Stoltenberg om russisk militærøvelse: Et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet

Russland startet torsdag en ti dager lang militærøvelse med Hviterussland. USA omtaler øvelsen som en opptrapping av Ukraina-konflikten, og Natos generalsekretær med det er «et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet».

Dette bildet, som er publisert av det russiske forsvarsdepartementet, viser S-400-missilsystemer som er utplassert under øvelsen i Brest-regionen i Hviterussland torsdag.

Torsdag innledet Russland en stor militærøvelse i samarbeid med Hviterussland. Øvelsen skal foregå langs Hviterusslands grense mot Ukraina.

Soldatene skal blant annet øve seg på å forsterke deler av den hviterussiske grensen for å hindre leveringer av våpen og ammunisjon, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

Russiske styrker har vært i Hviterussland siden starten av februar. De to landene har ikke opplyst hvor mange som deltar i øvelsen, men USA har sagt at Russland hadde planer om å sende 30.000 soldater til ulike deler av landet.

Kreml har lovet å trekke styrkene tilbake når øvelsene er avsluttet.

– Mest omfattende mengden siden slutten av den kalde krigen

Også Frankrike fordømmer militærøvelsen, som de mener er en «svært voldelig gest».

– Det er et økende antall svært omfattende øvelser på grensen mot Ukraina. Det er en svært voldelig gest som bekymrer oss, sier utenriksminister Jean-Yves Le Drian til France Inter radio.

Russlands utplassering av styrker for militærøvelse i Hviterussland og ved Ukrainas grense utgjør et «farlig øyeblikk» for Europas sikkerhet, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg møtte Storbritannias statsminister Boris Johnson torsdag.

– Vi følger nøye med på Russlands utplassering av soldater i Hviterussland, som er den mest omfattende mengden siden slutten av den kalde krigen, sier Nato-sjef Jens Stoltenberg under en felles pressekonferanse med Storbritannias statsminister Boris Johnson torsdag.

Også den britiske statsministeren uttrykte bekymring for situasjonen og kom med nye advarsler mot Russland.

– Når Berlinmuren falt, gjorde det europeiske folket det klart at de ønsket frihet, og at deres sikkerhet skulle sikres i fellesskap. Nå må vi stå imot, og vi må unngå å vende tilbake til en tid hvor enkeltlands skjebner ble bestemt ovenifra av én supermakt, sa Johnson.

Et satellittbilde viser soldater og materiell nær Yelsk i Hviterussland, fredag 4. februar. Russland har flyttet soldater til Hviterussland for å delta i militærøvelser torsdag.

– Dette er et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet. Antallet russiske soldater stiger. Varslingstiden for et mulig angrep går ned, sier Stoltenberg.

I tillegg til øvelsene i Hviterussland, har Russland varslet at de vil drive med omfattende marineøvelser i farvannet rundt Krim-halvøya i Ukraina, som Russland har okkupert i strid med folkeretten siden 2014. Dette vil hindre ukrainsk trafikk i store områder tett på landets kystlinje.

Ukrainsk militær sier i en uttalelse torsdag at Russland fortsatt øker det militære nærværet på Svartehavet ved Krim-halvøya. Forsvarsministeren i Ukraina ber nå storsamfunnet om å reagere mot Russland ved å nekte russiske skip å legge til havn rundt om i verden og dermed lamme eksportindustrien.

Det skal være praktisk talt umulig å skipe varer på grunn av det russiske nærværet, ifølge ministeren.

Bekymret

Vestlige land har de siste månedene fryktet at Russland planlegger en invasjon av nabolandet Ukraina. Årsaken er at russerne har mobilisert store militærstyrker og omfattende mengder militærmateriell til områder tett på Ukrainas grense. Det er anslått at det nå kan dreie seg om rundt 130.000 soldater.

Russland har gjentatt ganger avvist at de planlegger noen større militæroperasjon.

Storbritannias utenriksminister Liz Truss var i Moskva torsdag, for å møte sin russiske kollega Sergej Lavrov. Truss advarer Russland om «massive konsekvenser» i form av sanksjoner hvis de angriper Ukraina.

Udiplomatisk, svarer Russland.

– Ideologiske innganger, ultimatum, trusler – det leder ingensteds, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov før møtet med Truss i Moskva torsdag.

Storbritannias utenriksminister Liz Truss møtte sin russiske kollega Sergej Lavrov torsdag.

Også fra ukrainsk side er reaksjonene vært negative. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj omtaler torsdag øvelsene i Hviterussland for «psykologisk press».

– Risikoen er reell og har vært det siden 2014. Spørsmålet er graden av risiko og hvordan vi svarer på den, sier Zelenskyj.

Ukraina har iverksatt sine egne militærøvelser, som skal speile dem som finner sted på andre siden av grensen, men Kiev har sagt lite om dem i frykt for å øke spenningen i regionen. Ifølge Zelenskyj har Ukraina «nok styrker til å forsvare landet vårt».

Grenseøvelser

Russlands forsvarsdepartement sier i en uttalelse at øvelsen skal foregå frem til 20. februar. Landene skal øve seg på å «slå tilbake aggresjon utenfra».

Les også

Kommer Russland til å invadere Ukraina? Her er tre mulige scenarioer

Soldatene skal blant annet øve seg på å forsterke deler av den hviterussiske grensen for å hindre leveringer av våpen og ammunisjon, ifølge uttalelsen.

Kreml har lovet å trekke styrkene tilbake når øvelsene er avsluttet.

Russiske styrker har vært i landet siden starten av februar. De to landene har ikke opplyst hvor mange som deltar i øvelsen, men USA har sagt at Russland hadde planer om å sende 30.000 soldater til ulike deler av Hviterussland.

Ingen eskalering

Til tross for vestlig bekymring virker Ukraina-situasjonen å ha roet seg litt etter en rekke møter og samtaler den siste tiden.

– Situasjonen forblir spent, men er under kontroll. Den diplomatiske innsatsen for å dempe spenningsnivået fortsetter, sa Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba onsdag.

Uttalelsen kom etter at Frankrikes president Emmanuel Macron tidligere denne uken reiste til Moskva for å snakke med president Vladimir Putin. Han reiste deretter til Ukraina for å møte president Zelenskyj.

Møtene er blitt betegnet som positive, og Macron mener at en videre eskalering av den spente situasjonen er utelukket.

Tonen er også mer optimistisk i Kreml, der talsmann Dmitrij Peskov sa til pressen onsdag at «det er positive signaler om at en løsning av Ukraina-krisen bare kan baseres på å oppfylle Minsk-avtalen».