Verden

Alle snakker om at Kina ser mot nordområdene. Men i denne arktiske hovedstaden er kineserne allerede på plass.

MURMANSK (Aftenposten): Byen lå med brukket rygg. Så kom kineserne.

Kineserne er tungt inne nord i Russland. Mest synlig er de mange turistene, som Lin Yong (bildet). Kina satser også tungt på olje og gass-sektoren, entreprenørvirksomhet og shipping i den arktiske hovedstaden. Eksport og import mellom de to landene har doblet seg de siste ti årene. Foto: Dan P. Neegaard

  • Helene Skjeggestad
    Korrespondent i Russland

Winnie Woo peker med en rosa boblekledd arm mot den skytunge, arktiske nattehimmelen.

Hun hutrer i fem kuldegrader mens hun speider etter «det grønne gullet».

– Der! Nei, det var feil. Men der da! Nei, det var røyk, sier hun skuffet mens hun ser på himmelen utenfor en iglo 49 kilometer utenfor Murmansk, nord i Russland.

Igloen er en del av hotellet Aurora Village. Her møtes man av en russer uten fortenner og blikk vendt mot himmelen. De seks igloene står midt ute i den russiske tundraen for én grunn: Å vise turistene nordlyset.

Winnie Woo viser stolt frem bilder av en smilende venninne foran en knallgrønn himmel. Hun forteller at hun i løpet av sine dager i den arktiske hovedstaden ikke har prøvd russisk mat. Det finnes nok asiatiske alternativer. Hun har valgt Murmansk fordi det er billig.

– Halv pris sammenlignet med Finland, sier hun, og ler.

Winnie Woo har reist hele veien til Murmansk nord i Russland for å oppleve nordlyset. Kan det ikke oppleves fra igloene, arrangerer kjentfolk i området nordlys-jakt for turistene. Foto: Dan P. Neegaard

Winnie valgte Russland fordi det er et billigere alternativ til Norge eller Finland. Det har ikke vært nødvendig for henne å prøve russisk mat – det er nok av asiatiske alternativer i den arktiske byen Murmansk. Foto: Dan P. Neegaard

Ann Hung, Ming Wong, Nancy Ho og Tim Ho har reist 13 timer med fly for å se Nordlyset.– Det har vært en drøm lenge, sier Hung. Og så er det så unikt. Foto: Dan P. Neegaard

På iglo-hotellet Aurora Village er alle skiltene på russisk, engelsk, mandarin og thai. Foto: Dan P. Neegaard

Iglo-hotellet er skreddersydd for nordlys-turister. Antallet turister fra Kina har økt med omtrent 15.000 på ti år. Foto: Dan P. Neegaard

Viktig partner

Winnie Woo og hennes venninne, som også heter Winnie, er representative for en ny trend i den russiske arktiske hovedstaden Murmansk. Stadig flere kommer fra Asia: Hongkong, Thailand, Sør-Korea – og Kina. Derfor er alle skiltene på Aurora Village også på mandarin.

Kina er en stadig viktigere partner for Russland. I løpet av de siste 10 årene har landets andel av russisk eksport vokst fra 6 til 13 prosent og i import fra 14 til 22 prosent, ifølge avisen Vedomosti.

I Murmansk har kineserne særlig rykket inn på fire områder: Turisme, shipping, entreprenørfirmaer og oljerigger.

Tydeligst i bybildet er turistene. I 2010 var det registrert 157 turister i Murmansk. I 2019 tyder de foreløpige tallene på 16.000.

Murmansk ligger kun noen timers kjøretur fra norskegrensen. Men det er besøkende fra Kina som har størst vekst i den arktiske byen. Foto: Dan P. Neegaard

På Norges dørstokk

Klimaendringer forandrer verden. Når polisen tiner, åpner det for økte økonomiske muligheter, men også økt rivalisering. Det som kan bli det neste hete konfliktområde i verden, ligger på Norges dørstokk.

Et eksempel på at konfliktnivået øker, kom tidligere i 2019. Da sa den amerikanske presidenten Donald Trump at han ville kjøpe Grønland.

Det ble ikke noe av kjøpet, men amerikanerne har startet en offensiv overfor Grønland. Det er ikke tilfeldig. For det er en hovedgrunn til at USA frykter for sin innflytelse i Arktis – og det er at hovedkonkurrent Kina øker sin.

