Fredag ble hun hyllet i Oslo. Når hun reiser hjem, risikerer hun 100 år i fengsel.
Hvor farlig er det å være journalist på Filippinene? To dager før Maria Ressa mottok fredsprisen, ble en av hennes tidligere kolleger skutt og drept.
– La oss stå imot presset, sa Maria Ressa med et smil så bredt at det gjorde det mulig å øyne et slags håp.
Oslo rådhus pleier å være tettpakket med stivpyntede mennesker når Nobels fredspris skal deles ut. I år var det pandemiglissent i salen, med 200 mennesker plassert i trygg avstand fra hverandre på marmor- og kalksteinsgulvet.
Blant dem kongeparet, statsministeren, representanter for samfunnseliten og en rekke journalister fra land der de utsetter seg selv for stor risiko på grunn av jobben de gjør.
Og det var akkurat dette presset Ressa snakket om i talen. Det gjorde også russiske Dmitrij Muratov, som hun deler prisen med.
I stadig større grad, verden over, blir journalister truet, forfulgt, arrestert, banket opp og drept.
Gikk i strupen på teknologiselskapene
Men presset kommer ikke bare fra autoritære regimer. Ressa snakket også om presset fra teknologiselskapene som bidrar til å spre og forsterke falske nyheter slik at det blir vanskelig å skille fakta fra løgn.
– Uten fakta, ingen sannhet. Uten sannhet, ingen tillit. Uten tillit, ingen delt virkelighet, intet demokrati, sa Ressa.
Selv har hun stått imot presset i en årrekke. Spesielt etter at Rodrigo Duterte ble president på Filippinene i 2016.
– Det at du er journalist, betyr ikke at du ikke kan bli drept dersom du er en drittsekk. Ytringsfriheten hjelper deg ikke dersom du har gjort noe galt, sa han.
Siden den gang er 22 journalister blitt drept på Filippinene.
Den hittil siste ble tatt av dage onsdag denne uken.
Så ikke hvem som skjøt
Klokken var seks på ettermiddagen i den filippinske byen Calbayog da luften ble flerret opp av et kraftig smell.
Jess Malabanan satt foran TV-en i den vesle butikken han drev sammen med kona Mila. Hun hørte smellet.
– Men det var mørkt, og jeg så ikke hvem som skjøt, sier hun til avisen Manila Standard.
Ektemannen ble truffet i hodet og døde umiddelbart, følge Manny Mogato. Han er en tidligere kollega fra nyhetsbyrået Reuters. I et Facebook-innlegg skriver han at han har snakket med Malabanas kone.
– Jess hjalp Reuters mye da vi skrev sakene om krigen mot narkotika, som vi vant Pulitzerprisen for i 2018, skriver Mogato.
– Jeg vil at journalister skal dø gamle
Maria Ressa trakk frem Malabanan – også hun er en tidligere kollega – i talen sin i Oslo rådhus på fredag.
Og ikke bare ham.
– Jeg minnes den brutale lemlestingen av Jamal Khashoggi, drapet på Daphne Caruana Galizia på Malta, Luz Mely Reyes i Venezuela, Roman Protasevitsj i Hviterussland (hvor flyet bokstavelig talt ble kapret slik at han kunne bli arrestert), Jimmy Lai som vansmekter i et fengsel i Hongkong, Sonny Swe som etter å ha sluppet ut av fengsel etter over syv år startet et nytt nyhetsbyrå, og nå er tvunget til å flykte fra Myanmar, sa Ressa.
Også Dmitrij Muratov, som Ressa deler årets fredspris med, brukte store deler av talen sin til å hylle journalister som har ofret friheten eller livet i kampen for fakta, frihet og sannhet.
– Vi er motgiften mot tyranni, sa sjefredaktøren for den uavhengige avisen Novaja Gazeta og oppfordret salen til å hedre falne kolleger med ett minutts stillhet.
– Jeg vil at journalister skal dø gamle, la han til.
Det er det stadig flere som ikke gjør. I 2020 ble 66 journalister drept. Det var en klar økning fra året før, ifølge journalistorganisasjonen IFJ.
Teknologi for å fremme fakta
Også antallet journalister i fengsel er på vei oppover. Antallet er nå 293, ifølge en fersk rapport fra Komiteen for å beskytte journalister (CPJ). Verst i klassen er Kina, der minst 50 journalister sitter bak lås og slå.
Maria Ressa kan også havne bak murene. Dersom hun blir dømt i alle sakene der hun er tiltalt, risikerer hun til sammen 100 års fengsel.
Men det dystre bildet til tross: Ressa valgte også å snakke om løsninger i sin Nobel-tale. Om faktabasert journalistikk, sterkere vern for journalister, om nye måter å finansiere uavhengige medier på, spesielt i fattige land.
Hun snakket om å bruke ny teknologi til å fremme fakta, ikke løgner.
– Det vil være bedre for oss fordi ledestjernen ikke kun vil være profitt, men fakta, sannhet og tillit, sa hun.
Til slutt snakket Maria Ressa om håp.
– Se for dere verden slik den burde være. En verden med fred, tillit og empati, som bringer frem det beste i oss. La oss nå gå ut og gjøre dette. La oss stå imot presset. Sammen.
