Verden

Verneplikt og milliardinvesteringer skal redde svenskenes kriserammede forsvar

Frykten for et mer aggressivt Russland gjør at svenskene gjeninnfører verneplikten, bare syv år etter at forsvaret ble helprofesjonelt. Tiltakene er langt fra nok, mener pensjonert generalmajor.

Svenske ingeniørsoldater under en øvelse på Gotland i fjor. Det svenske forsvaret mangler flere tusen soldater og nå gjeninnføres verneplikten for å løse bemanningskrisen. Bezav Mahmod / Försvarsmakten

  • Tarjei Kramviken
  • Thomas Olsen
    Journalist

Fra i sommer vil 13.000 unge menn og kvinner bli innkalt til sesjon i Sverige, meldte SVT tidlig torsdag.

Rundt 4.000 vil deretter tas ut for å «göra lumpen» de neste to årene.

Det blir i så fall første gang siden 2010 at vernepliktige soldater trekker i kongens klær i Sverige.

Manglet 7 500 soldater

Siden svenskene gikk over til et vervet forsvar har de ikke klart å rekruttere nok helprofesjonelle soldater. I fjor manglet Försvarsmakten 7 500 soldater, marinegaster og befal, ifølge Dagens Nyheter.

– Det er veldige hull i forsvaret, og de viktigste er personell og øvelser. Uten folk, kan man ikke øve, sier Karlis Neretnieks til Aftenposten.

Han er tidligere generalmajor, sjef for Försvarshögskolan, og en respektert stemme i den svenske forsvarsdebatten.

  • Den svenske regjeringen gjeninnfører verneplikt fra og med i sommer

Karlis Neretnieks mener det svenske forsvaret er langt fra så sterkt som det bør være for et land som ikke er med i NATO og dermed må planlegge for å klare seg selv om det blir angrepet. Privat

Lærer av Norge

Den svenske regjeringen kommer torsdag til å gjeninnføre verneplikt fra og med i sommer. Dette er noe både et utvalg, de politiske partiene og forsvaret selv ønsker.

Modellen som er foreslått, er inspirert av den som Norge har hatt etter at verneplikten i praksis ble frivillig på slutten av 2000-tallet.

– Det blir nesten en kopi. Dere tar ut et par tusen av de beste og spør om de er interessert, sier Neretnieks.

De nye soldatene blir de neste årene møtt med nytt utstyr til milliarder av kroner. Men fortsatt vil «Försvarsmakten» være milevis unna tidligere storhet.

Nordiske land har i dag veldig forskjellige løsninger:

  • Norge: Innførte likestilt verneplikt sommeren 2013. Første fulle kvinnelige kull kommer inn sommeren 2016. 7000–8000 fullfører førstegangstjeneste.
  • Danmark: Har verneplikt. Men i 2012 fullførte under 5000 danske ungdommer førstegangstjeneste. I dag er tjenesten på kun fire måneder, med mulighet for å søke seg videre i Forsvaret.
  • Sverige: Med 153 mot 150 stemmer avviklet Riksdagen verneplikten i juni 2010. Forsvaret har siden vært basert på frivillighet og yrkessoldater. Endres fra i sommer.
  • Finland: Har verneplikt. Førstegangstjenesten varierer fra seks til 12 måneder. I 2012 gjennomførte 22.000 førstegangstjeneste. Island: Har aldri hatt verneplikt.

En svensk «Stridsvagn 122», den svenske versjonen av tyske Leopard 2, under en øvelse på Gotland i fjor. De neste åtte årene skal 88 slike stridsvogner, åtte bergepansere og 262 stormpanservogner (CV90) renoveres til en kostnad på rundt 2,4 milliarder svenske kroner. Bezav Mahmod / Försvarsmakten

«Enukesforsvaret»

Utviklingen i det svenske forsvaret har lignet mye på den i Norge. Fra starten av 90-tallet ble svenskenes invasjonsforsvar, med store reservestyrker og mobiliseringslagre, avskaffet.

– Etter den kalde krigen la Sverige ned sin mulighet til nasjonalt forsvar. Det ble avskaffet i den allmenne optimisten at den evige freden hadde brutt ut i Europa, sier Neretnieks. Han mener utviklingen da gikk altfor langt.

I likhet med Norge har det svenske forsvaret i mange år vært mer rettet mot operasjoner i utlandet. Her besøker kong Carl Gustav svenske ISAF-soldater i Mazar-e Sharif i Afghanistan i 2011. Atte Lonkari / Det finske forsvaret / NTB scanpix

– Kan forsvare landet i en uke

Svenske soldater skulle i hovedsak brukes i internasjonale operasjoner, som den nå snart 15 år lange innsats i Afghanistan. Dermed forvitret det hjemme.

– Vi kan forsvare oss mot et angrep mot et begrenset mål i omtrent en uke på egen hånd, var daværende forsvarssjef Sverker Göransons omstridte beskrivelse av forsvaret i 2012.

Ifølge tall fra det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI senket svenskene forsvarsutgiftene fra 2,6 prosent av brutto nasjonalprodukt i 1988 til bare 1,1 prosent i 2015.

Göranson høstet så mye pepper for sine varslinger om et svekket forsvar at han en lang periode var sykmeldt.

Russland skremmer svenskene

Men de siste årene har forsvarsdebatten igjen gått varm i Sverige. En storstilt utredning av fremtidens forsvar er på trappene.

I 2014 tok forsvarsminister Peter Hultqvist til orde for å endre det militære systemet og gjeninnføre verneplikten.

– Den svenske politiske ledelsen har endret oppfatningen av den militære sikkerhetssituasjonen etter Ukraina-krisen i 2014. Det russerne har gjort siden, har ikke dempet uroen, sier førsteamanuensis Tomas Ries ved Försvarshögskolan.

Tomas Ries er førsteamanuensis i strategi og sikkerhetspolitikk ved Försvarshögskolan i Stockholm. Rickard Kilström / Försvarshögskolan

Ubåtjakt og russiske Sverige-øvelser

I Østersjøen har rutefly vært på kollisjonskurs med russiske militærfly. Gripen-kampfly må stadig på vingene for å avskjære russiske fly, og de har blant annet observert at russerne har øvd på bombetokt mot Sverige.

Aller mest oppmerksomhet fikk den mye omtalte ubåtjakten i skjærgården utenfor Stockholm i 2014. Myndigheter sa da at Sverige var «utsatt for en grov krenkelse fra en fremmed makt».

Det svært avanserte russiske luftvernsystemet S-400 har ifølge produsenten en rekkevidde på 250 kilometer. Enkelte vestlige kilder tror det kan skyte ned fly som er opp mot 400 kilometer unna. Her under en parade på Den røde plass i Moskva. Pavel Golovkin / AP / NTB scanpix

Enorme anskaffelser, men stort etterslep

I tillegg til verneplikten skal det svenske forsvaret også bruke minst 65 milliarder svenske kroner på nytt og avansert utstyr for forsvaret, viser en oversikt Aftonbladet har laget.

35 milliarder investeres i den nyeste versjonen av jagerflyet JAS 39 Gripen. 8,2 milliarder går til to nye ubåter og mellom 10 og 20 milliarder til nytt luftvern.

– I praksis betyr dette bare at vi bremser nedgangen i forsvarsevnen. I dag har vi 90 Gripen. De nye flyene vil det bare kjøpes 60 av, sier Neretnieks.

– Ingen politiske partier er forberedt på å diskutere hva et tilstrekkelig forsvar koster. Det ville blitt så dyrt at det er politisk ubekvemt, sier han.

Svenskene skal bruke kjøpe to nye ubåter for tilsammen 8,2 milliarder svenske kroner. Den nye typen, som foreløpig bare er kjent som Saab A26, skal bli enda mer stillegående enn dagens Gotland-klasse. Her er HMS «Gotland» på øvelse utenfor Bergen i 2015. Marit Hommedal / NTB scanpix

Folk vil ha folkeforsvar

Det er dyp støtte i det svenske folket for forslaget om å gjeninnføre verneplikten, viser en undersøkelse utført av Novus. 68 prosent mener det er en god idé, skriver Aftonbladet. Bare 16 prosent er mot.

Tilbake på Gotland

Både Ries og Neretnieks sier at ingen frykter en invasjon av Sverige, men begge peker på at forsvaret av Gotland er Sveriges største utfordring. Øya ligger strategisk til midt i Østersjøen.

– Om russerne føler seg truet i Østersjøen eller invaderer ett av de baltiske landene, må de stenge området rundt. Da kan de plassere luftvernsystem på Gotland, sier Ries.

Russlands toppmoderne luftvern kan da i praksis kontrollere hele Østersjøen og hindret NATO-fly å komme Estland, Litauen eller Latvia til unnsetning.

Svenske soldater er tilbake på Gotland etter mange år da det bare var heimevernssoldater på den strategisk viktige øya. I dag er det en rotasjonsordning som gjør at det er 150 mekaniserte infanterisoldater på øya til enhver tid. I tillegg er det forhåndslagret 14 stridsvogner som skal være klare til bruk hvis det flys inn besetninger fra fastlandet. TT / NTB scanpix

Frykter russisk «lån» av øya i en Baltikum-operasjon

Derfor har Sverige nå sendt en roterende styrke på om lag 150 soldater som skal sikre permanent tilstedeværelse på øya. Neretnieks frykter at russerne vil «låne» Gotland eller en del av Sør-Sverige hvis de skal gjøre noe som provoserer i Baltikum.

– Man burde heve terskelen så mye at de tvinges til å avse store styrker for å ta Gotland, sier Neretnieks, som helst vil ha minst 1500 svenske soldater på øya der han en gang var brigadesjef.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forsvaret
  2. Sverige
  3. Forsvarspolitikk
  4. Russland

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Noen heimevernssoldater var eneste forsvar på den svenske øya. Så ble den plutselig viktig igjen.

  2. KOMMENTAR

    Er Norden på vei mot et felles forsvar?

  3. NORGE

    Her legger Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island ny felles forsvarsstrategi

  4. VERDEN

    Samtidig som naboskapet feires, kommer Putins mann med krass kritikk av Norge. Forsvarsekspert gir ham rett.

  5. KRONIKK

    Norden, et felles operasjonsområde

  6. NORGE

    Pengesluket F-35 er bare ett av Luftforsvarets problemer