Alle snakker om at Kina ser mot nordområdene. Men i denne arktiske hovedstaden er kineserne allerede på plass.
MURMANSK (Aftenposten): Byen lå med brukket rygg. Så kom kineserne.
Winnie Woo peker med en rosa boblekledd arm mot den skytunge, arktiske nattehimmelen.
Hun hutrer i fem kuldegrader mens hun speider etter «det grønne gullet».
– Der! Nei, det var feil. Men der da! Nei, det var røyk, sier hun skuffet mens hun ser på himmelen utenfor en iglo 49 kilometer utenfor Murmansk, nord i Russland.
Igloen er en del av hotellet Aurora Village. Her møtes man av en russer uten fortenner og blikk vendt mot himmelen. De seks igloene står midt ute i den russiske tundraen for én grunn: Å vise turistene nordlyset.
Winnie Woo viser stolt frem bilder av en smilende venninne foran en knallgrønn himmel. Hun forteller at hun i løpet av sine dager i den arktiske hovedstaden ikke har prøvd russisk mat. Det finnes nok asiatiske alternativer. Hun har valgt Murmansk fordi det er billig.
– Halv pris sammenlignet med Finland, sier hun, og ler.
Viktig partner
Winnie Woo og hennes venninne, som også heter Winnie, er representative for en ny trend i den russiske arktiske hovedstaden Murmansk. Stadig flere kommer fra Asia: Hongkong, Thailand, Sør-Korea – og Kina. Derfor er alle skiltene på Aurora Village også på mandarin.
Kina er en stadig viktigere partner for Russland. I løpet av de siste 10 årene har landets andel av russisk eksport vokst fra 6 til 13 prosent og i import fra 14 til 22 prosent, ifølge avisen Vedomosti.
I Murmansk har kineserne særlig rykket inn på fire områder: Turisme, shipping, entreprenørfirmaer og oljerigger.
Tydeligst i bybildet er turistene. I 2010 var det registrert 157 turister i Murmansk. I 2019 tyder de foreløpige tallene på 16.000.
På Norges dørstokk
Klimaendringer forandrer verden. Når polisen tiner, åpner det for økte økonomiske muligheter, men også økt rivalisering. Det som kan bli det neste hete konfliktområde i verden, ligger på Norges dørstokk.
Et eksempel på at konfliktnivået øker, kom tidligere i 2019. Da sa den amerikanske presidenten Donald Trump at han ville kjøpe Grønland.
Det ble ikke noe av kjøpet, men amerikanerne har startet en offensiv overfor Grønland. Det er ikke tilfeldig. For det er en hovedgrunn til at USA frykter for sin innflytelse i Arktis – og det er at hovedkonkurrent Kina øker sin.
Det er mye kortere fra Øst-Asia til Europa hvis man går gjennom Nordøstpassasjen enn gjennom Suez-kanalen i Egypt. Kineserne snakker om den «polare silkeveien». Men foreløpig skaper is fortsatt problemer for en slik rute.
Arktis smelter. Slik bidrar det til maktkamp på Norges dørstokk.
Full forvirring om Arktis, Norge og Russland | Sven G. Holtsmark
Stor forandring
Kinesisk tilstedeværelse i Murmansk er ikke vanskelig å få øye på. Et vekslingskontor har skilt på kinesisk. Foran den atomdrevne isbryteren «Lenin», som nå fungerer som et museum, er det lett å få øye på de kinesiske turistene. Som Lin Yong:
– Jeg elsker Russland. Jeg har reist mye, men vil gjerne reise mer, sier hun til Aftenposten.
Det er gode nyheter for Andrej Milokhin. Han er direktør for handel og markedsføring ved Murmansk-hotellet Park Inn by Radisson Polarnije Zori.
Milokhin forteller om et område i stor forandring:
– Begynnelsen av 2010-tallet var hardt for Murmansk-området. Sjtokman-feltet fikk problemer, sanksjoner traff i 2014 og så kom oljeprisfallet i 2015. I to år var stemningen depressiv. Men nå ser alt annerledes ut! Med kineserne kommer nye jobber, skatteinntekter og mer liv til byen.
Arktiske næringslivet
Kineserne har også satt sitt preg på det lokale næringslivet.
– Neste lørdag har vi booket inn 70 kinesiske arbeidere, sier Milokhin.
Han er én av dem som ikke bare merker det økte antallet turister, men også at kineserne satser tungt inn mot det arktiske næringslivet.
For tredje året på rad bruker for eksempel den kinesiske oljeriggen Nanhai-8 Murmansk som havn – og arbeiderne bruker Milokhins hotell.
