Belgias konge er lei seg, men ba ikke om unnskyldning for skrekk-regimet i Kongo

Kongen hadde med seg en maske til Kongo. Og snart skal Kongo få en drept statsministers tann. Men en unnskyldning fikk de ikke.

Kongos president Felix Tshisekedi er vert for den belgiske kongen.

Å be om unnskyldning for historiske ugjerninger er ikke lett. Det har statsoverhoder vist gang på gang.

Sist ut er Belgias kong Philippe, eller Filip som de nederlandsktalende undersåttene hans kaller ham. For første gang etter at han ble belgisk konge i 2013, besøker han Den demokratiske republikken Kongo.

Fra 1885 var dette den belgiske kongens personlige koloni. Selv i en tid der franskmenn, briter og tyskere utbyttet sine afrikanske kolonier, var livet i den belgiske kolonien usedvanlig brutalt.

Ikke direkte unnskyldning

– Kolonistyret som sådan bygget på utnyttelse og overherredømme. Styret var preget av ulikhet, i seg selv er det ikke mulig å forsvare, preget av paternalisme, diskriminering og rasisme. Det la grunnlaget for ... ydmykelse, sa Philippe.

Noen direkte unnskyldning var det ikke, men han la vekt på at han er lei seg for det som skjedde.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bildet fra 1904 viser en misjonær med tre kongolesere. De viser frem hendene fra to menn, Lingomo og Bolenge, som ble drept av soldater som voktet en gummiplantasje i «Fristaten Kongo». Massetvangsarbeid ble brukt for å hente ut gummi fra jungelen til det europeiske markedet. Kong Leopold IIs private hær brukte svært voldelige metoder, som drap, lemlestelse, voldtekt og landsbybrenning, for å tvinge befolkningen til å arbeide hardere.

Det han ikke sa

Den kongolesiske historikeren Idesbald Goddeeris var ikke spesielt imponert. Han sier til belgiske medier at det er viktig å legge merke til det kongen ikke sa.

– Kolonitidens vold snakket han ikke om. Han tidde også om den enorme pengestrømmen og gevinsten som ble skapt i Kongo.

The Financial Times trekker samme konklusjon og skriver:

«Talen hans i Kinshasa nådde ikke opp som en formell unnskyldning for tiår med brutalt styre, da millioner av mennesker ble brukt som slaver og drept».

Historikeren Goddeeris sier at «man kan ikke begynne på et nytt kapittel uten å fullt ut akseptere fortiden.»

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Den grusomme historien

Da europeiske stormakter konkurrerte om kolonier i Afrika, klarte Belgias kong Leopold II å sikre seg «Fristaten Kongo». Området er 76 ganger større enn Belgia. Det spesielle med denne kolonien var at det ble kongens personlige koloni, ikke statens.

Han hevdet at «Fristaten» skulle bli en viktig brikke i kampen mot slaveri og utnyttelse av urbefolkningen.

Men kongen var ute etter å tjene maksimalt på elfenben og naturgummi.

Koloniherrene påla innbyggerne produksjonskvoter. De som ikke nådde målet, ble utsatt for grusomme straffer. Lemlestelser og henrettelser var vanlige.

Beregninger tyder på at befolkningen ble nær halvert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Patrice Lumumba var for sovjetvennlig. Derfor sørget vestlig etterretning for å velte ham.

Statsminister i svovelsyre

Kong Leopolds styre var så brutalt at selv andre kolonimakter reagerte. Derfor måtte etter hvert den belgiske staten overta. Forholdene ble litt bedre for befolkningen.

Da kolonitiden gikk mot slutten etter annen verdenskrig, ble også den belgiske kolonien avviklet.

Belgierne mislikte at den radikale Patrice Lumumba ble statsminister etter frigjøringen i 1960. De delte amerikansk og britisk etterretnings mistanke om at han var sovjetvennlig.

Lumumba satt som statsminister i litt over to måneder før han ble styrtet i et kupp.

Med god hjelp fra den tidligere kolonimakten ble han drept. Belgiske politifolk delte opp liket med motorsag, før de kastet det i en beholder med svovelsyre.

Før han døde innrømmet politisjefen Gerard Soete at ikke hele liket ble oppløst i syre. Han beholdt blant annet en tann med gullfylling.

Da Lumumbas datter hørte dette, krevde hun å få alle levninger utlevert. Håpet er å begrave faren i kongolesisk jord.

Det har vært en lang rettslig protest. Ikke alt var avklart før kongens besøk.

Men i løpet av sommeren er det godt håp om begravelse.

Etter mange års debatt har belgierne begynt å fjerne minner om Leopold II. Det skjøt fart etter Black lives matter-bevegelsen. Denne bysten av kong Leopold II ble fjernet fra en park i Ghent i Belgia 30. juni 2020.

Gamle masker

Like utenfor Brussel ligger Det kongelige Afrikamuseet. Her er en av verdens største samlinger med historiske gjenstander fra Kongo. Mesteparten ble tatt fra landet under kolonitiden.

Om ikke kongen hadde med seg Lumumbas tann, kom han i alle fall med en «Kakuungu maske». Det er snakk om et gammelt kunstverk som nå lånes ut til Kongos nasjonalmuseum på ubestemt tid.

Som en del av oppgjøret etter kolonitiden har belgiske myndigheter startet arbeidet med å sende tilbake stjålne gjenstander.

Kong Philippe hadde med seg en antikk maske.