Verden

Militante muslimer vil løsrive Kinas største region

ÜRÜMQI, XINJIANG (Aftenposten): Muslimske voldsmenn skaper terrorfrykt i den nordvestlige regionen Xinjiang og i resten av Kina. Og de er ikke helt uten støtte i sin desperate kamp for selvstendighet.

Bare de siste par ukene er 13 menn fra Xinjiang blitt henrettet, mens tre har fått sin dom og venter på giftsprøyten i dødscelle.
  • Jørgen Lohne
    Jørgen Lohne
    Aftenpostens korrespondent i Asia

— Jeg sympatiserer med dem som kalles terrorister! Jeg forstår hvorfor de sprenger bomber og dreper med kniv. Undertrykkelsen er nå så sterkat vi er mange som spør oss selv: Hva kan vi ellers gjøre? sier Muhammad.

Uiguren snakker med lav, rolig stemme, men jeg setter nesten min tyrkiske kaffe i halsen da han fremfører sitt skremmende budskap over bordet på en restaurant i Xinjiangs regionhovedstad Ürümqi.

Jørgen Lohne, Aftenpostens Asia-korrespondent er i Ürümqi, Xinjiang i Kina.

Ble en slik uttalelse til en utenlandsk journalist overhørt av politiet, ville det garantertføre til fengsel for denne velkledde, middels høye 30-åringen med kort skjegg.

Øst-Turkestan

— Uigurers sinne mot det kinesiske styret kommer fra deres tap av selvstendighet, manglende mulighet til åmestre og endre sin politiske skjebne, og følelsen av å bli overveldet av millioner av kinesiske innvandrere som truer deres eksistens som et historisk, suverent urfolk med flertall i sitt eget hjemland Øst-Turkestan, skrev Alim Seytoff, lederen for den USA-baserte menneskerettighetsorganisasjonen Uyghur Human Rights Project i en kronikk nylig.

Uiguriske separatist-talsmenn i eksil bruker konsekvent navnet Øst-Turkestan på Xinjiang, Kinas største region, noe Muhammad mener er helt berettiget.

Løsrivelse fra Kina og selvstendighet er nå et krav som stadig flere uigurer støtter, men i det skjulte, på grunn av risikoen, hevder han.

— Jeg kjenner vårt lands historie, og bevegelsen ETIM (Øst-Turkistans islamske bevegelse) har løsningen for våre problemer, sier Muhammad om organisasjonen som ikke bare Kina, men blant andre land også USA har på sin terrorliste. (se faktaramme)

Henrettelser

Gjennom restaurantvinduet kan vi se en militærenhet med automatrifler og hjelmer patruljere blant mennmed kalott og skjegg og kvinner som har håret dekket av hijab - skaut.

Politiet har avslørt mer en 30 terroristceller den siste måneden og regner med å rulle opp flere, opplyser sikkerhetsmyndighetene i Ürümqi.

Xinjiang erdet erklærte hovedmål for offensiven mot terrorisme som kinesiske sentralmyndigheter lanserte 23. mai, dagen etter det blodige angrepet mot et marked her, og sikkerhetstiltakene er merkbare.Myndighetene anklager ETIM, også kjent under navnet TIP (Turkistans islamske parti) for å stå bak bombeaksjonen mot markedet som krevde 43 mennesker livet og for å ha spredt død og ødeleggelse i Xinjiang og andre områder av Kina i en årrekke.

President Xi Jinping besøkte regionen nesten samtidig med ett av de tidligere angrepene og har lovet å slå ned terroristene med hard knyttneve.

Politiet har avslørt mer en 30 terroristceller den siste måneden og regner med å rulle opp flere, opplyser en talsmann for sikkerhetsmyndighetene her i Ürümqi. Det skal også være beslaglagt 264bomber og store mengder eksplosivt materiale, ifølge China Daily.

Bare de siste par ukene er 13 menn fra Xinjiang blitt henrettet, mens tre har fått sin dom og venter på giftsprøyten i dødscelle. Et langt større antall har fått fengselsstraff.

Engstelige

Myndighetenes vektlegging av sin egen suksess i antiterrorkampanjen blir stort slått opp i offisielle medier, men bidrar ikke nødvendigvis til å berolige befolkningen.

Bombeangrep og menneskeslakt med sigder eller lange kniver som ofte rammer politifolk, men i stor grad også tilfeldige sivile, synes å ha satt varig skrekk i mange.

Ingen jeg snakker med her, våger å la seg fotografere elleruttale seg under sine virkelige navn, og mange sier de er engsteligefor represalier enten fra myndigheter eller fra voldelige ekstremister

Ressurssterke voldsmenn

Ingen våger å la seg fotografere eller uttale seg under sine virkelige navn.

