Verden

Det tyske valget: Alle kjemper om denne usynlige minoritetens stemmer

BERLIN (Aftenposten): Mange russlands-tyskere reagerer på flyktningkrisen ved å stemme høyrepopulistisk. – De eldre er ofte dårlig integrert og tror på det de ser på russisk TV, sier Alexander Reiser.

Alexander Reiser er en av 2,4 millioner russlands-tyskere i Tyskland. Han driver kulturforeningen «Vision» i bydelen Marzahn-Hellersdorf. Målet er å bidra til bedre integrering. Foto: FOTO: INGRID BREKKE

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

«Putin har en virkelig stor trojansk hest i Tyskland», skrev nyhetsbyrået Bloomberg i en artikkel om den russisk-tyske minoriteten.

En så drøy påstand ville neppe blitt brukt i tyske medier. Men før høstens valg har oppmerksomheten vært uvanlig stor omkring denne ellers så usynlige gruppen på rundt 2,4 millioner mennesker. De kommer fra den tyske minoriteten i det tidligere Sovjetunionen, og flyttet «hjem» på nittitallet. I Tyskland kalles de «Russland-deutsche».

En årsak til oppmerksomheten er russlands-tyskerne er overrepresentert i det høyrepopulisiske partiet Alternative für Deutschland (AfD).

Takket Helmut Kohl for passet

Tidligere ble minoriteten regnet som trofaste konservative.

– De stemte CDU av takknemlighet til Helmut Kohl, han åpnet for at de kunne komme og bli tyske statsborgere, sier Alexander Reiser (55).

Han er selv russlandstysker, vokste opp i landsbyen Hoffnungstal i Omsk i Sibir, har vært sjømann og journalist i Vladivostok – før han flyttet til Tyskland i 1996. Nå driver han et kultursenter i bydelen Marzahn-Hellersdorf i Berlin, et område der 30.000 russlandstyskere bor.

Reiser forteller at den politiske stemningen blant russlandstyskerne har forandret seg dramatisk de siste årene. I all hovedsak skyldes det tre hendelser:

Ukraina-krisen: En konsekvens av Russlands annektering av Krim-halvøya har vært at alle tvinges til å ta stilling til om de støtter Putin eller ikke.

Flyktningkrisen: Mange føler at problemer de selv har ikke er tatt på alvor, mens flyktningene fra Syria blir tatt bedre imot.

Lisa-saken: Russlandstyskere over hele landet protesterte mot at tysk politi og medier skal ha feid under teppe at «Lisa» ble voldtatt av flyktninger. Saken viste seg å være falsk og ses som et eksempel på hvor sterk innflytelse russisk TV har.

En tredjedel stoler på russiske medier

En undersøkelse fra Boris Nemtsov-stiftelsen konkluderer med at bare 19 prosent stoler på vestlige medier, mens 30 prosent stoler på russiske medier. Nesten halvparten mener at Tyskland burde stenge grensene for flyktninger. Hver fjerde anser russiske verdier som unike.

– Jo eldre folk er, jo mer konservative er de, sier Alexander Reiser. Han ser et skarpt skille mellom dem som har vokst opp i Sovjetunionen og unge mennesker. – Blant dem som er over 50 år har mange integrert seg dårlig, ser mye russisk TV og velger konservativt eller nasjonalistisk, inkludert AfD.

  • Hun åpnet en liberal moské i Berlin og inviterte en homofil imam fra Paris. London neste?

Alexander Reiser foran rådhuset i Hellersdorf. Han har bodd i Tyskland siden 1996. Senere er både hans foreldre og fire søsken kommet etter – alle bor i samme bydel. Foto: FOTO: INGRID BREKKE

Reiser sier at eldre som ser mye russisk TV får angst av alt det negative som fortelles om Europa og Tyskland. – Jeg studerte selv journalistikk i Russland. For å forberede oss på militærtjenesten lærte vi hvordan propaganda skulle brukes mot fienden. Jeg ser de samme effektive teknikkene i russisk TV nå. Det handler om bilder og følelser, sier han og smiler: Tysk TV er kjedelig i sammenligning.