Det er mye kortere fra Øst-Asia til Europa hvis man går gjennom Nordøstpassasjen enn gjennom Suez-kanalen i Egypt. Kineserne snakker om den «polare silkeveien». Men foreløpig skaper is fortsatt problemer for en slik rute.

Les også

Arktis smelter. Slik bidrar det til maktkamp på Norges dørstokk.

Les også

Full forvirring om Arktis, Norge og Russland | Sven G. Holtsmark

Stor forandring

Kinesisk tilstedeværelse i Murmansk er ikke vanskelig å få øye på. Et vekslingskontor har skilt på kinesisk. Foran den atomdrevne isbryteren «Lenin», som nå fungerer som et museum, er det lett å få øye på de kinesiske turistene. Som Lin Yong:

– Jeg elsker Russland. Jeg har reist mye, men vil gjerne reise mer, sier hun til Aftenposten.

Turister fra Kina står i kø for å se innsiden av den sovjetiske atomdrevne isbryteren «Lenin». Foto: Dan P. Neegaard

Det er gode nyheter for Andrej Milokhin. Han er direktør for handel og markedsføring ved Murmansk-hotellet Park Inn by Radisson Polarnije Zori.

Milokhin forteller om et område i stor forandring:

– Begynnelsen av 2010-tallet var hardt for Murmansk-området. Sjtokman-feltet fikk problemer, sanksjoner traff i 2014 og så kom oljeprisfallet i 2015. I to år var stemningen depressiv. Men nå ser alt annerledes ut! Med kineserne kommer nye jobber, skatteinntekter og mer liv til byen.

Andrej Milokhin mener at de kinesiske investeringene har vært med å gjenreise Murmansk til en levende Arktis by. Foto: Dan P. Neegaard

Arktiske næringslivet

Kineserne har også satt sitt preg på det lokale næringslivet.

– Neste lørdag har vi booket inn 70 kinesiske arbeidere, sier Milokhin.

Han er én av dem som ikke bare merker det økte antallet turister, men også at kineserne satser tungt inn mot det arktiske næringslivet.

For tredje året på rad bruker for eksempel den kinesiske oljeriggen Nanhai-8 Murmansk som havn – og arbeiderne bruker Milokhins hotell.

Det russiske oljeselskapet Gazprom bruker nemlig kineserne for å lete etter naturressurser i det arktiske farvannet.

Russerne bruker den kinesiske boreriggen Nanhai-8 til å lete etter naturressurser. Foto: gov-murman.ru

Inn i store prosjekter

Den kinesiske innflytelsen er enda tydeligere om man reiser noen kilometer ut fra Murmansk by. Der finner man landsbyen Belokamenka. På veien dit møtes man av flere anleggsbiler og -maskiner enn vanlige personbiler. Byggeområdet rammes inn av gigantiske blå boligbrakker. De skal huse de omtrent 10.000 arbeidere som trengs for å få på plass det gigantisk Arctic LNG 2-prosjektet, ifølge avisen The Barents Observer.

Her bygger det russiske selskapet Novatek sitt nye gassprosjekt i samarbeid med franske, japanske – og kinesiske partnere. Prosjektet skal totalt koste 21 milliarder dollar – eller omkring 190 milliarder kroner etter dagens kurs. Kineserne er inne med selskapet CNPC og CNOOC. Da området ble åpnet for journalister i april, ble det tatt bilder av det kinesiske flagget og skilt på kinesisk.

Mange lokale firmaer i kampen om utbyggingen, men ingen nådde frem, ifølge avisen Severpost.

I den lille landsbyen Belokamenka bygges et av Russlands største industriprosjekter – med god støtte fra kineserne. Foto: Dan P. Neegaard

Det er internasjonalt på byggeplassen i Belokamenka. Her er de arbeidere fra Frankrike, Japan og Kina. Foto: Dan P. Neegaard

Nervøsitet

På den ene siden har Russland åpnet opp for kinesisk innflytelse i Arktis og høster økonomiske gevinster av dette.

På den andre siden eksisterer det en frykt for å gi opp for mye kontroll og kompetanseutvikling til stormakten.

