Anklager Russland for å ty til «energiterrorisme»: – Viser at de er svekket

Det går mot vinter i krigsherjede Ukraina. Det kan gi de ukrainske styrkene en ny fordel på slagmarken, men føre til nye lidelser for sivilbefolkningen.

Dagliglivet går videre i Kyiv, til tross for strømbruddene. Her sitter folk på kafé torsdag.

Ukrainas hovedstad Kyiv ble mandag rammet av et omfattende missilangrep som slo ut store deler av vann- og strømforsyningen.

Myndighetene meldte dagen etter at tjenestene var tilbake, men valgte å stenge ned strømmen for en rekke husstander, for videre reparasjoner.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kaller de målrettede angrepene for «energiterrorisme».

– I kveld har rundt 4,5 millioner mennesker blitt midlertidig koblet fra strømnettet, sa president Zelensky i en tale torsdag kveld, gjengitt av BBC.

En mørklagt uavhengighetsplass i sentrym av Kyiv fotografert 26. oktober.

Zelenskyj mener russerne nå tyr til drastiske grep, fordi de ikke klarer å slå tilbake ukrainske styrker på slagmarken.

– Det faktum at Russland tyr til energiterrorisme viser at de er svekket, sa Zelenskyj i talen sin.

Fredag morgen skriver byens ordfører, Vitalij Klitsjko på Telegram at 450 000 strømkunder nok en gang står uten elektrisitet.

Kyiv har rundt tre millioner innbyggere.

Folk står i kø for å få drikkevann i sentrum av Mykolajiv 24. oktober. Siden midten av april har innbyggerne der hatt problemer med vanntilgangen.

– Vil gi enorme lidelser

Røde Kors slår alarm om de mange angrepene på den sivile infrastrukturen.

– Dette vil skape enorme lidelser blant sivilbefolkningen, spesielt nå som vinteren nærmer seg, sier Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors.

Røde Kors påpeker at mange millioner er uten strøm, noe som også begrenser tilgang til vann. Det gir igjen problemer for sentralvarmeanleggene, som er avhengig av vannforsyning.

– Allerede neste uke er det meldt minusgrader flere steder i Ukraina. Da vil enda flere mennesker komme til å slite med å holde på varmen og ha rent drikkevann. Angrep på sivil infrastruktur setter sivile liv i fare. Dette er uakseptabelt og et brudd på folkeretten, sier Tønnessen-Krokan.

En Kyiv-innbygger viser frem et solcellepanel som hun bruker for å sikre seg reservestrøm til leiligheten.

Ber om hjelp

Den ukrainske ambassaden i Oslo ber alle norske bedrifter som har generatorer, transformatorer og kabler, om å sende det til Ukraina sporenstreks.

– Angrepene har forårsaket strømbrudd, varme- og vannforsyningsforstyrrelser og forverret den allerede alvorlige humanitære situasjonen, skriver ambassaden i en e-post til Aftenposten.

Innbyggerne i Ukraina er uten strøm i minst 4 timer hver dag på grunn av den ødelagte infrastrukturen og følgelig mangel på strøm, forteller de videre.

Journalist Oleksiy Sorokin i The Kyiv Independent dokumenterer redaksjonslivet uten strøm på følgelig vis:

«Stadige strømbrudd i Kyiv gjør arbeidsmøtene veldig koselige. Jeg vet ikke hva Russland planlegger å oppnå med disse angrepene, men det fungerer tydeligvis ikke», skriver Sorokin i en Twitter-melding.

Ukrainske styrker kan bruke vinteren til å rykke frem på slagmarken, tror Ukraina-kjenner Tormod Heier. Her fra Bakhmut i Donetsk.

Ukrainerne vil ha størst fordel

Paradoksalt nok kan den samme vinterkulden som truer med å ta nye liv, hjelpe Ukraina på slagmarken.

– Slik situasjonen er nå, er det ukrainske soldater som vil ha størst fordel av vinteren, sier professor Tormod Heier ved Stabsskolen til NTB.

Han begrunner det dels med at det blir vanskeligere å føre krig, noe som favoriserer soldatene med sterkest vilje. Men også fordi slagmarken fysisk endrer seg.

– Kampene skjer i et grisgrendt jordbrukslandskap der åkrene og mange av vassdragene snart vil fryse. Dette gir de mekaniserte avdelingene med uthvilte soldater og god logistikk et større spillerom fordi angrepene kan skje langs flere ulike akser, sier Heier.

– Så lenge de russiske styrkene lider under manglende etterforsyning og interne samordningsproblemer, vil ukrainerne tjene mest på dette, legger han til.

Det har vært mye vann og gjørme i Ukraina i høst. Her fra Kamjanka i Kharkiv. Når vinteren kommer, fryser bakken - og det gjør det lettere å rykke frem med tungt militærutstyr.

Varsler flyktningkrise

Ukrainas statsminister Denys Sjmyhal advarte i oktober om at mangelen på strøm og varme kan utløse en massiv flyktningkrise i vinter.

I et intervju advarer han om konsekvensene av de omfattende russiske angrepene mot landets infrastruktur, som har ødelagt strømnett og vannforsyninger.

– Hvis det ikke finnes noe mer elektrisitet, ikke noe mer vann i Ukraina, så kan dette utløse en ny migrasjonstsunami, sier han i et intervju med Frankfurter Allgemeine Zeitung.

I likhet med Zelenskyj, anklager Sjmyhal Russland for å ville skape en humanitær krise i Ukraina, ved å angripe sivil infrastruktur. Ukrainerne skal utsettes for en kald vinter slik at mange fryser i hjel, mener han.