Deltar lite i politikk og organisasjonsliv

Reiser påpeker at selv om eldre russisk-tyskere har en hang til det konservative og patriotiske, er en sterkere trend at de unngår politikk. – Som en minoritet i Sovjetunionen levde de under trussel om represalier, de kunne ikke stikke seg ut. Mentaliteten ble å holde seg til familien og legge seg under radaren. Fortsatt deltar folk lite i organisasjonslivet og har lav valgdeltagelse, sier Reiser.

I Russland ble minoriteten betraktet som tyskere og altså et fremmedelement. Mange ble skuffet over at de her i Tyskland betraktes som russere. Årsaken til at de velger AfD er også det er det eneste partiet som har tatt denne minoritetens problemer på alvor, skriver Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung.

Oppslutningen om AfD og Lisa-saken har gjort sitt til at politikerne nå for alvor har fått øye på denne stort sett velintegrerte minoriteten. Ved valget til Forbundsdagen 24. september har flere partier russisk-tyske kandidater på listene sine, og de produserer også valgmateriell på russisk.

«Ikke stilltiende aksepter terrorisme», står det på denne plakaten Alternative für Deutschland sendte ut fra en egen russiskspråklig Twitter-konto:

– Økt politisk temperatur er av det gode

Dmitri Geidel (28) er en av sosialdemokratenes tre russlands-tyske kandidater til Forbundsdagen. – De to andre er yngre enn meg, smiler han. Geidel er enig i at unge russlands-tyskere stemmer som andre tyskere, men at de fortsatt er litt mindre aktive i organisasjonslivet. – Men dette forandrer seg nå, tror Geidel.

I hans øyne er den økte politiske temperaturen i minoriteten av det gode. – Nå snakker man om politikk i stedet for å være sovjetiske og skyve det under teppet, mener han.

Selv er han jurist ved Humboldt-universitetet og er oppvokst tospråklig med russisk mor og far fra DDR. Han har sittet i flere år i bydelsparlamentet i bydelen der han vokste opp: Marzahn-Hellersdorf – nettopp et område der det både bor mange russlandstyskere og AfD har høy oppslutning (23,6 prosent i forrige lokalvalg).

Men Geidel tror ikke AfD-stemmene først og fremst handler om etniske skillelinjer. AfD er kjent for å være et protestparti som mobiliserer godt – og Marzahn-Hellersdorf har mange velgere med lav inntekt og sosiale problemer. Dessuten er valgdeltagelsen svært lav.

Dmitri Geidel foran et typisk sosialrealistisk kunstverk som pryder blokkene i Marzahn i Berlin, det største og nyeste blokkområdet som ble bygget i kommunisttiden i Tyskland. Nå håper sosialdemokraten på en plass i Forbundsdagen. Foto: FOTO: INGRID BREKKE

– Er bakgrunnen din nyttig i valgkampen?

– Ja, nesten hver dag får jeg e-post fra russisk-tyskere som ønsker kontakt. Mange har aldri snakket med en politiker, og jeg merker hvor fjernt fra dem tysk politikk ofte er. Veldig spennende, synes Geidel – som sier det første målet hans alltid er å få folk til å stemme, enten de går til høyre eller venstre.

Også sosialdemokratene SPD har laget russiskspråklig valgmateriale i år. – Men jeg tror egentlig ikke det er så viktig. De som kontakter meg skjønner tysk, men de kan ofte ikke uttrykke seg like godt selv. Mange skammer seg også over aksenten sin. Med meg kan de snakke russisk.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Valget i Tyskland
  3. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Nye tyskere? Lager vi selv». For første gang siden 1957 blir et ytre høyre-parti valgt inn i Forbundsdagen.

  2. VERDEN

    Dette er metoden som trolig sikrer Merkel en fjerde valgseier

  3. KRONIKK

    En ny storkoalisjon mellom Merkel og SPD vil være godt for Europa og for EU. Det er ikke sikkert det er like bra for tysk innenrikspolitikk | Bjørn Tore Godal

  4. KOMMENTAR

    Tyske liberale vil komme Putin i møte | Frank Rossavik

  5. VERDEN

    For to år siden skal russere ha hacket Forbundsdagen. Nå frykter regjeringen at tyveriet vil påvirke valgkampen.

  6. VERDEN

    Beinhard maktkamp: En av disse kan bli Europas mektigste