Verden

Russland vil ikke samarbeide med USA om atomsikkerhet

På et hemmelig møte i Moskva i desember fikk USA beskjeden. Russland vil ikke lenger ha amerikansk hjelp til å sikre lagrene av høyanriket uran og plutonium som kan brukes i atomvåpen.

Uran fra russiske atomvåpen sendes til USA for å brukes i atomkraftverk. Et konkret eksempel på det samarbeidet som Russland nå ikke vil ha mer av. Dette regnes som et konkret eksempel på å hindre spredning av materiale som kan brukes i bomber.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Atomsamarbeidet mellom USA og Russland hindrer at atombombemateriale kommer på avveie, og er blitt kalt det mest suksessfulle samarbeidet for ikke-spredning av atomvåpen etter den kalde krigens slutt.

Grunnen til at det avvikles er at Russland i dagens politiske situasjon med Ukraina-sanksjoner, ikke ønsker å samarbeide med USA om hvordan man skal håndtere de enorme lagrene av atomavfall og atomvåpenmateriale. Det er avisen Boston Globe som har fått dette bekreftet.

Det kommer ikke som noe sjokk at Russland sier nei til et videre samarbeid. Signalene om at sterke krefter i Russland har jobbet for det er det rapportert om tidligere.

Grunnen er at Russerne mener de ikke trenger USA til å passe på seg lenger og at de kan håndtere dette selv. Russiske myndigheter frykter også at dette gir USA for mye innsikt i russiske militære hemmeligheter.

Bellona bekymret

Bellonas daglige leder, atomfysiker Nils Bøhmer sier til Aftenposten at når dette programmet skrotes vil faren for spredning av atombombemateriale øke.

Daglig leder i Bellona og atomfysiker Nils Bøhmer mener det som nå skjer i Russland øker faren for spredning av materiale for å lage atomvåpen.

— Dette programmet bidrar til sikring. Når det forsvinner, vil de kontrollmekanismene som er etablert kunne forsvinne. Vi så dette nylig i Murmansk, der metalldetektorer ble koblet ut etter at amerikanerne forsvant, sier han.

Omfattende program

Det offisielle navnet på det russisk-amerikanske programmet som nå legges dødt er Cooperative Threat Reduction Program (CRT), men det ble også kalt Nunn-Lugar programmet. Oppkalt etter de to senatorene Sam Nunn og Richard Lugar som tidlig på 1990-tallet tok initiativ til et program for å sikre herreløse atomvåpen etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Dette ble senere utviklet til CRT. USA har brukt 2 milliarder dollar på dette arbeidet og ytterligere 100 millioner dollar var bevilget frem til 2018, skriver Boston Globe.

Men nå har Russerne slått fast at de ikke vil mer.

Mer å destruere

Bøhmer viser til at det i Russland fortsatt finnes store mengder anriket uran og plutonium som kan brukes til atomvåpen. I et så korrupt land som Russland øker faren for at dette skal komme på avveie når det ikke lenger er et slikt program.

Norge velkommen

Bellona-lederen sier at det ikke er tegn som tyder på at russerne vil avvikle samarbeidet med norske myndigheter og med Bellona. Dette samarbeidet retter seg mer mot å håndtere atomavfall. Her ser russerne at de trenger hjelp. Bellona skal sammen med russiske atommyndigheter ha et seminar til våren.

Så sent som i fjor høst, etter at Ukraina-sanksjonene var innført, ble det holdt møte på politisk nivå mellom Norge og Russland. Statssekretær Bård Glad Pedersen i UD ledet den norske delegasjonen til møtet i Murmansk.

Viktig for Norge

Sentrale tema på møtet var oppryddingen av atomavfall og brukt kjernebrensel i Andrejevbukta, varsling og beredskap ved atomulykker, og sikkerheten ved Kola og Leningrad kjernekraftverk.

— Atomsamarbeidet er svært viktig for Norge, og det bidrar til å øke sikkerheten på begge sider av grensen. Vi har ikke merker noen redusert interesse fra russerne sier statssekretæren til Aftenposten.

Norge er ikke en del av det amerikansk-russiske samarbeidsprogrammet. Men generelt sier Glad Pedersen at det er i Norges interesser at det er dialog og samarbeid om ikke-spredning og atomnedrustning med russerne.

Norge alene?

I løpet av de omkring 20 årene dette programmet har eksistert, har amerikanske eksperter hjulpet til med å ødelegge hundrevis av atomvåpen og atomdrevne ubåter, lønnet russiske arbeidstagere og drevet med opplæring, gjennomført sikkerhetstiltak ved en rekke atomanlegg over hele Russland og i det tidligere Sovjetunionen.

— Når dette programmet nå avskaffes er Norge faktisk ganske alene om å bidra til å hjelpe Russland med å håndtere mye av atomavfallet og atomvåpenmateriale, forklarer Bøhmer i Bellona.

Tidligere prosjekt i blant annet regi av G 8-landene er avviklet.

Les også:

Les også

  1. Putin lobber for å stanse EU-sanksjoner

  2. Rekordoppmøte på atomvåpenkonferanse

  3. Norge ble bondefanget med atomhjelp