Verden

Fredsprisvinneren vil samle folket. Her er årsakene til at det i stedet skaper mer splid.

166 er drept bare den siste uken i Etiopia. Landets fredsprisvinnende statsleder har planer om å samle folket, men vil slite lenge med interne konflikter, mener ekspert.

Militæret i Etiopia er beordret ut i gatene for å få ned urolighetene som nok en gang blusset opp denne uken. Foto: TIKSA NEGERI/Reuters/NTB scanpix

  • Vegard Tjørhom
    Journalist

Uken startet med drapet på den populære artisten Haacaaluu Hundeessaa. Drapet har skapt en storm av reaksjoner, og så langt er mer enn 166 mennesker drept i opptøyene som fulgte. Det sier en talsperson for politiet i Oromia-regionen til nyhetsbyrået AFP.

Ti av drapene skjedde i hovedstaden Addis Abeba der væpnede grupper organiserte seg og tok over en del nabolag. Militæret er på plass for å forsøke å roe ned voldsbruken.

– Vi ble fortalt at vi må bevæpne oss selv med hva enn vi har. Det inkluderer stokker og macheter. Vi kan ikke lenger stole på at politiet beskytter oss, og derfor må vi forberede oss, sier en Addis Abeba-beboer som ønsker å være anonym til nyhetsbyrået Reuters.

Haacaaluu Hundeessaa ble drept denne uken. Artisten opptrer her på et arrangement i 2018, der en av tilhengerne løfter det oromiske flagget. Artisten var ikke politiker, men hadde en høy stjerne blant mange oromoere. Foto: TIKSA NEGERI/Reuters/NTBscanpix

Sovende konflikter har våknet

Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk Nobels fredspris i 2019 for å ha tatt store skritt mot fred i den langvarige konflikten med nabolandet Eritrea. Men hans regime har også sparket liv i sovende konflikter.

Forskningsleder ved Chr. Michelsen Institutt og Etiopia-ekspert Lovise Aalen sier at Abiy Ahmeds overtagelse førte til at regimet løsnet litt opp på maktgrepet. Dermed har lokale konflikter fått blusse opp.

– Utad kan det se ut som om det er Abiy som har skapt dette, og det har vært en økning av internt fordrevne siden han tok makten. Men dette er noe som har ligget der hele tiden og som tidligere ikke har fått lov til å få fritt spillerom, sier Aalen.

Abiy Ahmed og kona Zinash Tayachew vinket til de fremmøtte utenfor Grand Hotel i Oslo etter at statsministeren hadde fått Nobels fredspris for fredsavtalen med nabolandet Eritrea. Foto: HEIKO JUNGE/NTBscanpix

Politisk system har skapt etniske skiller

Tilbake på 90-tallet fikk Etiopia en grunnlov og et politisk system som ga ulike etniske grupper økt lokalt selvstyre i regionene hvor deres folkegruppe opprinnelig hører hjemme.

Ifølge Aalen var det likevel landets regjeringsparti, Tigray People’s Liberation Front (TPLF), som kontrollerte makten og holdt konfliktnivået nede ved hjelp av ulike satellittpartier rundt om i landet.

– TPLF har dratt i trådene. De har holdt etniske konflikter i sjakk og lagt lokk på konflikter som ikke var i partiets interesse, sier Aalen.

I 2017 ble TPLFs dominans utfordret, og det endte med at Abiy Ahmed kom til makten.

Da han løsnet på maktgrepet ble det mulig å ta skritt mot fred i konflikten med nabolandet Eritrea, men samtidig skapte 90-tallets politiske løsninger ufred internt i Etiopia.

– TPLF mistet mye makt og evnen til å koordinere og sentralisere de regionale partiene rundt omkring. Da blomstret mange av konfliktene opp, sier Aalen.

I St. Paul i Minnesota i USA var det denne uken mange etiopiere som møtte opp, blant annet med det oromiske flagget, for å vise sin avsky for drapet på den populære artisten Haacaaluu Hundeessaa. Foto: Evan Frost/Minnesota Public Radio /AP/NTBscanpix

Abiys plan om en felles identitet skaper uro

Statsministerens egen folkegruppe står sentralt i uroen den siste tiden. Det er både interne maktkamper blant oromoene, samtidig som det også er enkelte gnisninger med andre folkegrupper.

Oromo-folket er Etiopias største folkegruppe og utgjør rundt en tredjedel av befolkningen. Mange mener oromoene ble nedprioritert av det forrige regimet som var dominert av personer fra Tigray-folket.