– Husk, det var Russland og Canada som var de mest skeptiske landene da Kina fikk plass med observatørstatus i Arktis råd, sier Marc Lanteigne, ekspert på Arktis og Kina ved Universitetet i Tromsø.

Han oppsummerer at det hele tiden har vært en dualitet å spore i Russlands forhold til Kina – og at ingenting tyder på at det kommer til å endre seg.

– Forholdet mellom de to landene har skutt fart, særlig etter sanksjonene i 2014. Men det er for tidlig å kalle det en allianse. Det er for mye nervøsitet og vaktsomhet på begge sider, oppsummerer han.

Mye arbeid

Én som kjenner på denne dualiteten, er lokalpolitiker Maksim Belov fra Det liberaldemokratiske partiet.

Han har noen minutter til Aftenposten mellom møter i den lokale dumaen. Belov brenner for at Murmansk, som har vært hjembyen til hans familie i fire generasjoner, skal utvikle seg.

På en kort spasertur gjennom byen avslører han at han synes det er et tungt arbeid. Murmansk fylke har gått fra å ha 1,2 millioner innbyggere i toppåret 1989 til under 750.000 i dag. Forfallet inne i byen er stort. Belov peker mot en forlatt kino med turkise vegger.

– Se på dette, vi har mye arbeid foran oss i denne byen, sier han.

Belov ønsker kineserne velkommen, men mener at Russland må beholde kontrollen eget territorium. Foto: Dan P. Neegaard

– Drev oss inn i Kinas armer

Derfor kan det virke paradoksalt at Belov av alle er skeptisk til at utenlandske investorer kommer og igjen blåser liv i byen.

– Alle er velkommen hit, og vi setter pris på økt aktivitet. Men det må skje i ordnede former, sier politikeren.

Tidligere har han arbeidet som mellommann for utenlandske og russiske selskaper i nesten ti år.

– Før arbeidet jeg mye med norske selskaper. Nå er det nesten ingen igjen. Med Vestens sanksjoner drev dere oss inn i armene til kineserne, oppsummerer han.

Han setter ord på en ambivalens som finnes i det russiske samfunnet: Kineserne er ønsket, men på samme tid fryktet.

Vil beholde kontroll

Nå arbeider Belov for å sikre at russiske selskaper blir brukt i de store utbyggingsprosjektene i regionen. Han støtter også arbeidet med en lov som krever at utenlandske turistselskaper benytter seg av lokal infrastruktur og guider.

Han forteller samme historie som de fleste Aftenposten møter: Pågangen er så stor at det er vanskelig å få tak i flybilletter mellom Moskva og Murmansk, og at det ikke er uvanlig at på byens restauranter er 80 prosent av bordene tatt av turister.

– Kineserne kommer allerede med egne guider og egne busser. Hvis vi ikke gjør noe snart, vil de bygge egne hoteller og egne restauranter. Kineserne har plantet flagget sitt her, men vi må sørge for at Russland beholder kontrollen, oppsummerer Belov.

Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.

Følg hverdagen i Moskva på Snapchat: Skjeggesnap

Flere artikler fra Norges nabo i øst:

  1. Les også

    Ektemannen brukte 1,5 time på å torturere og hugge av henne begge hendene. Nå er Margarita Gratsjova (27) blitt et symbol i Russland.

  2. Les også

    Da hun så pensum, ble hun sikker. Barna skal ikke gå på russisk skole.

  3. Les også

    Bot for røykepause. 21 års aldersgrense på alkohol. Slik skal Russland få en sunnere befolkning.

Les mer om

  1. Arktis
  2. Kina
  3. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Arsenij (6) bor uten strøm og vann. Dette viser hvorfor Putin sliter etter 20 år med makten.

  2. VERDEN

    Tyrkia truer med nært forestående offensiv i Idlib.

  3. VERDEN

    Eliteuniversitetene fikk hemmelige gaver fra kinesiske kommunister, russiske oligarker og arabiske prinser

  4. VERDEN

    780 mill. kinesere har holdt seg hjemme i frykt for smitte. Det kan få enorme økonomiske konsekvenser.

  5. VERDEN

    Krigen i Syria: Trump ber Russland stoppe grusomhetene

  6. VERDEN

    USAs etterretning mener Russland igjen vil hjelpe Trump