Verden

Kan krigen i Ukraina ødelegge FN? «Tilstanden er kritisk».

NEW YORK/OSLO (Aftenposten): Norges FN-ambassadør Mona Juul erkjenner at det er tøffe tak i Sikkerhetsrådet for tiden, men avviser at FN er dyp krise.

Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia har brukt vetoretten for å stanse vedtak om Ukraina. Vesten anklager ham for å drive med propaganda.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    USA-korrespondent
  • Gunnar Kagge
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Siden invasjonen av Ukraina har FNs sikkerhetsråd vært handlingslammet.

Alle forsøk på å vedta resolusjoner som kritiserer Russland eller legger press på Vladimir Putin, er blitt effektivt blokkert. Vetoretten gjør at russerne kan stanse ethvert forslag de ikke liker.

Samtidig har Russland brukt møtene til det FN-diplomater på bakrommet omtaler som «rene propagandashow». Blant annet har landet spredt udokumenterte påstander om at Ukraina utvikler biologiske våpen med støtte fra USA.

På den måten har russerne blottlagt FN-systemets svakheter for all verden.

Et offer i krigen

«FN er enda et offer i Ukrainas krig», skriver Richard Gowan fra organisasjonen International Crisis Group i en artikkel i magasinet Foreign Affairs.

FN-eksperten slår fast at «tilstanden er kritisk» og at organisasjonen kanskje aldri vil komme seg på bena igjen.

En trussel mot FN er at invasjonen av Ukraina vil forsure stemningen i så sterk grad at samarbeid også på andre områder, blir umulig.

Gowan peker på at samarbeidet mellom USA, Kina og Russland var vanskelig allerede før Ukraina, og at det har lammet Sikkerhetsrådets evne til å handle.

– I fjor sørget Beijing og Moskva for at FNs svar på kuppet i Myanmar og krigen i Etiopia ikke ble mer enn bekymringserklæringer, skriver Gowan.

Misfornøyd Zelenskyj

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har også klaget over at FN fremstår som tannløst.

– Hverken FN eller FNs sikkerhetsråd har fungert. Vi trenger reformer, sa han onsdag.

Zelenskyj ønsker seg internasjonale organisasjoner «som faktisk kan stoppe invasjoner» før de finner sted.

Norges FN-ambassadør Mona Juul erkjenner at FNs sikkerhetsråd står i en «veldig spesiell situasjon».

– En av Sikkerhetsrådets vetomakter har gått til angrep på et naboland og brutt fundamentalt med folkeretten og FN-pakten, sier hun.

Norge er valgt inn som medlem av Sikkerhetsrådet for to år, og ved møtebordet i New York har Juul sete rett ved siden av Russland.

– Det er noe uverdig over å misbruke denne talerstolen til å komme med propaganda som helt åpenbart ikke er basert på fakta, sier hun til Aftenposten.

Ord med betydning

Juul er ikke enig i at hele FN står i en eksistensiell krise. Hun peker på at organisasjonens fredsbevarende styrker er på plass i en rekke konfliktområder i verden, og at landene i Sikkerhetsrådet foreløpig har vist at de kan bli enige om resolusjoner som ikke angår Ukraina direkte. Nylig vedtok Sikkerhetsrådet blant annet å fornye FNs mandat i Afghanistan.

Juul viser også til at Sikkerhetsrådet vedtok å innkalle FNs hovedforsamling til et ekstraordinært krisemøte tidligere denne måneden. Denne typen prosedyrespørsmål kan Russland ikke legge ned veto mot.

I generalforsamlingen stemte 141 land for en resolusjon som fordømmer Russland i sterke ordelag. Kun fem land stemte imot, mens 35 stilte seg avstående.

Selv om vedtaket først og fremst er symbolsk, så har det en verdi, mener ambassadøren. Det samme har muntlige fordømmelser av Russland i Sikkerhetsrådet og krav om reelle forhandlinger fremfor krig.

– Ord betyr selvfølgelig noe. Ingen land i verden ønsker å få en massiv fordømmelse mot seg. Vi ser at Russland har et veldig sterkt behov for å forsøke å rettferdiggjøre det de gjør. Å bli isolert på denne måten, er ingen behagelig situasjon å være i.

FN-ambassadør Mona Juul mener Norge bruker plassen i Sikkerhetsrådet godt. – Vi er blant landene som gjentatte ganger tydeligst har fordømt invasjonen og bruddet på folkeretten som Russland nå begår, sier hun.

Må ha realistiske forventninger

Også norske forskere advarer mot å avskrive FN og Sikkerhetsrådet – til tross for institusjonenes svakheter.

– Jeg tror mange har for store forventninger til hva Sikkerhetsrådet kan oppnå, sier seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Det er en møteplass, stormaktene kommer sammen. Sammenligner vi med FNs forgjenger, Folkeforbundet, ser vi at stormaktene ikke hadde samme interesse for hva som foregikk der, sier han.

Direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt er enig.

– Det er en grunn til at FN har overlevd, sier han.

Neumann sier at FN ikke ville fungert i det hele tatt dersom organisasjonen ikke reflekterte maktforholdene i verden. Noen land er rett og slett viktigere enn andre.

Les også

Nå slår haukene tilbake. Har Putin ødelagt «Amerika først»?

På scenen og på bakrommet

Forsvarerne av FN-systemet legger vekt på at man ikke bare må dømme organisasjonen etter det som skjer i plenumssalen og i Sikkerhetsrådet.

Schia er antropolog og har gjort feltarbeid i Sikkerhetsrådet. Han sier at det blir feil å bare se hva som skjer ved det store, hesteskoformede møtebordet.

– Rett ved siden av den store salen er det et mindre møterom, med plass til bare ambassadørene. Av og til trekker de inn der for å snakke sammen. Derfra lekker det ikke ut hva som sies, og det føres ikke referater, sier han.

Mens de åpne møtene kan virke som et teater, er det på bakrommet og i korridorene man kan håpe at partene forsøker å finne kompromisser.

Reform er nesten umulig

Gjennom snart 80 år har FN diskutert endringer i systemet, men så snart noen foreslår å gjøre noe med vetoretten, legges det ned veto.

Neumann sier at det er et av FNs største problemer. Etter annen verdenskrig ga de store seiersherrene seg selv vetorett.

– I dag virker det meningsløst at Frankrike, og ikke EU, sitter i Sikkerhetsrådet med vetomakt. Og Storbritannia burde byttet plass med India, sier han.

FN-ambassadør Juul understreker at Norge er en pådriver i den pågående prosessen om av reform av Sikkerhetsrådet.

– Det som har skjedd i forbindelse med krigen i Ukraina, er bare nok et sterkt bevis på at vi trenger reformer, sier Juul, og peker blant annet på at land i Afrika fortjener sterkere representasjon.

FN-ekspert Gowan har imidlertid liten tro på at de nødvendige endringene vil komme.

– Snarere enn å presse frem dramatiske reformer, er det mye mer sannsynlig at krigen i Ukraina vil akselerere den allerede pågående nedgangen i FNs rolle internasjonalt når det gjelder fred og sikkerhet, skriver han.


Få med deg den ukentlige podkasten Aftenpodden USA. Den har egen feed i Itunes og Spotify. Søk og abonner på «Aftenpodden USA» der du hører på pod.