største alvor».
Han sier imidlertid at politiet jobber under høytrykk og at det gir resultater.
Lovet bedring
Sven Lindgren, som er politimann og ekspert på MC-gjenger, sier til Sveriges Television at det foregår konflikter mellom flere kriminelle MC-gjenger, men at de har kunnet operere nokså fritt fordi politiet har vært opptatt med andre kriminelle gjenger.
– All kraft har gått til de øvrige gjengskytingene og sprengningene. Det får vi betale en form for pris av i dag, sier han til SVT.
Men sprengningene skjer samtidig som politiet er midt i en storaksjon mot all skytingen og alle eksplosjonene som preget Sverige i fjor.
Fersk statistikk fra Brottsförebyggande rådet viser at det var 257 eksplosjoner i Sverige i fjor, en økning på over 50 prosent fra året før.
Etter drapet på en 15 år gammel gutt på en pizzarestaurant i Malmö i november, slo politiet alarm og startet det som kalles Operasjon Rimfrost. Blant annet Malmö er blitt tilført store politiressurser fra andre steder i landet. Politiet har lovet at det skal bli en merkbar nedgang i tallet på skytinger og eksplosjoner i løpet av et halvt år. Nå har det gått to måneder.
Svenskene bruker amerikansk metode mot skytingen, og de mener den virker
Kamp om politifolkene
Kriminolog Manne Gerell ved Universitet i Malmö sier at eksplosjonene nå i januar later til å være kraftigere enn snittet for 2019, men at det er vanskelig å komme med noen forklaring.
– Tror du politiet vil klare å få til en endring i løpet av halvåret de ga seg selv?
– Jeg tror at de kan få til en forandring i Malmö, der den største satsingen har vært. Men det får kanskje ikke nasjonalt gjennomslag. De ekstra politifolkene i Malmö tas jo fra andre steder som dermed får dårligere kapasitet, skriver han i en e-post til Aftenposten.
Politiet sier at de jobber intensivt for å stoppe utvikling, men at en endring krever kraftinnsats fra hele samfunnet.
På spørsmål om politiet tror de vil nå målet om å få en merkbar nedgang i volden i løpet av seks måneder, svarer pressetalskvinne Towe Hägg i politiet at de følger utviklingen i regionene nøye.
– Avhengig av utviklingen kommer det til å bli avgjort hvilken eller hvilke regioner som har størst behov for forsterkninger og hvor lenge den nasjonale særskilte hendelsen (altså Operasjon Rimfrost) kommer til å pågå, skriver hun til Aftenposten.
