Dette vet vi om gasslekkasjene fra gassledningene i Østersjøen

Gassen bobler ut i Østersjøen. Både EU og flere land peker på sabotasje som den sannsynlige årsaken.

Det danske forsvaret har publisert disse bildene som viser omfanget av den ene av gasslekkasjene.

Gass lekker ut av to gassledninger i Østersjøen. Myndighetene i flere land snakker om sabotasje og EU varsler kraftig respons.

Dette vet vi om gasslekkasjene nå:

1. Hva har skjedd?

Mandag kveld og tirsdag morgen ble det meldt om store gasslekkasjer i Østersjøen. Det skal være snakk om lekkasje på tre steder i gassrørledningene Nord Stream 1 og 2.

Ledningene går mellom Russland og Tyskland. Begge rørledningene var ute av drift som følge av beslutninger knyttet til Russlands angrep på Ukraina. Men begge inneholder likevel gass.

Det er altså oppdaget lekkasje på tre steder. To av lekkasjene er på Nord Stream 1, i Sveriges økonomiske sone, utenfor Simrishamn.

Den tredje lekkasjen er på Nord Stream 2, i Danmarks økonomiske sone, utenfor den danske øya Bornholm.

2. Når skjedde det?

Tirsdag meldte SVT at målestasjoner i både Sverige og Danmark registrerte store undervannseksplosjoner i samme område som gasslekkasjene på mandag.

Den første eksplosjonen ble registrert klokken 02.03 natt til mandag, og den andre kl. 19.04 mandag kveld.

Én av eksplosjonene ble målt til 2,3 og var dermed på nivå med et merkbart jordskjelv. Eksplosjonen ble registrert av hele 30 målestasjoner i Sør-Sverige.

En svensk seismolog ved Uppsala Universitet sier til SVT at en av eksplosjonen ved gassrørledningen trolig tilsvarte 100 kilo dynamitt.

3. Hva skyldes eksplosjonene?

Også den norske forskningsstiftelsen Norsar, som er spesialisert på seismologi og seismisk overvåking, registrerte eksplosjonene.

På sine nettsider skriver de at den andre eksplosjonen, som var den kraftigste, er estimert til å ha hatt en eksplosjonskraft på 700 kg. Det er i samme størrelsesorden som eksplosjonen under terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011.

Administrerende direktør i Norsar, Anne Strømmen Lycke, sier til VG at de er rimelig sikre på at det dreier seg om en bevisst handling.

– Det er en såpass stor eksplosjon at noen som vet hva de gjør har drevet med dette. Det kan ikke ha vært noe som bare skjedde.

SVT har intervjuet lektor i seismologi Björn Lund, som også sier at det er snakk om eksplosjoner.

– Det er ingen tvil om at dette er sprengninger eller eksplosjoner, sier han.

4. Kan det være sabotasje?

Det spekuleres nå rundt om gasslekkasjene skyldes sabotasje. Danmarks statsminister Mette Frederiksen uttalte på en pressekonferanse tirsdag kveld at «myndighetenes klare vurdering er at det er snakk om bevisste handlinger».

Også den polske statsministeren Mateusz Morawiecki sier at gasslekkasjene i rørledningene Nord Stream 1 og 2 skyldes sabotasje.

– Vi ser klart og tydelig at det var en sabotasjehandling, sier Morawiecki tirsdag.

Olje- og energiminister Terje Aasland går ikke like langt, men sier at det «er mye som tyder på» at det kan være sabotasje.

Både EU, svensk og dansk regjering har også tirsdag kveld gått ut og beskrevet lekkasjene som en konsekvens av «sabotasjehandlinger».

Svenske, danske og tyske myndigheter etterforsker saken.

5. Hvor farlig er lekkasjen?

Det svenske Sjöfartsverket har sendt ut advarsel til skip i området og ber dem holde seg minst 5 nautiske mil, tilsvarende drøye 9 kilometer, fra de tre lekkasjestedene.

For fly er det innført en sikkerhetshøyde på 1.000 meter. Dette påvirker ikke kommersiell flytrafikk.

Myndighetene advarer også mot eksplosiv gass i området rundt Nord Stream 2. I følge en svensk ekspert er gassen som nå lekker ut, svært brannfarlig. Det jobbes også med å kartlegge miljøkonsekvensene av lekkasjene.

Nord Stream 1 og 2 er bygget for å føre naturgass fra Russland til Europa. Begge gassledningene er ute av drift, også før lekkasjene. Det russiske gasselskapet Gazprom eier 51 prosent av Nord Stream 1. De stengte av gassforsyningen til Europa i slutten av august.

Nord Stream 2 var ferdig høsten 2021, men har ennå ikke blitt tatt i bruk på grunn av Russlands invasjon av Ukraina. Likevel inneholder begge rørene gass under trykk.

6. Hva skjer nå?

I etterkant av lekkasjene har det blitt satt inn flere sikkerhetstiltak. Det danske forsvaret har sendt fregatten Absalon til området utenfor øya Bornholm, hvor et av lekkasjepunktene befinner seg. Også den svenske kystvakten har sendt skip til for å overvåke gasslekkasjen i svensk økonomisk sone.

Svenske myndigheter sier nå at de vil undersøke gassledningene, men at dette arbeidet ikke vil bli satt i gang før ledningene er tømt for gass. Dette vil kunne ta 1–2 uker, melder Aftonbladet.