Kampene raser i Øst-Ukraina. Situasjonen «ekstremt akutt», advarer Zelenskyj.

Russland fortsetter angrep langs frontlinjene i Donetsk. Nå stålsetter ukrainerne seg mot en ny russisk offensiv.

Bakhmut er en haug med ruiner. Likevel fortsetter kampene rundt byen i Donetsk fylke, slik de har gjort i flere måneder.

Nå kommer det også nye meldinger om sammenstøt i Vuhledar, lenger sør.

– Det er kraftige kamper i Vuhledar, sier Serhij Tsjerevtaij, en talsperson for Ukrainas militære.

Det skriver Radio Free Europe (RFE).

Vuhledar er et knutepunkt i Donetsk fylke med viktig strategisk betydning.

– I flere måneder har Russlands militære forsøkt å vinne frem der, føyde han til.

I sin daglige tale natt til lørdag understreket Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, at situasjonen i Øst-Ukraina er alvorlig. Han understreket at Ukraina trenger flere våpen.

– Situasjonen er ekstremt akutt, sa Zelenskyj.

Forbereder offensiven

Ukraina forbereder seg på en ny kraftig russisk offensiv i de østlige fylkene Luhansk og Donetsk. Kamper i Zaporizjzja-fylke lenger vest for Donetsk kan være et forsøk på å svekke de ukrainske styrkene før denne offensiven, skriver tankesmia Institute for the Study of War.

Lederen for Ukrainas sikkerhetsråd, Oleksij Danilov, mener offensiven vil starte 24. februar. Det er årsdagen for den russiske invasjonen.

– Det er ingen hemmelighet at de forbereder en ny angrepsbølge 24. februar, sa Danilov til RFE.

Det har også russiske militære kilder og rådgivere sagt til Bloomberg.

– Vi må stoppe den ukrainske motoffensiven og stoppe Vestens forsøk på å beseire oss ved å få et militært overtak, sa den politiske rådgiveren Sergej Markov til det amerikanske nyhetsbyrået.

Markov har nære bånd til russiske myndigheter.

Men nær et år siden invasjonens start innrømmer Markov at Russland sliter.

– Det har utviklet seg til å bli en langtekkelig krig. Russland har ikke nok folk eller utstyr til å kjempe den, sa Markov.

Samtidig har kampene som har rast i Luhansk og Donetsk, også tært på Ukraina. Mange venter imidlertid at nyheten om at landet får stridsvogner fra vestlige allierte, kan snu krigslykken.

Får over 300 stridsvogner

Det var i midten av uken at det ble klart at Tyskland gir grønt lys for å sende tyske stridsvogner av typen Leopard 2 til Ukraina. Forbundskansler Olaf Scholz sa at Tyskland skal sende 14. Og minst like viktig: Tyskland vil ikke stoppe andre land fra å sende de tyskproduserte stridsvognene til Ukraina.

Norge, Finland, Spania og Polen er blant landene som har lovet å sende Leopard.

Også USA skal sende 31 Abrams-stridsvogner, mens Storbritannia allerede har lovet å sende stridsvognen Challenger.

– Pr. i dag har flere land bekreftet at de vil levere 321 stridsvogner til Ukraina.

Det sa Ukrainas ambassadør til Frankrike, Vadym Omeltsjenko, til den franske TV-kanalen BFM. Det skriver CNN.

Ukrainas ledere mener stridsvognene kan føre til et vendepunkt i krigen, som er blitt en stillingskrig. Da er stridsvogner gunstige. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan de vestlige stridsvognene måler seg med de russiske.

Det er foreløpig ikke kjent når de skal leveres. Men det kan bli fra mars eller april. I så fall vil det være etter at den varslede russiske storoffensiven har startet.

Nyheten om stridsvognene ble møtt med sinne fra det russiske regimet og anklager om at Vesten med dette trapper opp krigen. En ny bølge raketter ble også avfyrt mot Ukraina torsdag. De traff 35 bygninger i flere ukrainske fylker. 11 personer ble bekreftet drept i angrepene, skriver BBC.

I tillegg angrep Russland med iranskproduserte angrepsdroner. Angrepene første til nye strømbrudd. Rakettbølgen er én av mange som har vært rettet mot sivil infrastruktur i vinter.