At statsminister Abiy ikke vil veie opp for urettferdighetene mange oromoer mener de har vært utsatt for, faller mange tungt for brystet. Abiy vil heller samle alle etiopiere under én fane.

Forskningsleder ved Chr. Michelsen Institutt, Lovise Aalen, mener uroen i Etiopia har blusset opp fordi regimet har løsnet på maktgrepet og at uroen vil vare en stund. Foto: Chr. Michelsen Institutt

– Abiy vil lage en pan-etiopisk identitet. Det fører til at mange oromere føler seg sviktet. Det er en voksende misnøye med Abiy Ahmed, sier Aalen.

Norsk-etiopiske Lemma Desta jobber for Norges Kristne Råd, men følger også nøye med på det som skjer i hjemlandet. Han er en stor tilhenger av statsministerens plan.

– Jeg er motstander av ideen om at makt skal deles på bakgrunn av etnisk identitet. Det er det dummeste som noen gang er blitt gjort i Etiopia, og det er det vi ser resultatet av nå. Urettferdighet og dårlig behandling av mennesker burde blitt løst demokratisk, ikke etniske systemer, sier Desta.

Han er derfor klar på at Abiy Ahmeds plan for en felles etiopisk identitet er viktig og riktig. Men han mener at mange vil utnytte den skjøre politiske situasjonen.

Lemma Desta følger nøye med på hva som skjer i hjemlandet. Han mener statsministerens plan om å skape en felles identitet for alle etiopiere er viktig og riktig. Foto: Norges Kristne Råd

– Artistdrap er politisk motivert

Arrestasjonen av en opposisjonspolitiker og drapet på artisten Haacaaluu Hundeessaa har vært de utløsende årsakene til den siste ukens uro. Selv om det fortsatt er ukjent hvem som står bak drapet, mener Desta at drapet er en del av maktkampen som pågår.

– Det er et politisk motivert drap. De vil få frem at Abiy Ahmed fikk fredsprisen av feil årsak og at han ikke klarer å samle landet. Dette er en kalkulert, kynisk plan, sier Desta.

Også Lovise Aalen sier det er grupperinger internt i Oromia-regionen som ønsker å kjempe en væpnet kamp. Det skjer til tross for at Abiy Ahmed og frigjøringsgruppen Oromo Liberation Front er blitt enige om at gruppen skal integreres i eksisterende politiske partier og ikke fortsette som en væpnet frigjøringsfront.

– Deler av bevegelsen ville ikke avvæpne seg. De har fortsatt aktiviteten i Oromia, med en «hit and run-strategi». De raner banker, går til angrep på myndighetsbygg og politi og så videre, sier Aalen.

Opposisjonspolitiker og oromoer Jawar Mohammed ble arrestert tirsdag etter at store demonstrasjoner oppsto i flere deler av Etiopia. Arrestasjonen har ført til ytterligere kritikk av myndighetene. Foto: TIKSA NEGERI/Reuters/NTBscanpix

Tror uroen fortsetter

Samtidig som grupperinger utfører vold, blir også statsministeren kritisert av blant annet Amnesty International for å ikke legge bånd på sine egne sikkerhetsstyrker.

– Det er et komplisert politisk landskap. Det er ikke sannsynlig at det som skjer nå vil føre til noen endring. Ingen er sterke nok til å ta kontroll. I tillegg til de etniske konfliktene er et av de grunnleggende problemene at Etiopia har en stor andel unge innbyggere uten jobb. De har ingenting å tape på å gå ut i gatene og protestere, sier Aalen.

Lemma Desta mener det er ekstra alvorlig at mange av ungdommene blir vant til å skille mellom etniske grupper.

– Vi vet ennå ikke hvor høyt dødstallet kan bli. Så lenge du karakteriserer folk etter etnisk identitet, skaper du en oppskrift som lett kan ende med utøving av vold mot andre. Jeg frykter en situasjon der ungdommer påtar seg makten til å gå rundt og skade andre, sier Desta.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Konflikt

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Han fikk Nobels fredspris for en historisk fredsutvikling på Afrikas horn. Hverdagen kom raskt tilbake.

  2. VERDEN

    I fjor vant han Nobels fredspris. Nå er hjemlandet preget av at minst 50 er drept i omfattende uro.

  3. KRONIKK

    Norge har tapt verdens største fredsinvestering

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Urovekkende utvikling i Etiopia

  5. VERDEN

    32-åringens telefon ringte under et folkemøte. Da ble han skutt og drept av sikkerhetsstyrkene.

  6. VERDEN

    Nobelkomiteen ville stanse falske rykter om Etiopias statsminister. Men uttalelsen er «pinlig og klønete», mener norsk Etiopia-ekspert.