Norge nest lydigst i EU

Aldri tidligere i historien har Norge vært flinkere til å banke gjennom lover og regler fra Brussel.

Fra somling til sølvplass: Statsminister Jens Stoltenberg er nest best i Brussel-lovgivning.
  • Per Kr. Aale

Samtidig som motstanden mot norsk EU-medlemskap er historisk høy, setter Norge ny rekord i å tilpasse seg nye EU-regler og gjøre som EU vil. Nye tall fra EFTAs overvåkingsorgan ESA, viser at Norge har fått på plass 99,8 prosent av 1777 EU-direktiver. Kun tre direktiver er ennå ikke innført. Det er det beste resultatet i EØS-avtalens historie, og Regjeringen med nei-partiene SV og Sp har bidratt til at Norge er blitt det nest beste landet i Europa til å tilpasse seg EU.

— Dette er den beste målingen noen gang. Det er bra for Norge og det er bra for vårt omdømme overfor EU-kommisjonen. EØS-avtalen er basert på at man innfører det man er blitt enige om, fremholder ESA-president Per Sanderud.

ESA-president Per Sanderud.

Sinke

For bare et par år siden var Norge EUs somlepave. Da hadde Norge kun klart å innføre 98,9 prosent av EU-direktivene innen fristen, og Norge klarte ikke å holde seg innenfor EU-målet om at somleprosenten skal ligge under 1 prosent. Da lå Norge på en 21. plass blant de 30 landene i EØS-området. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har tidligere gitt byråkratene pepper for å somle. De siste par årene har Norge redusert saksbehandlingstiden kraftig.

Den nye målingen viser at Norge har inntatt sølvplassen i Europa. Kun Malta er flinkere til å innføre nye EU-lover. Dårligst i klassen er Italia.

— Dette er ikke en øvelse i sadomasochisme. De fleste direktivene er ukontroversielle, og de har en god hensikt, mener Sanderud.

Kontroversielle

Han peker på at de direktivene som er mest kontroversielle og som det er mest debatt om i Norge nå, ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. For eksempel gjelder det datalagringsdirektivet og postdirektivet. Det er først når direktivene er tatt inn i EØS-avtalen, at ESA får i oppgave å passe på at de blir gjennomført.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har det vært heftig debatt i Norge en rekke ganger om ulike EU-lover. Resultatet har hver gang blitt at direktivene er blitt innlemmet i EØS-avtalen, og Norge har lojalt innført dem – noen ganger med litt forsinkelse.

— Når ulike direktiver er blitt en del av EØS-avtalen, er Norge flinke til å gjennomføre dem, sier ESA-sjefen.

Banket gjennom

Regjeringen har blant annet fått på plass EUs kontroversielle regler om matsminke, tilsetning av vitaminer og medisiner i mat. Det omstridte tjenestedirektivet er også kommet på plass, til tross for rødgrønn dissens i Regjeringen. Den norske lovgivningen ble innført på rekordtid, nesten et halvår før fristen som var 1. mai i fjor.

Hvert år blir 250 til 400 lover tatt inn i EØS-avtalen. Det er nye direktiver eller oppdatering av eksisterende lover.

Totalt er det nå 1777 direktiver. De blir tilpasset lokale forhold når de tas inn i det norske lovverket, men intensjonen i direktivet må overholdes. I tillegg er det over 900 såkalte forordninger – eller forskrifter – som blir oversatt ordrett når de blir en del av det norske regelverket.

  • Dette er ikke en øvelse i sadomasochisme. De fleste direktivene er ukontroversielle, og de har en god hensikt