Verden

Han har hatt til orde for å invadere Gaza - nå kan han bli forsvarsminister i Israel

Israel kan få sin mest høyreorienterte regjering noensinne. Den kontroversielle politikeren Avigdor Lieberman har blitt spurt om han vil forsvarsminister, ifølge israelske medier.

Avigdor Lieberman var utenriksminister i Israel fra 2009 til 2012 og fra 2013 til i fjor. Foto: RONEN ZVULUN

  • Jørgen Svarstad

Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker å styrke regjeringens parlamentariske grunnlag og har spurt Avigdor Lieberman fra det nasjonalistiske partiet Yisrael Beiteinu om å bli ny forsvarsminister, ifølge israelske medier.

Netanyahu og Lieberman er ifølge avisen Haaretz blitt enige om å danne forhandlingsteam for å se om det er mulig å finne en felles politisk plattform.

Ikke navngitte kilder sier til avisen at hvis Lieberman og partiet hans sier ja, vil den nye samlingsregjeringen være den mest høyreorienterte i Israel noensinne.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

Den nåværende forsvarsministeren Moshe Ya'alon tilhører samme parti som Netanyahu, Likud. Han har den siste tiden blitt kritisert for å være for liberal.

Lieberman er kjent for hard retorikk overfor palestinerne, og han er upopulær blant dem.

— På tide å gå hele veien i Gaza

Ved valget i 2009 lød partiets slagord «Ingen lojalitet, intet statsborgerskap». Et av deres hovedmål innebærer opprettelsen av en palestinsk stat, samt bytte av hovedsakelig araber-bebodde områder av Israel mot hovedsakelig jøde-bebodde deler av Vestbredden.

Han har tidligere gått inn for å invadere og okkupere Gazastripen for å eliminere Hamas. I 2014, da han var utenriksminister, sa han at det var «på tide å gå hele veien i Gaza».

De norske Israel-ekspertene Dag Henrik Tuastad og Hanne Eggen Røislien beskriver ham som «en hauk». En slik utnevnelse vil være brudd med tradisjonen om å ikke ha hauker som forsvarsministre, sier Tuastad, som er førstelektor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

— Hvis Netanyahu ønsker en invasjon av Gaza, vil ikke Lieberman være den som stopper ham, sier han.

Lieberman har tatt til orde for å invadere Gazastripen for å elimiere Hamas, som har kontrollert det palestinske området mellom Israel og Middelhavet siden 2007. Her fra Hamas-feiringen organisasjonens 27-årsjubileum i Gaza by i 2014. Foto: Khalil Hamra

— Det store spørsmålet er hva man gjør med Gaza. Men det som ofte skjer er at israelske hærsjefer snakker ivrige politikere til fornuft. Forsvarssjefen har ofte mer makt enn forsvarsministeren i slike spørsmål.

  • Kronikk: Så lenge innbyggerne i Israel ikke behandles likeverdig, vil det ikke finnes fred

Bedt om å gjøre seg klare til evakuering

Tuastad sier at borgerkrigen i Syria og uro i den arabiske verden gir en «gyllen mulighet til å gjøre som man vil i de palestinske områdene». Han viser til at den libanesiske gruppen Hizbollah er svekket.

— Hvis man ønsker en langvarig operasjon i Gaza, har man en situasjon som legger mer til rette for det nå en tidligere. Det er et scenario som ikke er helt urealistisk, mener han.

En mulig utnevnelse av ny forsvarsminister kommer samtidig som tegn på opptakt til ny konflikt i sør. Tirsdag ble israelere som bor nær Gazastripen bedt om å gjøre seg klare til å evakuere hjemmene sine i tilfelle en nødsituasjon, ifølge Times of Israel.

Tidligere denne måneden oppdaget det israelske forsvaret en «angrepstunnell» mellom Gaza og israelsk territorium, laget av Hamas. Dette var den andre oppdagede tunnelen på en måned. Det har også vært flere skuddutvekslinger mellom Hamas-styrker og israelske tropper den siste tiden.

Dag Henrik Tuastad. Foto: Universitetet i Oslo

Opposisjonsleder: — Valg mellom krig eller håp

Opposisjonsleder Isaac Herzog, som står i spissen for Sionistunionen, som består av det israelske arbeiderpartiet og Hatnuah, sier at han ikke vil delta i forhandlingene om en ny samlingsregjering så lenge Netanyahu har samtaler med Lieberman.

Han sier også at Netanyahu har valget mellom å gå til krig anført av Lieberman, eller å begynne er reise som kan gi håp til alle israelske borgere.

Herzog ønsker å gjenoppta fredsprosessen med palestinerne. Han mener å ha fått øye på en diplomatisk mulighet, og han har bedt Netanyahu om ikke å gå glipp av den.

Netanyahus regjering har i dag støtte fra 61 av 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset. Det viktigste partiet er Likud, men den består også av sentrum/høyrepartiet Kulanu og tre nasjonalistiske og ultraortodokse partier.

- Ingen liker Netanyahu

Hanne Eggen Røislien mener dette viser hvor flink statsminister Benjamin Netanyahu er til å holde seg flytende.

Religionshistoriker Hanne Eggen Røislien. Foto: Johannessen, Sara

— Han er en rakker til å holde seg flytende. Ingen liker ham, likevel er han der år etter år. Noe av det han gjør er å bytte ut regjeringsmedlemmer og konstellasjoner. Dette viser hvor pragmatisk han er, forsker Røislien ved Cyberforsvaret.

Yisrael Beiteinu, det ytterliggående høyrepartiet som Avigdor Lieberman stiftet i 1999, har særlig senket stemmer blant russiske immigranter, som er den største innvandrergruppen i Israel. Lieberman er selv født i Sovjetunionen.

For å bedre forholdet til Russland?

-Han er russernes talsmann. Ved å få dem på sin side, har man automatisk en ganske stor velgermasse med seg. Israel ser seg etter nye samarbeidspartnere. Det betyr ikke at USA ikke vil være det lenger, men det er ikke til å komme bort fra at en stor del av Israels befolkning kommer fra Russland og Sovjetunionen. Å ha en åpnere linje overfor Russland, kan være ønskelig for Israel.

- Er det mulig å tolke dette som et ledd i det?

— Ja, men det er litt tidlig å si. Israel har stadig mer å tape på å ikke være på godfot med Russland. Da er Lieberman et sterkt kort.

Gaza er preget av store skader etter israelske militæroperasjoner mot det tett bebodde området. I den siste konflikten, sommeren 2014, ble over 2000 palestinere og 73 israelere drept. Foto: MOHAMMED SALEM

— Blir fredshåpet fjernere med Lieberman som forsvarsminister?

-Jeg har ikke trodd på det siden jeg ble født, og det er vanskelig å se annerledes på det nå. Forsvarsministerposten har ikke så mye med det å gjøre, det handler blant annet om klimaet i Israel. Israels sikkerhetspolitikk er mye styrt av det som skjer i Syria og Egypt enn interne forhold. Hver det kommer en ny statsråd, spør man: «Er fredshåpet ute nå?». Men når var det inne? I 1993?

Mer om Israel og Palestina?

Les også

  1. Sveriges utenriksminister uønsket i Israel

  2. Arabere kan bli maktfaktor i israelsk valg

  3. - Hamas' plan om å drepe Israels Lieberman avslørt

  4. Israel rasende over ICC-etterforskning

  5. Sammenligner Netanyahu med Paris-terroristene

  6. Israels utenriksminister går av