Verden

Det skulle være EUs nye flaggskip. I stedet ble den nye klimaloven presentert uten feiring og fanfarer.

BRUSSEL (Aftenposten): Først kom den ambisiøse klimaplanen «Euroepan Green Deal». Onsdag skulle selve flaggskipet sjøsettes. En egen klimalov. Da kom kritikken.

Greta Thunberg ble invitert som hedersgjest under presentasjonen av klimaloven. Men miljøaktivisten var ikke imponert over hva EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la frem. Virginia Mayo / AP /NTB scanpix

  • Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Klimaloven skulle komme innen 100 dager. Det gjorde den. Men sjøsettingen ble ikke som EU-kommisjonens president Ursula von der Layen kanskje hadde håpet.

Det ble ingen storslått markering. Noe hadde sin forklaring i at andre kriser, som migrant- og koronakrisen, overskygget begivenheten. Men det ble ikke bedre at den inviterte «hedersgjesten» gjøv løs på avtalen før den knapt var kommet på bordet.

Greta Thunberg mente EU-kommisjonen handler altfor sent. -Netto nullutslipp i 2050 er det samme som å kapitulere, mente hun. Virginia Mayo / AP /NTB scanpix

– Dette forslaget gjør overhodet ingenting med klimakrisen. Netto nullutslipp i 2050 for EU er det samme som å kapitulere. Vi trenger ikke bare mål for 2030 og 2050. Først og fremst trenger vi dem for 2020 og hver måned og hvert år som kommer, sa klimaaktivist Greta Thunberg.

Hun var invitert som gjest på EU-kommisjonens siste møte før den nye loven ble presentert.

– Vi er nok litt mer optimistiske enn henne

EUs-kommisjonens visepresident, nederlenderen Frans Timmermanns, er mannen som er utpekt til å lede og sørge for at klimaavtalen blir en suksess.

Han tok kritikken med fatning, men hadde nok ønsket seg Greta og vennene hennes på laget. Han roste Thunberg og sa det aldri hadde blitt en klimalov uten hennes engasjement.

Visepresident i EU-kommisjonen, nederlandske Frans Timmermanns, har ansvaret for gjennomføringen av planen. Til tross for kraftig kritikk roste han Thunberg. -Hun har vært viktig for loven, men vi er nok litt mer teknologi-optimistiske enn henne, mente han. Virginia Mayo / AP /NTB scanpix

– Hun skal ha æren for den nye given. Men forskjellen mellom oss og henne er antagelig at vi er litt mer optimistiske når det gjelder troen på at det vil klare å utvikle nye teknologier i tide til å snu utviklingen, fortalte Timmermanns på pressekonferansen i Brussel.

Green deal og klimaloven

Den nye klimaloven vil være juridisk bindene og lovfeste målet om klimanøytralitet innen 2050.

– Vi leverer nå det næringsliv, investorer og myndigheter har etterlyst: En bindende lovgiving som skal gi forutsigbarhet, slik de har bedt om, sa Ursula von der Leyen og la til:

– Den skal i tillegg lede oss på veien når vi bygger en bærekraftig vekstmodell.

Klimaloven blir en sentral bærebjelke det som nå omtales som «Europeisk grønn giv». De viktigste stolpene er

  1. En juridisk bindende klimalov
  2. EU skal være klimanøytralt innen 2050.
  3. Nye skatter, som for eksempel en karbon-grenseskatt som kan pålegges selskaper utenfor EU. Dette er for at mer forurensende selskaper ikke skal utkonkurrere EU, som vil ha strengere klimakrav.
  4. Et økonomisk overgangsfond for de landene som vil ha størst kostnader ved å legge om fra fossilt til klimavennlig energi. Mer penger skal bevilges over EUs langtidsbudsjett.
  5. Den Europeiske investeringsbanken (EIB), Europas klimabank, skal kunne gi lån og direkte støtte til grønne prosjekter. Etter 2021 vil ingen forurensede prosjekter få støtte.

– Et tapt tiår

Klimaorganisasjoner er likevel kritiske. Forslaget peker mot et tapt tiår, sier Greenpeace i en kommentar til NTB.

– Uten planer om vitenskapelige baserte mål for 2030 eller tiltak for å få slutt på subsidiering av fossilt brensel, legger vi opp til å mislykkes, sier Greenpeace-rådgiver Sebastian Mang.

Både Greenpeace og gruppen Climate Action Network (CAN) er også skuffet over at EU vil vente til høsten med å skjerpe sine klimakrav.

– Den europeiske klimaloven risikerer å bli et tomt skall. Det som er kommet ut, inneholder ikke noe tydelig veikart for å nå målet om klimanøytralitet i 2050, sier CANs Europa-direktør Wendel Trio.

Greta Thunberg får støtte av miljø- og klimaorganisasjoner. Matt Dunham / AP /NTB scanpix

Kommisjonen skal først vurdere loven i 2021 og om nødvendig revidere virkemidlene for å oppnå ytterligere klimakutt innen 2030. Fra og med 2023 skal kommisjonen også hvert femte år vurdere om EUs og medlemslandenes tiltak er i tråd med planen om å oppnå klimanøytralitet.

Norsk næringsliv fornøyd

NHO mener det er symbolsk viktig at EU lovfester målet om klimanøytralitet og at forslaget til klimalov viser at EU mener alvor.

– Klimaloven understreker at EU mener alvor i klimapolitikken, sier direktør Ingebjørg Harto ved NHOs Brussel-kontor til NTB.

Hun sier også det er betryggende kommisjonen vil gjennomføre en grundig konsekvensanalyse før de eventuelt hever ambisjonene.

– Ikke bare ved å fortsette klimasamarbeidet med Europa, men også med å få teknologier som karbonfangst- og lagring opp og stå, noe som vil være helt avgjørende for å klare å nå målene.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klima
  2. EU
  3. Klimautslipp
  4. Ursula von der Leyen
  5. Greta Thunberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Greta Thunberg på EU-møte før klimalov legges frem

  2. VERDEN

    Greta Thunberg møtte EU-kommisjonens president før toppmøte

  3. VERDEN

    Hun fikk 100 dager i paradis. Så kom koronakrisen, og EUs planer kollapset.

  4. VERDEN

    Greta Thunberg angriper Norge og Canada foran viktig FN-valg

  5. NORGE

    Norge skal halvere utslippene på ti år

  6. DEBATT

    Hva gjør vi med klimakrisen etter koronakrisen?