Verden

Sosialistene og de konservative har styrt Frankrike i mange tiår. Nå snur 2 av 3 velgere dem ryggen.

FRÉJUS (Aftenposten): Et klart flertall av franske velgere sier de vil stemme frem kandidater som angriper de etablerte partiene. 77 dager før valget er det helt åpent hvem som blir ny president.

- Før var jeg medlem i det konservative partiet. Jeg trodde virkelig på Sarkozy og løftene hans da han vant valget i 2007, men så skjedde det absolutt ingenting. Det var utrolig skuffende, sier pensjonisten Alain Dubreuil (72). Øystein Kløvstad Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Jeg har vært medlem i mer enn ti år nå, og Marine Le Pen har aldri skuffet meg. Hun er den eneste som setter Frankrike først. Vi kan godt ta imot innvandrere, men først må vi hjelpe dem som bor her. Det er mange som lider, sier Alain Dubreuil (72).

Han møter Aftenposten på det lokale partikontoret til Nasjonal Front i byen Fréjus på den franske rivieraen. Stemningen er god. Det bys på et glass lokal rosévin til dem som kommer innom.

Partiet ytterst til høyre i fransk politikk har vind i seilene 77 dager før det franske presidentvalget.

Øystein K. Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Fréjus.

– Vi ser at patriotismen blomster igjen. Folk vil beskytte landet sitt og kulturen sin. Det er snakk om en retur til røttene våre, sier Christophe Chiocca, byråd med ansvar for turisme i Fréjus.

Dubreuil er enig.

– Patriotisme betyr at vi elsker landet vårt, men det betyr ikke at vi vil invadere naboene, som Hitler. Vi vil ha en økonomisk patriotisme, slik Trump foreslår i USA, og vi vil ha kontroll over grensene. I dag vet vi ikke hvem som kommer, hverken lovlig eller ulovlig, sier han.

  • Distriktene stemmer frem velgeropprøret i Europa og USA. Nå slår storbyene tilbake.

Gammelt system kneler

Det gamle franske partisystemet der sosialistene og det konservative partiet har dominert, er under sterkt press. På den ferskeste meningsmålingen, uført av IFOP, oppgir 65 prosent av de spurte at de ikke planlegger å stemme på kandidatene til de to tradisjonelle maktpartiene.

For også i sentrum av fransk politikk er det et jordskjelv på gang.

Den tidligere økonomiministeren Emmanuel Macron brøt ut av sosialistregjeringen i fjor og startet på egen hånd partiet «En Marche». Mannen som var ukjent for de fleste inntil han ble med i regjering i 2014, profilerer seg som en outsider som hverken tilhører høyre- eller venstresiden. Han har gått til angrep på et partisystem han mener «har sluttet å ta vare på dem det skulle beskytte» og som «eksisterer for seg selv, mer interessert i egen overlevelse enn landets interesser».

Emmanuel Macron har gode dager på meningsmålingene, men eksperter etterlyser politikerens politiske program. Michel Spingler / TT / NTB Scanpix

Frankrike har hatt sentrumsorienterte presidenter før – den forrige var Valéry Giscard d'Estaing som satt fra 1974 til 1981. Han hadde imidlertid sikret seg støtte fra det mer konservative gaullistpartiet.

Dersom Macron skulle klare å vinne, vil det være første gang i historien at en kandidat blir president uten å ha et etablert partiapparat i ryggen gjennom valgkampen.

– Den etablerte sannheten basert på erfaringer fra de siste tiårene, er at Macron ikke kan vinne i Frankrikes system. Det er basert på en konfrontasjon mellom to politiske fløyer som følger en venstre-høyre-akse. Men så er spørsmålet om etablerte sannheter fortsatt gjelder, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Macron har trukket større og større folkemengder på sine arrangementer. På de siste målingene har han omtrent like stor oppslutning som de konservatives François Fillon.

Fillon var inntil nylig den klare favoritten i presidentvalget, men sliter nå på grunn av anklager om misbruk av offentlige midler. Beskyldningene går blant annet ut på at han har lønnet sin kone med rundt 8 millioner kroner i offentlige midler, uten at hun har utført noe reelt arbeid for mannen. Også barna er trukket inn i saken, som er under etterforskning av fransk politi.

– Vi trenger noe helt nytt

Samtidig er venstresiden i Frankrike dypt splittet. Sosialistpartiet angripes av ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon, som brøt ut og startet sin egen bevegelse i 2009. Og mannen som vant det interne ledervalget i sosialistpartiet i januar, Benoît Hamon, står selv langt ute til venstre i partiet. Dermed sliter han med å tekkes moderate velgere i sentrum.

Flere profiler i sosialistpartiet har allerede gått ut og støttet Macron over Hamon.

– Hele det franske partisystemet er gått ut på dato. Vi trenger noe helt nytt, men Nasjonal Front er ikke løsningen, sier Cedrick (48), en restauranteier i Fréjus.

- Før pleide det å være et valg mellom to personer: Han eller han. Nå er alt så uoversiktlig. Marine Le Pen jakter velgere på ytre venstre. Det er noe rart som foregår, sier Cedrick. Øystein Langberg

Han er fortsatt i tenkeboksen på hvem han vil stemme på, men vurderer Macron.

– Jeg vil ikke stemme for ekstreme kandidater på noen side, og Fillon virker ikke som en god person. Hamon er morsom, men det han foreslår er en utopi, sier Cedrick.

Han etterlyser imidlertid flere detaljer om hva Macron vil. På partikontoret til Nasjonal Front har de allerede angrepsretorikken mot Macron klar.

– Han hevder at han representerer noe nytt – at han hverken tilhører venstresiden eller høyresiden. Men for meg virker det som om han hører til begge steder. Den eneste som tilbyr noe reelt nytt er Marine Len Pen, sier Dubreuil.

Skandaler gjør utfallet av vårens presidentvalg i Frankrike uforutsigbart. Europakorrespondent Øystein K. Langberg, Frankrike-ekspert Vibeke Knoop Rachline og utenriksmedarbeider Alf Ole Ask analyserer situasjonen. Hør sendingen i spilleren under eller på SoundCloud, i iTunes eller fra vår RSS-strøm.

Trekker Fillon seg?

I det franske presidentvalget går de to kandidatene med flest stemmer videre til en andre valgomgang. Ferske meningsmålinger viser at denne avgjørende valgomgangen for første gang kan bli avholdt uten at noen av de etablerte partienes kandidater er representert.

Det politiske analyseselskapet Eurasia Group setter nå en Macron-seier i mai som det mest sannsynlige scenarioet, men de understreker at det er knyttet stor usikkerhet til hva som vil skje videre i valgkampen, blant annet til om Fillon vil trekke seg og hvem som tar over for ham.

Selv om det kan se ut som de to etablerte maktpartiene i fransk politikk er i ferd med å gå i oppløsning nå, kan mye endre seg frem mot valget, understreker Orban.

– Macron har bedre muligheter enn dem som har forsøkt å vinne fra sentrum før ham, men det er usikkert om han vil klare å overvinne det robuste topartisystemet. Det er først når han legger frem sitt program at de andre vil begynne å skyte på ham, sier han.

Hva skjer hvis Trump-bølgen også tar Europa? Aftenpostens arrangerer utenrikskveld, og du kan møte opprørsvelgerne som endrer Europa og USA. Les mer arrangementet på vår Facebook-side.

Kjøp billett til her: https://aftenposten.hoopla.no/sales/2199927605

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Marine Le Pen
  3. Politikk
  4. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Først stjal han presidentjobben fra de etablerte partiene. Nå kan de bli knust for godt.

  2. VERDEN

    Le Pen og Macron videre. Valgresultatet er et jordskjelv for det politiske systemet.

  3. KOMMENTAR

    Åpenheten slo tilbake for franske storpartier | Frank Rossavik

  4. VERDEN

    I dag velges sosialistenes presidentkandidat: Disse to kjemper om et politisk konkursbo i Frankrike

  5. LEDER

    «Et valg som burde være enkelt for de franske velgerne»

  6. VERDEN

    Sosialistene flykter fra egen presidentkandidat