Myndighetene hevder at terrorangrepene utføres av fattige og ressurssvake uigurer som lar seg rekruttere av utenlandske grupperinger som ETIM via jihadi— budskap på internett og religiøse undergrunnsnettverk.De fleste uigurer jeg snakker med her i Ürümqi erklærer seg enige og sier at de ikke har noenforståelse for den politiske volden og dem som utfører den. Den intellektuelle aktivisten Muhammad har ikke uventet et annet syn:

— Det er bare propaganda at allegjerningsmennene er ressurssvake, selv om det er riktig av svært mange uigurer lever i dyp fattigdom. Men mange som utfører angrep, er velstående, velutdannede og reflekterte.

— Jeg tar avstand fra at de kalles terrorister. Gjerningsmennenes raseri skyldes ofte at de ikke kan få arbeid de er kvalifisert for, fordi etniske hankinesere alltid foretrekkes til gode stillinger. Andre fortviler over at de nektes visum og ikke kan forlate landet, bare fordi de er uigurer. For kanskje de fleste er det undertrykkelsen av vår religion, islam, som er utløsende årsak. Felles for alle som velger å bruke vold, er at de ikke lenger ser noen annen mulighet til å bekjempe uretten som begås mot uigurene, sier Muhammad, idet hans smarttelefon ringer.

Han svarer med den arabiske hilsen muslimer i hele verden benytter: As-salamu alaykum, før han fortsetter på uigurisk.

- Er du selv beredt til å benytte terrorisme i kampen for selvstendighet? spør jeg da han har avsluttet samtalen og signaliserer at det er tid for å bryte opp.

Muhammad drikker siste rest av sin tyrkiske kaffe og tar seg god tid med svaret. Så rister han på hodet og ser meg inn i øynene:

— Nei. Personlig ville jeg aldri kunne begå voldshandlinger.


Tar stor risiko som separatist

Uigur-aktivisten Muhammadforteller at han jevnlig møter venner som deler hans synspunkter på selvstendighet og løsrivelse fra Kina for å diskutere Xinjiangs fremtid.

— Er du ikke redd for at dere skal bli arrestert, anklaget for konspirasjon mot staten og planlegging av terrorisme, slik stemningen er nå?

Han trekker på skuldrene:

— Vi er forsiktige. Men vi er nødt til å engasjere oss mot undertrykkelsen og diskrimineringen. For øvrig: Hvis sentralregjeringen i Beijing bare sørget for full religionsfrihet og gjorde slutt på at hankinesere (Kinas etniske folkeflertall, red. anm.) får dominere som en økonomisk og politisk elite i regionen, ville knapt noen her ha snakket om opprør. Men regimet i Beijing strammer til istedenfor å komme oss i møte, sier Muhammad.

-Muezzinens kallelse gjaller jo over hustakene her fem ganger om dagen og jeg har sett store flokker av menn gå inn i moskeene for å be. Det må det da være religionsfrihet så det holder?

— Myndighetene fører streng kontroll med all religiøs aktivitet og legger betydelige begrensninger på oss. Besøk i moskeen er forbudt eller sterkt begrenset for offentlige ansatte og skoleelever, for eksempel. Vi har ingen reell frihet til å dyrke islam! hevder Muhammad.

Konstant frykt

-Vi er alle redde for nye terrorangrep, og vi snakker sammen om vår frykt hele tiden, hevder en kvinnesom ønsker å bli kalt Han Li, med en rynke i pannen som vitner om både sinne og bekymring.

Ramadan ble innledet i helgen og drosjesjåføren er redd for at terrorister med et forkvaklet tolkning av islam vil misbruke muslimenes hellige fastemåned til å rettferdiggjøre nye angrep.

Lørdag om en uke er det fem år siden det store uigur-opprøret i Ürumqi, da kamper mellom uigurer, hankinesere, militære og politi endte med minst 197 døde, 1721 sårede og mange arrestasjoner, og mange frykter at dette årsminnet kan anspore til nye angrep.

-Vi forstår ikke menneskene som utfører slike grusomme handlinger, og vi er alle imot det de gjør, sier en uigur jeg møter da han kommer ut fra en av byens moskeer fra ettermiddagsbønnen asr.

-Vi hater terroristene! fastslår drosjesjåfør Han Li, som tilhører Hui-minoriteten og selv er muslim:

– De regionale myndighetene i Xinjiang lyver for oss! De forteller ikke at det skjer nye angrep omtrent hver dag, sierhun mens hun rutinert styrergjennom tett trafikk mot markedet i Shayibake-distriktet der43 mennesker ble drept og nesten 100 såret den 22. mai. Det var dette angrepet som utløste Beijing— regjeringens pågående offensiv mot terrorisme. I månedene før var det skjedd blodige angrep blant annet på Urumqis jernbanestasjon, Kunming jernbanestasjon og Den himmelske freds plass.

Bare en liten seksjon av dette store utendørsmarkedet er nå åpent, i resten av gatene patruljerer politi og militære. Menn som ser ut som sivile spanere, spaserer langsomt rundt og følger alle andres bevegelser med vaktsomme blikk.