Sterke reaksjoner i Nord-Irland etter at journalist ble drept langfredag

Journalisten Lyra McKee (29) kalte seg et barn av våpenhvilen i Nord-Irland. Drapet på henne får nordirene til å tordne: Aldri mer.

Tre år før Lyra McKee ble skutt og drept i nordirske Derry på «Good Friday», skrev den 29 år gamle journalisten om sin egen oppvekst i Belfast: «De kalte oss «Våpenhvile-barna». For unge til å huske det verste av terroren fordi vi enten gikk i bleier, eller akkurat hadde sluttet med dem da våpenhvilen kom. Vi var «Good Friday»-avtalens generasjon, forutbestemt til aldri å oppleve krigens terror, men til å høste freden.»

Langfredagsavtalen fra 1998 er en avtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen.

Men sent torsdag kveld var det siste McKee fikk oppleve at alt ikke er fredelig i Nord-Irland. Ifølge BBC har aktiviteten blant republikanske dissidenter økt den siste tiden. Trusselen betegnes som «alvorlig». Denne gruppen antas også blant annet å stå bak en bilbombe som gikk av i byen i januar, og brevbomber som ble sendt til London og Glasgow i mars.

Lette etter våpen

Sent torsdag kveld var Lyra McKee på feil sted til feil tid, ved en av flere politibiler i et boligområde i Derry.

Politiet var på jobb for å stanse uroligheter som oppsto etter at de hadde gjennomført en rekke husransakelser. De hadde lett etter våpen og ammunisjon før markeringen av påskeopprøret i 1916, som markerte starten på kampen for Irlands løsrivelse fra Storbritannia.

Det ble kastet hjemmelagde brannbomber – molotovcocktails – mot politiet, og de flammet opp og utløste bilbranner. Så ble det løsnet skudd. Lyra McKee ble truffet. Vitner har fortalt at hun blødde fra hodet, og hverken førstehjelp eller rask transport til nærmeste sykehus kunne redde henne.

Presten som var hos henne og familien da hun døde, Joseph Gormley, tordnet mot gjerningspersonene.

– Jeg skulle ønske de som skjøt var på sykehuset og så scenen med den unge kvinnen og familien hennes, slik at de kunne se hva de hadde gjort. Dette er ikke noen lek. Det er dødelige aksjoner, sa Gormley til BBC.

-Terrorisme

Politiet omtaler drapet som terrorisme, og politiinspektør Mark Hamilton sier:

– Vi tror at dette er utført av voldelige dissident-republikanere, og vår vurdering på nåværende tidspunkt er at Nye IRA sannsynligvis står bak.

Nye IRA oppsto i 2012, da flere små, militante republikaner-fraksjoner slo seg sammen.

På langfredag for 21 år siden ble Langfredagsavtalen undertegnet. Denne langfredagen våknet nordirene opp til nyheten om dødsfallet i Derry. Det var alt annet enn en «Good Friday».

Da de begynte å legge ut frustrasjon og kondolanser på sosiale medier, og raskt fikk hashtagene #lyramckee, #riplyra og #notinmyname til å «trende» på Twitter, var budskapet krystallklart: «The Troubles» er over. Vi vil ikke ha dem tilbake.

Dette er ikke IRA

Gerry Adams, partileder for det republikanske partiet Sinn Féin fra 1983 til 2017, skrev:

«Må Lyra McKee bli den siste til å dø som hun gjorde. De som er involvert, er ikke IRA. IRA omfavnet freden. De er borte nå. Ingen republikaner kan støtte anti-fredsgjengene som maskerer seg som IRA. De bør oppløses.»

Michelle O’Neill, nestleder i Sinn Féin, skrev i en pressemelding at drapet er en tragedie for den unge kvinnens familie, men også et angrep på alle i Derry-samfunnet, på fredsprosessen og Langfredagsavtalen.

Robin Swann, lederen for Ulster Unionist Party, det ene av de to største unionistiske partiene i Nord-Irland, fordømmer drapet, og skriver på Facebook at han er sjokkert og forferdet.

– Vi kan ikke tillate at samfunnet vårt blir dratt tilbake av dem som ikke har annet å tilby enn drap og kaos. Dette var et angrep på demokratiet, mener Swann.

Les også

Les om grenseproblemene her: Hvis denne grensen stenges, kan en gammel konflikt blusse opp

Frykter urolighetene blusser opp med Brexit

Flere har pekt på at britenes Brexit ikke nødvendigvis er godt nytt for nordirene, og frykter at urolighetene i Nord-Irland igjen vil blusse opp.

«The Troubles», betegnelsen på urolighetene og terroren som pågikk i Nord-Irland i mer enn 30 år og kostet mer enn 3000 mennesker livet, lever fortsatt friskt i minnet hos mange.

Den usynlige grensen mellom Irland og Nord-Irland er et viktig symbol på fredsavtalen fra 1998, som fikk slutt på den blodige konflikten mellom de protestantiske unionistene og de katolske nasjonalistene.

Grensen er uten grensepoliti, tollstasjoner eller skilt, og ingen ønsker seg en «hard» grense, som kan bli et resultat av Brexit.

I mars 2017, da grenseproblemene var tema, sa Eamonn O'Kane, forsker ved universitetet i Wolverhampton og ekspert på konflikten i Nord-Irland, til Aftenposten at det er vanskelig å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom Brexit og potensialet for en forverring i Nord-Irland.

– Det som er klart, er at vi er langt unna situasjonen på 1960- og 1970-tallet, og at vi ikke automatisk bør anta at Brexit vil gi økt vold eller ødelegge fredsprosessen, sier han.