Det russiske oljeselskapet Gazprom bruker nemlig kineserne for å lete etter naturressurser i det arktiske farvannet.
Inn i store prosjekter
Den kinesiske innflytelsen er enda tydeligere om man reiser noen kilometer ut fra Murmansk by. Der finner man landsbyen Belokamenka. På veien dit møtes man av flere anleggsbiler og -maskiner enn vanlige personbiler. Byggeområdet rammes inn av gigantiske blå boligbrakker. De skal huse de omtrent 10.000 arbeidere som trengs for å få på plass det gigantisk Arctic LNG 2-prosjektet, ifølge avisen The Barents Observer.
Her bygger det russiske selskapet Novatek sitt nye gassprosjekt i samarbeid med franske, japanske – og kinesiske partnere. Prosjektet skal totalt koste 21 milliarder dollar – eller omkring 190 milliarder kroner etter dagens kurs. Kineserne er inne med selskapet CNPC og CNOOC. Da området ble åpnet for journalister i april, ble det tatt bilder av det kinesiske flagget og skilt på kinesisk.
Mange lokale firmaer i kampen om utbyggingen, men ingen nådde frem, ifølge avisen Severpost.
Nervøsitet
På den ene siden har Russland åpnet opp for kinesisk innflytelse i Arktis og høster økonomiske gevinster av dette.
På den andre siden eksisterer det en frykt for å gi opp for mye kontroll og kompetanseutvikling til stormakten.
– Husk, det var Russland og Canada som var de mest skeptiske landene da Kina fikk plass med observatørstatus i Arktis råd, sier Marc Lanteigne, ekspert på Arktis og Kina ved Universitetet i Tromsø.
Han oppsummerer at det hele tiden har vært en dualitet å spore i Russlands forhold til Kina – og at ingenting tyder på at det kommer til å endre seg.
– Forholdet mellom de to landene har skutt fart, særlig etter sanksjonene i 2014. Men det er for tidlig å kalle det en allianse. Det er for mye nervøsitet og vaktsomhet på begge sider, oppsummerer han.
Mye arbeid
Én som kjenner på denne dualiteten, er lokalpolitiker Maksim Belov fra Det liberaldemokratiske partiet.
Han har noen minutter til Aftenposten mellom møter i den lokale dumaen. Belov brenner for at Murmansk, som har vært hjembyen til hans familie i fire generasjoner, skal utvikle seg.
På en kort spasertur gjennom byen avslører han at han synes det er et tungt arbeid. Murmansk fylke har gått fra å ha 1,2 millioner innbyggere i toppåret 1989 til under 750.000 i dag. Forfallet inne i byen er stort. Belov peker mot en forlatt kino med turkise vegger.
– Se på dette, vi har mye arbeid foran oss i denne byen, sier han.
– Drev oss inn i Kinas armer
Derfor kan det virke paradoksalt at Belov av alle er skeptisk til at utenlandske investorer kommer og igjen blåser liv i byen.
– Alle er velkommen hit, og vi setter pris på økt aktivitet. Men det må skje i ordnede former, sier politikeren.
Tidligere har han arbeidet som mellommann for utenlandske og russiske selskaper i nesten ti år.
– Før arbeidet jeg mye med norske selskaper. Nå er det nesten ingen igjen. Med Vestens sanksjoner drev dere oss inn i armene til kineserne, oppsummerer han.
Han setter ord på en ambivalens som finnes i det russiske samfunnet: Kineserne er ønsket, men på samme tid fryktet.
Vil beholde kontroll
Nå arbeider Belov for å sikre at russiske selskaper blir brukt i de store utbyggingsprosjektene i regionen. Han støtter også arbeidet med en lov som krever at utenlandske turistselskaper benytter seg av lokal infrastruktur og guider.
Han forteller samme historie som de fleste Aftenposten møter: Pågangen er så stor at det er vanskelig å få tak i flybilletter mellom Moskva og Murmansk, og at det ikke er uvanlig at på byens restauranter er 80 prosent av bordene tatt av turister.
– Kineserne kommer allerede med egne guider og egne busser. Hvis vi ikke gjør noe snart, vil de bygge egne hoteller og egne restauranter. Kineserne har plantet flagget sitt her, men vi må sørge for at Russland beholder kontrollen, oppsummerer Belov.
Helene Skjeggestad er Aftenpostens korrespondent i Russland.
Følg hverdagen i Moskva på Snapchat: Skjeggesnap
Flere artikler fra Norges nabo i øst:
