Verden

Joe Biden skulle bygge bro, men kløften blir dypere

Joe Bidens våknet raskt fra drømmen om forsoning og tverrpolitiske løsninger. Det første året ble vanskelig, de neste kan bli verre.

President Joe Biden på vei inn i flyet Air Force One mandag 17. januar, med kurs mot Washington.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

– La oss lytte til hverandre. Høre hverandre. Se hverandre. Politikk må ikke være en ildstorm som ødelegger alt den farer over. Ikke all uenighet må utløse en total krig.

Da Joe Biden holdt sin tiltredelsestale 20. januar i fjor, var det med løfte om en ny start etter fire år med Donald Trump.

Gjennom et langt liv som senator, var Joe Biden en typisk sentrumspolitiker som jaktet på kompromisser. Mange håpet at han ville ta med seg disse egenskapene inn i Det hvite hus.

Polarisering i politikken

Da Joe Biden ble valgt inn i senatet i 1972, var det vanlig at folkevalgte stemte på kryss og tvers av partigrensene. De siste årene er det blitt en sjeldenhet.

For Biden er det største problemet partifellen senator Joe Manchin fra West Virginia. Han kommer fra en av USAs mest konservative delstater. For å bli valgt må han ta hensyn til velgerne, og de ønsker ikke typisk demokratisk politikk med høyere skatter og en sterk føderal stat.

Presidentens problem blir større av at venstresiden i hans eget parti ikke vil være med på kompromisser.

Joe Manchin stikker kjepper i Bidens hjul.

Amerikanske byggeklosser

Med Senatet delt på midten, med 50 fra hver blokk, kan visepresidentens stemme avgjøre. I høst har Manchin gjort det klart at han vil bryte med partilinjen i to av Bidens viktigste saker.

Et av demokratenes prestisjeprosjekter er «Build Back Better», en enorm satsing på infrastruktur. Biden gikk friskt ut med et ønske om 3500 milliarder dollar. I Representantenes hus ble det enighet om en pakke på 1750 milliarder. Før jul sa Manchin et klart nei. Men Biden har ikke gitt opp.

Det andre lovforslaget Manchin stritter imot, er demokratenes forsøk på å stanse delstatenes lover som kan begrense valgdeltagelsen. I kjølvannet av Donald Trumps grunnløse påstander om at valget ble stjålet, har en rekke delstater vedtatt lover som gjør det vanskeligere å få avlagt stemme. Kritikere hevder at de særlig rammer minoriteter.

Les også

Han kalles Kongressens mektigste mann. Nå blir han hudflettet av Bidens folk.

Krig og pandemi

Joe Biden kom tilsynelatende godt i gang. På meningsmålingene lå han høyt over forgjengeren. 55 prosent likte ham. Siden har populariteten sunket i rykk og napp. Den fikk en kraftig knekk i august, etter USAs kaotiske retrett fra Afghanistan.

Nå sier bare 42 prosent at de liker presidenten sin. Han nærmer seg Donald Trumps nivå etter et år i Det ovale kontor.

Dagen før Biden ble tatt i ed nådde USA en dyster milepæl. 400.000 tusen amerikanere var døde av covid.

Under Donald Trump ble pandemien politikk på en måte man ikke har sett i andre land. Å bruke munnbind eller ta vaksine ble en politisk identitetsmarkør.

Biden kom godt i gang med en utbetaling på 1400 dollar til svært mange amerikanere. Det var en populær hjelp for familier som led økonomisk under pandemien.

På nasjonaldagen, 4. juli, erklærte presidenten at pandemien var over. Det stemte åpenbart ikke. Nå har det dødd like mange av pandemien under Biden, som det gjorde i Trumps periode.

Kø av problemer

Når amerikanere vurderer presidenten sin, er økonomi og egen lommebok en viktig målestokk.

Etter et år spriker inntrykket av Bidens innsats. For dem som gikk inn i 2021 uten jobb, er tallene gode. Han arvet en arbeidsledighet på 6,4 prosent. Nå har den sunket til 3,9 prosent.

De gode nyhetene kommer i skyggen av inflasjonen. Den er nå på 7 prosent, det høyeste tallet på nesten 40 år. Vanlige velgere kjenner det godt når de fyller tanken på bilen eller betaler for seg i matbutikken.

Med en gang Biden ble tatt i ed, økte tilstrømningen av ulovlige innvandrere over grensen fra Mexico. Håpet om en vennligere mottagelse lokket fattige latinamerikanere. Men grensevaktene meldte om fire ganger flere hendelser i Bidens ti første måneder, sammenlignet med de ti siste i Trumps periode.

Kan bli verre

I november er det mellomvalg. Hele Representantenes hus står på valg, det samme gjør en tredjedel av Senatet.

Det skal svært mye til for at Det demokratiske partiet beholder flertallet i begge kamre. Muligheten er stor for at de mister kontrollen i begge. Da blir presidentens neste to år enda vanskeligere.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Joe Biden