Krigen går inn i en ny fase. Vestlige jagerfly kan gi ukrainerne en viktig fordel.

– Vi må slå Russland ned fra himmelen, sier Ukrainas utenriksminister.

– Offensiven skal starte, lovet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj torsdag da han møtte Aftenposten og andre norske medier.

Gjennom vinteren har frontlinjene vært fastlåst. Endeløse kamper har stått om byen Bakhmut. Russerne har gravd forsvarsverk. Og verden har holdt pusten mens man har ventet på at ukrainerne vil forsøke å presse de russiske okkupantene tilbake, slik de gjorde i Kherson og Kharkiv i andre halvdel av fjoråret.

Nå er vist tiden snart inne. Russerne vil møte en «knyttneve av jern», sa Ukrainas forsvarsminister Oleksij Reznikov til journalister fredag. Det meldte Reuters.

– Så snart det er guds vilje, været tillater det og militære ledere tar en avgjørelse – skal vi sette i gang, sa Reznikov, og la til:

– Ukraina er i høyeste grad klar.

Men Ukraina savner fortsatt én viktig ting: jagerfly.

Venter på USA-ja

– Vi må slå Russland ned fra himmelen. Vi trenger F-16 fra våre allierte, sa Ukrainas utenriksminister Dmitrij Koluba nok en gang fredag da han møtte utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Dette var hennes tredje besøk til Ukraina.

– Vi trenger F-16 fra våre allierte, understreket Kuleba.

Jagerfly kan være viktigere i denne fasen av krigen, mener seniorforsker Gustav Gressel ved tankesmia European council of foreign relations (ECFR).

Årsaken er at Ukrainerne mangler luftforsvarssystemer som kan beskytte soldatene ved fronten, skriver han i en artikkel. De er i stedet plassert lenger inn i landet for å være ute av russernes rekkevidde og for å beskytte kritisk infrastruktur.

Etter å ha bygd forsvarsverk i månedsvis blir det tøffere å drive russerne tilbake, spår Gressel. Men ettersom F-16 er laget av USA, må amerikanerne også si ja til at ukrainerne får dem. Det har de foreløpig ikke gjort.

– I så måte er USA like avgjørende nå som Tyskland var i fjor når det gjaldt hovedstridsvogner, skriver Gressel.

USAs president Joe Biden har flere ganger avvist å gi Ukraina jagerfly. Og jagerflyene står ikke øverst på listen av våpen USA prioriterer å sende Ukraina. Det sa Celeste Wallander, statssekretær for internasjonal sikkerhet i USAs forsvarsdepartement, i en komitéhøring i Det hvite hus onsdag, skriver forsvarsnettstedet Air and Space Forces Magazine.

Ting tyder også på at Russlands president Vladimir Putin ikke er klart til å gi slipp på territoriene Russland har okkupert i Ukraina.

Putin: Del av Russland

Over et halvt år er gått siden Putin kunngjorde Russlands annektering av de østukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja. Russland kontrollerer ingen av dem helt.

Fredag gjentok Putin påstanden om at regionene egentlig tilhører Russland. Innbyggerne er russere, hevder han.

– Dette er våre historiske områder, sa Putin i en tale fredag, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

– Hva skiller disse områdene og disse menneskene fra andre deler av Russland og det russiske folket? Ingenting, understreket presidenten.

Putins påstand kom timer etter at russiske raketter nok en gang hadde smadret inn i mål flere steder i Ukraina.

Nye rakettangrep

I byen Uman ble minst 23 personer drept da en krysserrakett traff en boligblokk. Fire barn var blant de drept. Uman ligger sentralt i Ukraina, langt unna frontlinjene.

I Dnipro sør i landet ble en 31 år gammel kvinne og hennes to år gamle datter drept, ifølge guvernør Serhij Lysak. Fire andre ble såret.

Totalt ble det avfyrt 23 russiske raketter i morgentimene fredag. 21 av disse ble skutt ned, ifølge Valerij Zaluzjnyj, øverstkommanderende i det ukrainske forsvaret.

Dette var det første store russiske rakettangrepet på nesten to måneder, skriver Reuters.

– Målet med denne krigen er terror og ødeleggelsen av ukrainere, skrev Zelenskyj på Telegram.

Har fått nesten all Nato-støtte

Ukraina har nå fått nesten alle kampkjøretøyene de er lovet av Nato-landene. Det sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg torsdag.

Han mener ukrainerne er rustet til å ta tilbake okkuperte områder. Til sammen har de blant annet fått over 1500 pansrede militære kjøretøy, 230 stridsvogner og «enorme mengder ammunisjon», sa Stoltenberg.