Verden

Syrias valuta raser. Folk har ikke lenger råd til å kjøpe mat og medisiner.

Økonomisk kollaps utløser protester mot Bashar al-Assad i myndighetskontrollerte områder.

Det syriske pundet er stadig mindre verdt. Nå koster en dollar over 3500 pund på svartebørsen. I 2010 kostet en dollar 47 pund.
  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Afshin Ismaeli
    Journalist

I løpet av et par uker har verdien på et syrisk pund rast dramatisk på svartebørsen. Fattigdommen brer seg og har de siste dagene utløst folkelige protester i Syria.

Sist uke passerte man 3500 pund mot dollar-grensen.

Den syriske valutaen er dermed i realiteten verdt mindre enn en fjerdedel av det den var verdt da myndighetene frøs den offisielle kursen på 700 pund mot dollaren.

Syria har også stengt ned samfunnet for å unngå spredning av koronaviruset. Et bilde av president Assad henger utenfor et slakteri i Damaskus.

Syrias valuta verdt 75 ganger mer i 2011

Sammenlignet med situasjonen før den syriske borgerkrigen brøt ut i 2011, er forskjellen enda mer grell. Da fikk man en dollar for bare 47 syriske pund.

Investorer er desperate etter å sikre seg dollar før USA senere denne måneden skal innføre nye økonomiske sanksjoner mot president Bashar al-Assads regime.

Mange frykter at presset mot regimet vil bli enda større, sier pengehandlere og bankfolk til Reuters.

President Bashar al-Assad sammen med konen Asma. Bildet ble lagt ut på presidentens Facebook-konto 16. august 2018. Det viser presidentparet sammen med syriske kunstnere i en tunnel gravd ut av opprørere i Jobar ved Damaskus.

Uroligheter i noen byer

President Bashar al-Assad sparket torsdag i forrige uke statsminister Imad Khamis fra jobben han har hatt siden 2016. Det har vært flere demonstrasjoner i den regjeringskontrollerte byen Suwaida i det sørvestlige hjørnet av Syria, melder observatørgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Innbyggere i byen der det bor flest drusere, marsjerte mot administrasjonssenteret og krevde Assads avgang.

I en del av Syria som kontrolleres av tyrkiske tropper etter en invasjon i oktober 2019, har man nå tatt i bruk tyrkiske sedler og mynter, melder forskeren Elizabeth Tsurkov på Twitter.

Bilder avslørte mishandlingene i fengslene. Nå kommer sanksjonene.

De amerikanske sanksjonene, som kalles Caesar-loven, innføres fra og med neste uke. Alle selskaper som handler med Assad, risikerer å bli forfulgt av amerikanske myndigheter. All bistand til gjenoppbygging blir forbudt inntil de som har begått forbrytelser under borgerkrigen, blir stilt for retten.

Representanter for både det demokratiske og det republikanske partiet i Representantenes hus og Senatet gir uttrykk for at «Assad aldri blir en legitim leder av Syria». Amerikanerne ber alle nasjoner om å avstå fra handel eller diplomatiske forbindelser med Syria.

Caesar er kodenavnet til den syrisk-militære fotografen som i 2013 smuglet ut 53.275 bilder fra Syria. Bildene avslørte mishandlingen i syriske fengsler.

Avhopperen «Caesars» bilder ble vist frem i FN-bygningen i New York i 2015. Bildene dokumenterer grove overgrep som førte til minst 6500 dødsfall.

Sanksjoner kommer på toppen av enorme problemer

De skjerpede amerikanske sanksjonene kommer i tillegg til allerede innførte sanksjoner fra mange land, inkludert EU. Alt dette kommer på toppen av enorme problemer.

  • Ni år med krig.
  • Iran er svekket av sanksjoner og har ikke lenger råd til å bruke så mye ressurser hos sine allierte, deriblant Syria.
  • Månedsvis med folkelige opprør i nabolandene Libanon og Irak. Disse to landene er i en dyp økonomisk krise, og det er enda verre i Syria.

– Da er det kanskje ikke så rart om det skulle bli protester i Syria, ikke minst siden den umiddelbare krigsfaren nå synes litt fjernere mange steder i landet, sier forsker Kjetil Selvik ved Nupi.

Den syriske avhopperen «Caesar» ga sitt vitnemål til den amerikanske Kongressens utenrikskomité den 11. mars i år. «Caesar» hadde da en hette som beskyttet identiteten hans.
Les også

President Assads steinrike fetter er kommet på kant med regimet. Det kan si oss noe om Syrias fremtid.

Over 80 prosent lever under fattigdomsgrensen

Den ni år lange borgerkrigen har rasert økonomien i Syria. Mens 28 prosent levde under fattigdomsgrensen i 2010, er det tilsvarende tallet nå 83,4 prosent, ifølge FN.

Prisen for dagligvarer er blitt dobbelt så høy det siste halvåret, ifølge World Food Program. Mer enn halvparten av befolkningen har ikke daglig sikker tilgang til mat, heter det i en rapport fra mars.

– Mange syrere lever helt på grensen av eksistensminimum og trues av sult når basisvarer blir mye dyrere, sier Selvik.

Assad-regimet har lagt skylden på vestlige land og deres sanksjoner.

Penger som rike syrere har stukket unna i libanesiske banker, har vært låst fast der siden oktober.

– Stengningen av de libanesiske bankene har tatt livet av det gjenværende økonomiske livet i Syria, sier Samir Aita, en syrisk økonom som bor i Paris, til Financial Times.

Syrias egen matproduksjon står i fare siden bøndene sliter med skyhøye priser på gjødsel, plantevernmidler og drivstoff.

Lite og dyr medisin i hyllene

De økonomiske problemene går direkte ut over folks helse. I apotekene er det vanskelig å finne antibiotika og medisiner for diabetes.

Apotekene har ikke råd til å selge medisinene til de prisene som er fastsatt av myndighetene, skriver den syriske legen Zaher Sahloul.

– Syriske medisinprodusenter, som har tradisjon for å lage gode og billige medisiner, smugler medisinen til Libanon, Irak og Iran der de kan få bedre priser, hevder legen.

Utenlandske legemidler er blitt svært dyrt. Mens en insulinpenn tidligere kostet 1000 syriske pund, koster den nå 12.000.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Bashar al-Assad