Det fører til jordskjelv og forurensning. Nå håper Storbritannia «fracking» kan redde dem fra energikrisen.

Britene forbød «fracking» i 2019 fordi de ikke visste nok om farene. Det har ikke endret seg.

Liz Truss på vei fra 10 Downing Street 8. september. Torsdagen var preget av dronningens død og en ny kunngjort løsning på energikrisen forårsaket av Ukraina-krigen.

Én hendelse overskygget alt annet på Liz Truss’ andre dag som statsminister. Dronning Elizabeths død. Dermed var det ikke alle som fikk med seg at Truss 8. september kunngjorde en kursendring for Storbritannia. «Fracking», som hadde vært forbudt siden 2019, skulle igjen tillates.

Allerede torsdag ble forbudet mot utvinning av skiferolje og -gass via «hydraulisk frakturering», som det egentlig heter, fjernet. Regjeringen vil også gi ut rundt 100 nye lisenser for å lete etter olje og gass utenfor kysten.

Årsaken er energikrisen forårsaket av Putins invasjon av Ukraina. Det skriver Storbritannias regjering i en pressemelding. I likhet med resten av verden, er Storbritannia hardt rammet av høye energipriser.

De er også blant en voksende gruppe land i Europa som nå tyr til energikilder som man egentlig har prøvd å bli kvitt.

Forurenser og fører til jordskjelv

Skifer er en steinsort som lages ved at sand og leire presses sammen i lag på lag. Inne i disse lagene kan det finnes både olje og gass. Dette kan man få tak i ved å bore brønner og deretter sprøyte vann, sand og kjemikalier inn berggrunnen. Trykket bygger seg opp. Til slutt sprenger det.

Frakturering er kontroversielt. Det kan forurense både grunnvannet og jorden. Klimagassutslippene er store. Det er «vesentlig risiko» for ulykker som eksplosjoner og utslipp av gass og kjemikalier, ifølge Store norske leksikon.

BBC nevner flere problemer:

  • Innsprøytningen av væske og masse kan føre til jordskjelv.
  • Oljen og gassen er fossile brennstoff som gir utslipp.
  • Det bruker enorme mengder vann.
Brønnhodet ved fraktureringsanlegget i Permian Basin i Texas i 2018. Fracking har bredt om seg i USA, men har ført til omfattende forurensning og flere ulykker.

Lære ved å gjøre

Frakturering ble forbudt i Storbritannia i 2019. Årsaken var at det var umulig å forutsi faren for jordskjelv.

Nylig ba regjeringen det Britiske geologiske instituttet (BGS) finne ut om det har vært noen utvikling i tiden siden. Er det kommet ny forskning på risikoen for jordskjelv knyttet til frakturering? Eller er det kommet ny teknologi som kan redusere faren?

Funnene ble presentert i en rapport torsdag. BGS sier blant annet:

  • At det er en «vitenskapelig utfordring» å forutse jordskjelv.
  • At man burde bruke en eksisterende teknikk som setter terskler for når det er for farlig å drive frakturering. Det er kjent som en «trafikklysmodell».

Likevel har myndighetene bestemt seg for å heve forbudet. Regjeringen mener man vil lære mer om faren ved frakturering ved å bruke det mer.

Ingen effekt i vinter

Det er blitt møtt med kritikk fra flere hold:

– Skifergass vil bare ha en reell effekt på Storbritannias tilgang til gass hvis man borer tusenvis av nye vellykkede brønner det neste tiåret.

Det sa professor og geolog Andrew Aplin ved Durham-universitet til nyhetsbyrået Reuters. Frakturering vil dermed ikke hjelpe Storbritannia gjennom vinteren, mener han.

Det er selskapet Cuadrilla som har satset mest på frakturering i Storbritannia. På grunn av problemene knyttet til jordskjelv, ble imidlertid ingen av de to brønnene deres ferdigtestet før forbudet trådte i kraft i 2019.

Mange av brønnene har støtt på problemer. Det skriver geologiprofessor Stuart Haszeldine ved Universitetet i Edinburgh i en artikkel publisert av vitenskapsnettstedet The Conversation.

I tillegg til å føre til jordskjelv, var det ofte ikke mye gass eller olje å finne, påpeker han.

Professoren legger til at mange briter er svært negative til frakturering. Regjeringen har imidlertid understreket at utvinning bare skal skje der det er lokal støtte for det.

Brenner titusener liter olje

Storbritannia er ikke det eneste landet som tyr til kontroversielle løsninger på energikrisen.

Hver time går 70.000 liter olje opp i røyk i Sverige. Det har det gjort siden starten av august. Da ble oljekraftverket i Karlshamn igjen satt i drift, meldte Aftonbladet.

I Tyskland blir nedlagte kullkraftverk igjen tatt i bruk.

Nå har Europa fått refs av Kina.

Hvite skyer velter opp fra kullkraftverket Uniper i Gelsenkirchen i Tyskland i november 2021. Tysklands bruk av kullkraftverk har fått Kina til å reagere.

– Klimapolitikken til noen europeiske land har hatt et tilbakeslag. Vi håper dette er midlertidig. Det sa lederen for Kinas klimaforhandlinger, Xie Zhenhua, til Tysklands spesialutsending for klima, Jennifer Morgan onsdag, meldte Reuters.

Men klimakrisen rammer ulikt. Og ikke alle taper. Det gjelder særlig Gulf-statene som Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater (UAE). Det skriver The Economist i en fersk analyse.

«Saudi-Arabia og UAE har reparert båndene sine til Europa og har følt seg mektige nok til å avvise USAs anmodning om å øke produksjonen,» skriver de. Analysen fortsetter:

«I et stadig mer politisert marked er Gulf-statenes rykte som transittland, fri for regler, et sterkt salgspunkt.»