Verden

Derfor kan FBIs nye etterforskning av Hillary Clinton koste henne valgseiren

FLORIDA/OSLO (Aftenposten): Hillary Clintons forsprang på meningsmålingene krymper. Det kan føre til at epostsaken blir avgjørende.

Hillary Clinton lå an til valgseier, nå ser det ikke like opplagt ut.
  • Alf Ole Ask
    Journalist
  • Kjetil Hanssen
    Journalist

Da FBI-sjef James Comey fredag slapp bomben om de nye funnene av Hillary Clintons eposter, skapte det en ny dynamikk i valgkampen. Det er ikke kommet mange meningsmålinger som forteller hvordan velgerne reagerer.

Den eneste betydelige nasjonale målingen er ABC/Washington Post som ble offentliggjort søndag. Den gir Clinton en ledelse på 46 mot 45 prosent. Feilmarginen i målingen er tre prosentpoeng. Derfor konkluderer en ABC-analytiker med at valgdeltagelsen blir kritisk for resultatet.

Målingen viser at de som blir mest opphisset over de nye opplysningene, er de som alt har bestemt seg for å stemme på Trump. Det betyr at denne saken kan mobilisere Trumps velgere. Nesten 70 prosent av dem som sier de vil stemme på Hillary, bryr seg ikke om saken.

Stoler på Hillary

Miami-kvinnen Milagros Estrelle planlegger å stemme på Hillary Clinton, og den nye omdreiningen i epost-saken endrer ikke det. – Hun er uansett den beste kandidaten, sier hun til Aftenposten.

Milagros Estrelle demokratisk velger som ikke lar seg påvirke av epostsaken.

Barack Obama vant vippestaten Florida med under ett prosentpoeng i 2012. Trump og Clinton ligger omtrent likt på et gjennomsnitt av målingene den siste uken.

I partiet i delstaten tar man – i hvert fall tilsynelatende – den nye FBI-saken med ro.

Partiets senatskandidat, Patrick Murphy, sier til Aftenposten at saken ser ut til å bli mindre og mindre problematisk jo mer som kommer ut av fakta.

– Jeg vil stole på at Hillary Clinton har tilgang til atomkodene. Folk stoler ikke på at en Donald Trump kan ha det. Så jeg tror ikke dette får særlig innvirkning på resultatet, sier Murphy.

Folk har bestemt seg

Professor Michael Binder ved University of North Florida er enig, men begrunner det annerledes. Han mener folk allerede har gjort seg opp en mening om kandidatene, og at oppfatningen om at Clinton ikke er til å stole allerede har stor utbredelse. Han påpeker at over en tredjedel av velgerne i Florida allerede har stemt. I sin blogg hos avisen The Hill konkluderer han slik:

– Vil dette endre noen få stemmer? Muligens. Vil dette få noen flere til å sitte hjemme? Kanskje. Men vil dette endre retningen på valget og være den «oktoberoverraskelsen» vi snakker om noen tiår fra nå? Aldri i verden.

  • En gang var de politikkens superpar: Her er paret som kan ødelegge for Clinton.

Hvor går det usikre?

Det er omkring 10 prosent av velgerne som ikke har bestemt seg, men som sier at de trolig vil stemme. Av disse er det et flertall som fra før sier de heller i republikansk retning, ifølge ABC/Washington Post målingen. Dersom denne saken mobiliserer disse til å stemme, og de stemmer Trump, kan det avgjøre utfallet om det blir tett.

Hvorfor bommer meningsmålingene? Dette tema diskuterer TV2s meningsmålingsekspert Kjetil Løset, våre USA-utsendte Kjetil Hanssen og Kristoffer Rønneberg, programleder Alf Ole Ask.

Lytt til vår siste podkast i spilleren under, på SoundCloud, i Itunes eller fra vår RSS-strøm.

I en del svingstater er det færre usikre velgere. I tillegg har man i en del av disse statene blitt bombardert med Trump-propaganda om ikke minst Hillarys eposter. Dermed er det trolig mindre å hente her i denne saken for Trump, minner ABC om.

Mange forhåndsstemmer

Rett før helgen hadde mer enn 18 millioner amerikanere forhåndsstemt i 37 delstater, følge CNN. Dette er stemmer som ble avgitt før FBI-direktøren slapp fredagens bombe. CNNs analyse slår fast at i svingstatene har denne forhåndsstemmegivningen slått begge veier.

Her er CNNs liste over svingstater og forhåndsstemmene, laget i samarbeid med dataselskapet Catalist, som har spesialisert seg på å analysere forhåndstemmer.

Det at en person er registrert demokrat eller republikaner, betyr ikke at vedkommende stemmer på det partiet på valgdagen.

Forhåndsstemmer i vippestater

Arizona: Det er flere registrerte republikanere enn demokrater som har stemt. Men det er likevel færre enn i 2012, da var det 62.000 flere republikanere som hadde stemt, mot 34.000 i år. Hele to-tredjedeler av dem som stemte i 2012, stemte på forhånd.

Colorado: Her er det demokratene som leder med 27.000 stemmer, mens det i 2012 på dette tidspunktet var 19.000 flere republikanske stemmer. Det er de eldre som er ivrigst til å forhåndsstemme.

Georgia: 1 million har allerede stemt, opp 37 prosent fra samme tidsrom i 2012. I Georgia oppgir man ikke partitilhørighet når man registrerer seg for å stemme.

Florida: Republikanerne leder over demokratene i forhåndsstemmegivningen. Men ledelsen er synkende. Republikanerne ligger dårligere an nå enn i 2008, nesten 3 millioner har allerede stemt.

Iowa: Forhåndsstemmegivningen tok til i september. Republikanerne gjør det bedre enn tidligere år. For en uke siden hadde demokratene en ledelse på 16 prosent, nå er den nede i 10 prosent og det før epostskandalen.

Nevada: Her leder fortsatt demokratene med omkring 26.000 stemmer. Demokratene leder nå med 8,8 prosentpoeng, litt dårligere enn samme tidspunkt i 2012.

Nord-Carolina: Her leder fortsatt demokratene med 15 prosentpoeng. Dette er den minste ledelsen demokratene har hatt siden forhåndstemmegivingen tok til.

Ohio: Her leder republikanerne med 39.000 stemmer. Det er bedre enn hva partiet hadde i 2008. En tredjedel av velgerne stemte på forhånd i 2012. Det tallet vil trolig bli lavere nå, fordi delstatens republikanske flertall har redusert perioden en kan forhåndsstemme.



Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Hillary Clinton
  3. USA
  4. FBI
  5. Barack Obama